Læringsutbytte

Kandidaten

• kan vise et reflektert forhold til kunst, formkultur og massemedier og vise bred kunnskap om estetiske og formale virkemidler i visuelt arbeid med ulike bildeuttrykk
• kan anvende og dokumentere innsikt i idebaserte og problemløsende utforskningsprosesser og vise evne til originalitet, problemsløsing og nyskaping
• kan anvende kunnskaper og innsikt i materialers egenskaper og uttrykkspotensial til helhetlige uttrykk
• kan anvende ferdigheter og kunnskaper i praktisk skapende arbeid til selvstendige uttrykk i to og tredimensjonale uttrykksformer
• har bred kunnskap om fagdidaktiske problemstillinger på ungdomstrinnet og anvende kunnskap knyttet til eget skapende arbeid i sammenheng med dette
• anvende og dokumentere innsikt i teori knyttet til visuell kommunikasjon og eget skapende arbeid
• har innsikt i relevante knyttet til faget i en flerkulturell skolevirkelighet og et samfunn i endring
• kan formidle kunst og formkultur til barn og unge verbalt og visuelt og vise innsikt i pedagogiske muligheter i forhold til formidlings- og utstillingsarbeid

Innhold

Kunst og visuell kommunikasjon 2

Skulptur og bilde som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel står sentralt i vestlig kultur. Fagområdet er omfattende og sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk både to og tredimensjonalt. Bildearbeid omfatter et mangfold av uttrykk fra massemedier til kunstuttrykk og skulptur omfatter bredden i det tredimensjonale uttrykksområdet, fra tradisjonelle skulpturuttrykk til objektkunst, installasjoner, performance og land art. Studentenes arbeid med to og tredimensjonale uttrykksformer skal blant annet knyttes til studier kunst og formkultur. Studentenes arbeid skal også rettes mot de bildemediene som påvirker oss til daglig, slik at studentene blir i stand til å møte barn og unge i deres kulturelle virkelighet.

Gjennom arbeid med ulike materialer, redskaper og teknikker for bildefremstilling og bruk av formale virkemidler, skal studentene prøve ut og utforske to og tredimensjonale uttrykksformer, materialenes egenskaper og sin egen uttrykksevne. Studentene skal få erfaring med og kunnskap om skulptur gjennom å utforske og eksperimentere med ulike materialers egenart og deres betydning for skulpturens uttrykk. På verkstedene skal studentene tilegne seg kunnskap om hensiktsmessige materialer og egenskapene ved disse

Kunnskap, opplevelse, undring og refleksjon danner utgangspunkt for studentenes eget skapende arbeid og for undervisning. Her utfordres studentene til å se muligheter for tverrfaglig arbeid med andre fag i skolen. Visuell presentasjon og formidling inngår i emnet og knyttes til refleksjon og utprøving av pedagogiske muligheter i skolen.

En bevisst holdning til det fysiske, visuelle og funksjonelle miljøet i verksteder og andre rom, er en forutsetning for å øve opp ferdighet i visuell presentasjon og utvikling av gode læringsarenaer. Kunnskap om organisering og tilrettelegging av funksjonelle verksteder og arbeidsforhold, vedlikehold av verktøy og maskiner er en del av dette.

Gjennom studiet vil en rette søkelyset mot å anvende IKT til innhenting av informasjon, og for å skape digitale uttrykksformer. IKT brukes som hjelpemiddel i skapende prosesser i konkrete materialer, som digitale presentasjoner og formidlingsformer, og til å lage/bruke multimedia. IKT skal ha et innhold og romme arbeidsformer som forbereder studentene i forhold til planer for grunnskolen. Refleksjon over de konsekvenser teknologien kan ha er en viktig del av bruken av IKT i formgivning, kunst og håndverk. Studentene skal kunne drøfte og reflektere over bruk av teknologien i forhold til verdier i fag, kultur og samfunn.

Fagdidaktikk (2,5 stp)

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. I studiearbeidet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid, teoretiske studier og praksisfeltet problematiseres og drøftes.

Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning i faget på en god og reflektert måte i henhold til gjeldende læreplaner. Gjennom studiet skal de tilegne seg kunnskap om hva som må til for å kunne skape stimulerende læringsmiljøer og tilpasset opplæring.

Innholdet i studiet skal reflektere og debattere hvordan faget kan bidra konstruktivt inn i en flerkulturell skolevirkelighet og et samfunn i stadig endring. Kunnskap og erfaring med tema og prosjektarbeid skal erverves gjennom teori og praksis i nært samarbeid mellom studenter, faglærere og øvingsskole. Studentene skal bli kjent med metoder for forsøks og utviklingsarbeid både gjennom praktisk skapende prosesser og gjennom undersøkelser i praksisfeltet. Kunnskap om estetiske læreprosesser, idéutvikling og problemløsning skal være en del av teorigrunnlaget og erfares gjennom egne prosesser.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsplasser

Høgskolen har ansvar for at studentene har tilfredsstillende arbeidsplass og utstyr. Studieformene krever at studentene har et felles baserom med tilhørende verksteder for undervisning i de forskjellige materialene og teknikkene; rom/verksteder hvor studentene også kan arbeide utenom fastlagt undervisningstid. Studenter og lærere har et felles ansvar for organisering av arbeidsrom og verksteder og for å holde disse i stand. Studentene har tilgang til spesialverksteder og til PC-lab på høgskolen.

Den faglige virksomheten kan ha ulike former og i løpet av studiearbeidet skal studentene få allsidige erfaringer med og kunnskaper om faglige lærings- og formidlingsformer som:

• verkstedarbeid
• forelesning
• demonstrasjon
• klasse og kollokviearbeid
• tema og prosjektarbeid
• problemløsning, individuelt/i gruppe
• veiledning og vurdering
• visuelle presentasjonsformer og formidling
• ekskursjoner

Obligatorisk frammøte

Store deler av studiet har krav til obligatorisk frammøte og dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplan.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom studiets læringsutbytte, innhold, organisering, arbeids- og vurderingsformer. Fortløpende veiledning og uformell vurdering underveis i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne til samarbeid og ansvar for egen læring. Erfaringer med ulike vurderingsformer er en del av utviklingen mot faglig sluttkompetanse og fremtidig yrkesprofesjon.

Arbeidskrav og forholdet til avvikling av eksamen:

• Kandidaten må ha fullført alle arbeidskrav for å få vurdering i emnet/gå opp til eksamen.
• Alle arbeidskrav må være godkjent innen en avtalt frist for å få gå opp til eksamen i de enkelte emnene.
• Kandidaten har ikke krav på veiledning etter at et emne er avsluttet på ordinær måte.
• Kandidaten plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer underveis for veiledning, kan bli avvist til eksamen
• Kandidaten plikter å delta i tilsyn og vedlikehold av verksteder

Eksamen avvikles ved avslutningen av emnet. Kandidater som ikke leverer innen fristen har benyttet ett eksamensforsøk.

• inntil 2 mapper/arbeid, med skriftlig/visuell dokumentasjon inkludert fagteori og fagdidaktikk

Med mappe/arbeid menes:

• et konkret produkt som løsning på en gitt oppgave
• flere produkter som inngår i en helhet
• utprøvinger av dokumentasjon av en skapende prosess fram til ett produkt

Konte/ ny eksamen

Kandidaten kan i følge eksamensforskriften klage på eksamensresultatet. Det vil da bli satt opp ny kommisjon bestående av to nye sensorer der minst en er ekstern. Ved eventuell konteeksamen må studenten påregne en utvidelse av tidligere innlevert mappe/eventuelt levere en ny mappebesvarelse.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.