Læringsutbytte

• Kunnskap om ulike mål, rammer og oppgåver for kulturformidling for barn og unge i norsk kulturliv
• Kunnskap om kulturelle og sosiale prosessar knytt til barn og ungdom
• Kunnskap om sentrale døme på kulturformidling for barn og unge i norsk kulturliv
• Evne til å nytte kunnskap om barn og ungdom i konkrete døme på praktisk kulturformidling
• Forståing for sentrale utfordringar og dilemma i kulturformidling der barn og unge er målgruppe
• Kompetanse i å vurdere og arrangere ulike typar kulturformidling for barn og unge

Innhold

Kulturpolitiske rammer: Overordna mål og oppgåver for kulturformidling for barn og unge i lokalt, regionalt og sentralt kulturliv. Oversikt over kulturtilbod for barn og ungdom, både i regi av offentlege, private og friviljuge kulturaktørar. Drøfting av ulike syn på kulturformidling for barn og unge.

Barne- og ungdomskultur: Ein tek føre seg barn og unge som ei mangfaldig målgruppe. Generell innføring i einskilde sosialiserings- og utviklingspsykologiske teoriar og i den historiske utviklinga av barne- og ungdomsrolla. Ein tek opp barn og ungdom si stilling i dagens samfunn, oppvekstmiljø, fritidsmønster, livsstil, leik og deltaking i kulturelle aktivitetar m.m. Drøfting av formidlingsoppgåver og utfordringar i det fleirkulturelle samfunnet og i høve til barn/ungdom med ulike behov.

Å vurdere og formidle kultur: Vurdering av ulike typar kulturformidling for barn og unge. Drøfting av kvalitetsomgrepet med utgangspunkt i konkrete døme på kulturformidling i undervisning, arrangement og andre formidlingsformer.

Kulturformidling for barn og unge: Tema knytt til kulturformidlaren si rolle som arrangør av kulturtilbod for barn og unge. Studenten skal sjølv medvirke til å knytte teoretiske kunnskapar til praktiske døme (t.d. kulturarrangement og –undervisning for barn og unge, kulturprosjekt som involverer barn og ungdom, fritidstilbod for barn og unge). Undervisninga tar utgangspunkt i konkrete døme på kulturformidling som det er skrive om i pensumlitteraturen eller vitja på fagturar.

Arbeids- og læringsformer

Forelesingar og seminar, fagturar, arrangering av prosjekt, munnlege og skriftlege oppgåver.

Det er krav om 80% deltaking på timeplanlagde seminar/prosjekt. Ved meir enn 20% fråver må studenten skrive ein rapport. Obligatorisk deltaking på alle felles fagturar for heile årskullet. Ved manglande deltaking må studenten skrive ein rapport som tek føre seg det aktuelle emnet. Det er ikkje eit krav at studentane skal vere til stades ved all undervisning. Ein rår likevel til at undervisninga blir følgd regelfast.

Vurderingsformer

Skriftleg individuell undervegsprøve i første semester som tel 40 % av samla karakter. Skriftleg individuell 5-timars sluttprøve som tel 60 %. Graderte karakterar A-F. Studenten må ha ståkarakter i begge prøvene og godkjent deltaking på obligatoriske seminar, fagturar og prosjekt for å få karakter i emnet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.