Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentane ha følgjande læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

• kjenne hovedtrekka i atmosfærens oppbygging, sirkulasjonssystem og energiomsetjing
• kjenne til korleis menneskeleg aktivitet påverkar atmosfærens samansetjing og energiomsetjing, og dermed gi opphav til dei globale miljøproblema sur nedbør, redusert ozonlag, auka bakkenær ozon og forsterka drivhuseffekt
• oppdatert kunnskap om strategiar med sikte på å løyse problema
• kunne forklare sentrale teoriar knytt til dei globale miljøproblema
• kunne oppdatere sin kunnskap om miljøproblema
• kunne vurdere fordelar og ulemper knytt til forskjellige former for handtering av dei globale miljøproblema
• kunne vurdere kritisk massemedias behandling av dei globale miljøproblema
• kjenne til dei etiske problemstillingane som er knytt til forureiningsproblematikk

Innhold

Kurset gir generell bakgrunnskunnskap om klimasystemet, historisk klimautvikling og årsaker til klimavariasjonar. Det gir videre oppdatert forskningsbasert kunnskap om menneskets påverknad av atmosfærens samansetjing og klodens energibudsjett. Problematikk knytt til forsterka drivhuseffekt, troposfærisk ozon, nedbrytning av ozonlaget og sur nedbør står sentralt. Kurset tek for seg årsaker til desse problema, og dette gjeld industriutslepp, produksjon og bruk av energi, jordbruk, avskoging og befolkningsvekst. Kurset omfattar vidare moglege konsekvensar for menneske og naturmiljø, der ferskvassressursar er særskilt behandla. Også etiske problemstillingar knytt til problema blir behandla. Eksempel på tekniske løysingar som kan bidra til å redusere problema, især innan energiproduksjon og energibruk, blir diskutert med vekt på fordelar og ulemper. Ein tek også for seg status for nasjonale og internasjonale rammeverk og mål som er sett med sikte på å løyse problema. Viktigheita av å oppdatere kunnskap, både med omsyn til nye forskingsresultat, tekniske løysingar, og nasjonal og internasjonal status for mål og måloppnåing, blir vektlagt og eksemplifisert ved årleg oppdatering i forhold til lærebok.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga blir gitt i form av forelesingar.

Vurderingsformer

Det blir gitt karakter på to delprøver: ei skriftleg midtprøve (2 timar) tel 40 % og ei skriftleg sluttprøve (3 timar) tel 60 % av endeleg eksamenskarakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.