Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentane ha følgjande læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

• Kunnskap om korleis vår viktigaste naturressurs, areal, blir forvalta
• Kunnskap om korleis arealplanleggjing er organisera i kommunane
• Kunnskap om sentrale myndigheitar (fylke, stat) sitt ansvar for og tilsyn med arealplanleggjing og -forvaltning
• Kunnskap om det viktigaste plantypene og arealkategoriane i arealplanleggjing
• Kjenne det sentrale lovgrunnlaget for arealplanleggjing og -forvaltning
• Kunne medvirke til og utarbeide ein kommune(del)- og reguleringsplan
• Kunne bruke GIS verktøy i planprosessen
• Få auka kunnskap og interesse for offentleg forvalning av naturressursar og engasjere seg i arealforvaltning

Innhold

Sentrale tema:

• Fysisk planleggjing og lovgrunnlaget for denne.
• Historie og teori om samfunns- og arealplanleggjing, metodar i planleggjing, omgrep og aktuelle problemstillingar.
• Praktiske og formelle sider ved kommunal planlegging og forvaltning med serleg vekt på arealplanleggjing i medhald av plan- og bygningslova, forureiningslova og naturmangfoldlova.
• Konkrete arealplanleggjingssaker med innføring i plantyper og planprosessen etter plan- og bygningslova.
• Laboratorieøvingar i bruk av geografiske informasjonssystem (GIS) med eksempel på korleis dette kan nyttast i arealplanlegginga.

Arbeids- og læringsformer

40 timar forelesingar.
Obligatorisk: Prosjektoppgåve, GIS-øvingar 20 timar og ein dagsekskursjon.

Forelesingar, prosjektarbeid, ekskursjon og laboratorieøvingar. Det blir vist korleis ulike fagfelt bidrar i areal- og ressursforvaltning, og korleis den enkelte sin fagbakgrunn bidrar i planlegginga av våre omgjevnader. Gjennom prosjektoppgåva arbeidar studenten sjølvstendig eller i gruppe med ein aktuell arealplanleggingssak.

Vurderingsformer

En skriftlig sluttprøve teller 100 % (4 timar). For å får karakter i emnet, må obligatoriske aktiviteter være godkjente.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.