Læringsutbytte

MÅL FOR STUDIET

Gjennom studiet i sosialpedagogikk skal studentene skaffe seg kunnskap om og få innsikt i holdninger som trengs for å kunne samarbeide og ta ansvar for medmennesker. Av den grunn settes pedagogikken inn i en bred sosial og sosiologisk sammenheng.

Sosialpedagogikk dreier seg derfor ikke bare om kunnskapsoverføring og oppdragelse i snever forstand, men også om sosiale prosesser med sikte på personlig og samfunns­messig utvikling. Det er naturlig å legge vekt på mellommenneskelige situasjoner og prosesser - f.eks. gruppearbeid, samarbeid, kommunikasjon og konfliktløsing - slik samfunnsutviklingen er i dag. Behovet for selvinnsikt og forståelse av sosiale relasjoner mellom mennesker vokser i dagens samfunn, og derfor er sosialpedagogiske problemstil­lin­ger aktuelle i mange livs- og yrkessituasjoner.

Studiet i sosialpedagogikk skal ta opp sentrale verdispørsmål der menneskeverd, likeverd og personlig integritet står sentralt. For at studentene skal kunne foreta selv­stendige og kritiske vurderinger i relasjon til disse verdispørsmålene, vil det være et ledende prinsipp at teori og praktiske erfaringer, så langt det er mulig, skal integreres.

Dette kan skje gjennom valg av arbeidsmåter og praktiske aktiviteter der studentenes egne erfaringer utnyttes, og ved at studiet trekker inn faglig innsikt og erfaring fra andre personer, instanser og institusjoner utenfor studiemiljøet. Det avgjørende her er at valg av lære- og arbeidsstoff leder direkte inn i konkrete sosialpedagogiske oppgaver.

På den måten vil studiet i sosialpedagogikk bl.a. hjelpe studentene til:

• forståelse av samspillet mellom individ-, gruppe-, samfunn og av faktorer som virker inn på oppvektsvilkår og mellommenneskelige forhold.
• selvinnsikt og forståelse av sosiale forhold mellom mennesker som arbeider med å løse felles oppgaver.
• å kunne samarbeide og lede i et deltakerperspektiv.
• å utvikle egne holdninger og forutsetninger for samarbeid, samspill og ledelse.
• å kunne ta initiativ til og ta del i tiltak som kan forebygge sosiale og personlige problemer i hjem, barnehage, skole, fritid og arbeidsliv.
• kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen de sosialpedagogiske problemområder.

Innhold

Modul 1:

1. Institusjonerog organisasjoner

2. Valgfrie fagemner

Modul 2:

3. Samfunn og kultur

4. Prosjektarbeid/utviklingsarbeid

Disse hovedemnene griper delvis i hverandre, og studiet av et hovedemne må sees i sammenheng med andre emner. Andre halvårsenhet gir anledning til fordypning i temaer som i noen grad har vært behandlet i første halvårsenhet, samtidig som det er anledning til å ta opp nye temaer og emneområder.

Under hvert hovedemne er det satt opp delemner som konkretiserer faginnholdet i hovedemnene. Stikkordene må betraktes som ide-samlinger, slik at studentene ikke kan regne med å få utdypet alt gjennom forelesninger og kjernepensum

.

Hovedemne 1: Institusjoner og organisasjoner

Det norske samfunnet er et sosialt system bygd opp med et nettverk av institusjoner og organisasjoner. Mange av disse har mye å si for livsutfoldelsen til et menneske. De setter grenser og gir forutsetninger for utfoldelse og vekst.

Kompetansemål:

Studenten skal

• kartlegge og analysere institusjoner som på særlig måte griper inn i mellommenneskelige forhold.

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for ulike hjelpeinstitusjoner i et sosialpedagogisk perpektiv
• Kunne redegjøre for ulike hjelpetjenester i skole og barnehage
• Kunne redegjøre for ulike frivillige eller offentlige tiltak/tilbud for barn og ungdom
• Kunne redegjøre for ulike muligheter arbeidslivet er som sosialpedagogisk ressurs
• Kunne redegjøre for hvordan ledelse og deltaking er en ressurs i sosialpedagogisk arbeid

Institusjoner.

Stikkord: Helseinstitusjoner som sosialpedagogisk hjelpeapparat. Det sosiale hjelpeapparat. Institusjoner for funksjonshemmede barn og unge.

Hjelpetjenester i skole og barnehage.

Stikkord: Behovet for hjelpetjenester. Læreren som rådgiver/sosiallærer. Organisering av den sosialpedagogiske tjenesten i skolen. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i skole og barnehage.

Organisasjonstilknytning.

Stikkord: Organisasjoner for barn og ungdom. Tilbud til uorganisert ungdom. Fritidstilbud. Offentlige og frivillige tiltak.

Arbeidslivet som sosialpedagogisk ressurs.

Stikkord: Utdanning og yrke, yrkesveiledning. Alternativ opplæring. Arbeidsplass/arbeidsmiljø som ressurs. Arbeid og mennesker.

Ledelse og deltaking.

Stikkord: Ledelse, kommunikasjon og organisasjonsutvikling. Deltaking som ledd i styrings­prosessen. Personalutvikling gjennom ledelse og deltaking.

Hovedemne 2:

Valgfritt fagemne

Det er naturlig at studenter som er kommet et stykke på vei i det sosialpedagogiske studiet, sammen med faglærerne/faglig ledelse, velger ut sentrale emner som de vil arbeide med i studiet, gjerne i tilknytning til sosialpedagogisk praksis eller i tilknytning til årsoppgaven. Arbeidsomfanget "valgfritt fagemne" skal tilsvare omtrent like mye som hvert av de andre hovedemnene og danne grunnlag for vurdering på lik linje med dem. Videre skal "valgfritt fagemne" settes opp med samme planstruktur som de andre hovedemner, med hovedemne, delemner og stikkord.

Kompetansemål:

Studenten skal

• reflektere, vurdere og lage en plan for temaet de ønsker å jobbe med
• analysere trekk ved temaet som gir en bedre innsikt i det sosialpedagogiske fagområdet

Hovedemne 3:

Samfunn og kultur

Dette hovedemnet fanger opp og gir en overbygning for mange av de emnene som er med under andre hovedemner. Samfunnet er satt sammen av enkeltindivid i grupper og ulike sosiale situasjoner og instanser, men storsamfunnet har og sin egen sosiale struktur som påvirker deler av det sosiale miljø på mikroplanet. Ulike holdninger kan bli tydeligere representert i større folkegrupper.

Kompetansemål:

Studenten skal

• analysere trekk ved dette samfunnet og vekselspillet mellom samfunnet, enkeltmennesket og grupper.
• analysere samfunnsendring som fenomen.

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for kulturen og verdier som påvirkningsfaktorer
• Kunne redegjøre for forholdet mellom individ og samfunn og hvordan disse relasjonene påvirker hverandre
• Kunne redegjøre for mediasamfunnets påvirkning på enkelt individet og samfunnet som helhet
• Kunne redegjøre for hvordan ulike kulturer kan kollidere med hverandre og med gjeldene verdier i samfunnet

Kultur og verdier som påvirkningsfaktorer.

Stikkord: Verdigrunnlag for oppdragelse. Oppdragelse i et verdipluralistisk samfunn. Spen­ningsfeltet mellom lokalkultur og rikskultur. Barnekultur og ungdomskultur. Den nasjonale og globale overbygning. Oppdragelse i en flerkulturell sammenheng. Fredsarbeid.

Individ og samfunn.

Stikkord: Forholdet mellom individ og samfunn. Menneskesyn og samfunnssyn og deres praktiske konsekvenser for sosialisering og resosialisering. Demokrati og ledelse.

Mediesamfunnet.

Stikkord: Hva begrepet mediesamfunnet innebærer. Påvirkningsfaktorer i mediesamfunnet. Mediesamfunn og oppdragelse.

Kollisjon mellom kulturer.

Stikkord: Subkulturer som sosialpedagogisk utfordring (rusmiddel, kriminalitet og kriminalitetsforebyggende tiltak). Voldsbruk i hjem, skole og samfunn.

Hovedemne 4: Prosjektarbeid/utviklingsarbeid

Målsettingen i studiet vektlegger handlingsaspektet, og et praktisk prosjektarbeid vil i stor grad fremme denne delen av målsettingen, samtidig som det vil være med på å problemorientere studiet. Prosjektarbeidet skal til vanlig være et samarbeidsprosjekt.

Kompetansemål:

Studenten skal

• analysere, reflektere og utføre et prosjektarbeid innenfor det sosialpedagogiske fagområdet

Læringsmål:

Studenten skal

• Kunne redegjøre for metoder innenfor det sosialpedagogiske feltarbeidet
• Kunne redegjøre for rammer for prosjekt- og utviklingsarbeid.

Metoder i sosialpedagogisk feltarbeid.

Stikkord: Problemstilling og prosjektutvikling. Metoder for innsamling av og arbeid med data.

Rammer for prosjekt-og utviklingsarbeid.

Stikkord: Faglige faktorer som fremmer eller avgrenser arbeidet. Miljøfaktorer som fremmer eller avgrenser arbeidet. Økonomiske og administrative rammer. Etiske rammer.

Arbeids- og læringsformer

Organisering

Det vil bli lagt vekt på varierte arbeidsformer i studiet, med deltakelse i forelesninger, selvstendig- og gruppestudium av faglitteratur, seminar og gruppediskusjoner, arbeid med oppgaver - individuelt og i gruppe - utføring av prosjekt og deltakelse i eventuelle kurs og ekskursjoner. Grunnenheten i sosialpedagogikk har et innføringsseminar over temaet prosesser og samarbeid i grupper. Kurset skal være en forberedelse til arbeidet i grupper og hjelpe studentene til å bli kjent med hverandre.

Forelesninger:

Det blir forelest over sentrale sosialpedagogiske emner. Forelesningene knyttes til emnene i fagplanen, men vil neppe dekke alle. Derfor må noen av delemnene i første rekke gjennomarbeides i gruppemøter og ved individuelle studier. Obligatorisk frammøte vil framgå av semesterplanene.

Litteratur:

Litteraturen for grunnenheten i sosialpedagogikk utgjør i alt ca.1.600 sider. Avdisse er ca. 1.000 sider felles for alle studentene og utgjør studiets kjernepensum. Individuelt pensum - ca.600 sider - skal studentene foreslå selv, og det skal godkjennes av studiets faglig ansvarlige leder. Som individuelt pensum, skal den enkelte student velge litteratur som knytter seg til de temaer vedkommende behandler i de prosjektene han/hun arbeider med. Litteraturen skal være synlig i det skriftlige arbeidet som studentene leverer, og som danner grunnlag for dokumentasjon. Felleslitteraturen knytter seg - som forelesningene - til emnene i fagplanen. Denne felleslitteraturen vil - av hensyn til studentenes interesse - ajourføres jevnlig, da det stadig kommer nytt stoff på dette fagområdet.

Kjernegrupper:

En viktig del av studiet utgjøres av arbeidet i kjernegruppene. Hver enkelt student skal derfor delta i en slik gruppe, som normalt består av fra 3 - 5 deltakere. Disse gruppene etableres så tidlig som mulig i studieåret og er permanente. Gruppene skal ha møte gjennomsnittlig hver 14.dag (ca.4 timer pr. gang) i studieperioden. Det er pliktig frammøte til gruppesamværene, da dette er nødvendig for at gruppene skal fungere etter sin hensikt. Det skal føres møtereferat og frammøteprotokoll. Kopi av møtereferatene skal sendes faglig ansvarlig på slutten av hvert semester.

De viktigste målene for arbeidet i kjernegruppene kan beskrives slik:

• kjernegruppen skal arbeide med studiets kunnskapsinnhold gjennom drøfting av sentrale problemstillinger slik de presenteres i fagplan, kjernepensum og i forelesninger.
• kjernegruppen skal gjennomføre en prosjektoppgave.
• kjernegruppen skal være forum for deltakerinnflytelse av studiet.
• arbeidet i kjernegruppen skal være studieobjekt i seg selv gjennom analyse og drøfting av gruppeprosessene. På den måten vil gruppemøtene gi impulser til utvikling av pedagogiske holdninger og sosiale ferdigheter - som f.eks. evne til kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsing.

Referat fra gruppemøtene gis på eget skjema. Hensikten med referatene er bl.a.:

• å være et hjelpemiddel i læringsprosessen.
• å bidra til å gjøre studentene mer bevisste når det gjelder gruppeprosesser og studieformer.
• å gi tilbakemelding til faglig ansvarlig om studentenes syn på studiets organisering og innhold.
• å tjene som dokumentasjon på at gruppemøtene blir holdt etter gjeldende retningslinjer.
• å gi kursledelsen mulighet for en viss evaluering av studieforløpet.

Det bør velges en kontaktperson for hver kjernegruppe.

Individuell studieplan:

I begynnelsen av andre studiesemester, skal studentene legge fram en foreløpig individuell studieplan. Denne skal inneholde følgende punkter:

· tema for gruppeprosjektet.

· foreløpig oversikt over selvvalgt litteratur.

I god tid - og før innlevering av gruppeprosjekt - skal den individuelle studieplanen ajourføres.

Veiledning:

Hver kjernegruppe skal knytte faglig og metodisk veileder til arbeidet med prosjektene. Rammen for veiledning tilsier at studentene bør tenke nøye gjennom i hvilke faser av arbeidet de ønsker veiledning. Det kan være fornuftig å få veiledning relativt tidlig etter at kjernegruppa har valgt temaområde for oppgaven. Da er det svært viktig at gruppen har konkrete forslag til hvordan de vil arbeide med temaet. Etter denne første fasen, arbeider mange grupper relativt selvstendig og kan på den måten spare noe veiledningstid til sluttfasen av gruppeoppgaven.

Veiledningen begrenses til struktur og metodevalg. Veileder kan til vanlig ikke forventes å lese gjennom ferdige besvarelser i sluttfasen av arbeidet.

Vurderingsformer

Studiet i sosialpedagogikk har en rekke målkomponenter som vanskelig lar seg vurdere av sensor eller gjennom prøver. Dette er forhold som går under fellesbetegnelsen prosessvurdering og som inneholder komponenter som:

• det å forstå andre mennesker intellektuelt og emosjonelt.
• det å kunne samarbeide på et saklig og personlig plan.
• det å føle ansvar og forpliktelse på det mellommenneskelige og samfunnsmessige plan.
• det å påvirke aktivt gruppeprosessen.

På slike områder må en derfor rette vurderingen mot aktiviteter og situasjoner som - ut fra generell erfaring - gir læring og vekst i sosiale holdninger og sosial dyktighet. Vurderings-ordningen må ta sikte på å få dokumentert om den enkelte student virkelig har tatt del i slike sosialpedagogisk verdifulle aktiviteter, og om dette har gått over så lang tid, og har vært av en slik art at det er rimelig å vente at studenten så langt mulig, har nådd de oppsatte studiemålene.

Sentrale eksempler på slike aktiviteter er arbeid og samspill i gruppe og arbeid med prosjekt som krever kontakt og samarbeid med andre. Aktiv deltakelse vil m.a.o. kunne dokumenteres gjennom studieplaner, referat fra arbeid i kjernegrupper og gjennom gruppeprosjekt. Alle obligatoriske oppgaver, referat og dokumentasjoner skal være levert inn og vurdert til bestått karakter før studentene kan framstille seg til eksamen.

Vurderingsformer

Generelt

Studiet i sosialpedagogikk har en rekke målkomponenter som vanskelig lar seg vurdere av sensor eller gjennom prøver. Dette er forhold som går under fellesbetegnelsen prosess & vurdering. Vurderingsordningen tar sikte på å få dokumentert om den enkelte student virkelig har tatt del i sosialpedagogiske aktiviteter, og som har gått over så lang tid og vært av en slik art at det er rimelig å vente at studenten så langt mulig, har nådd de oppsatte studiemålene. Sentrale eksempler på slike aktiviteter er arbeid og samspill i gruppe og arbeid med prosjekt som krever kontakt og samarbeid med andre. Aktiv deltakelse vil m.a.o. kunne dokumenteres gjennom studieplaner, referat fra arbeid i kjernegrupper gjennom arbeid med grunnlagsproblemer og den individuelle årsoppgaven hvor medlemmene i kjernegruppen fungerer som ”kritiske venner” i relasjon til hverandre.

Avsluttende vurdering

I tillegg til denne mer prosessorienterte vurderingen, skal det gis en formell vurdering ved slutten av studiet.

Den formelle vurderingen som danner grunnlaget for endelig karakterutskrift, skal omfatte følgende eksamener:

Vurderingsform publiseres august 2011

Hver del gis en karakter. Det gis en samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.
Begge eksamensdeler må være bestått for at det skal gis en samlekarakter. Ved karakterulikhet veier modul 2 sin karakter mest.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen I Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.