Læringsutbytte

Kandidater som velger FB 2412 Matematikk II som del av sin bachelorgrad skal ha følgende læringsutbytte etter å ha fullført eksamen i dette emnet:

Kunnskap

• Ha kunnskaper i matematikk som bidrar til å gi det nødvendige grunnlag for ulike linjefag i bachelorutdanningen, samt videre spesialisering i matematikk.
• Kjenne til definisjoner og begreper som emnet omhandler.
• Ha kunnskaper om bruksområder, styrker og begrensninger for ulike matematiske metoder som emnet omhandler.

Ferdigheter

• Beherske bruken av ulike matematiske begreper, definisjoner, formeler og symbol.
• Benytte de matematiske metodene som emnet omhandler til å formulere og løse ingeniørfaglige problemer.
• Løse matematiske problemer ved analytiske og numeriske metoder, samt å kunne tolke resultatene.

Generell kompetanse

• Ha utviklet en presis matematisk språkbruk som muliggjør god kommunikasjon med andre om problemstillinger relatert til matematikk.
• Ha utviklet en bevissthet om viktigheten av matematisk formalisme for å kunne løse problemer ved hjelp av matematiske modeller og beregningsverktøy.

Innhold

• Komplekse tall: Grunnleggende regning med komplekse tall (kartesisk-, polar- og eksponentialform). Løsning av likninger med komplekse løsninger.
• Lineær algebra: Matrisealgebra, vektorrom, likningssystemer, gauss- og gauss-jordaneliminasjon, egenverdier og egenvektorer, differens og differensialligninger og systemer av slike.
• Laplacetransformasjoner: Transformasjonssetninger, konvolusjon, transformasjon av periodiske funksjoner.
• Fourierrekker: ortogonale funksjoner, periodiske funksjoner, fouriersinusrekker og fouriercosinusrekker.
• Taylorrekker: rekkeutvikling, Maclaurinrekker, konvergensområder og approksimasjoner.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger og regneøvelser (regneøvelsene er tilrettelagt for gruppearbeid)

Motivasjon
Forelesninger gir oversikt over emnets faglige innhold (kunnskap) og inspirerer til egenaktivitet hos studentene (ferdigheter) ved at teori gjennomgås og anvendelser illustreres ved reelle eksempler. Beregningsverktøy benyttes i deler av undervisningen, gjerne innen visualisering og for analysering av løsninger.

Regneøvelser forutsetter at studentene selv er aktive (ferdigheter). Under veiledning kan regneøvelsene føre til dypere forståelse (kunnskap) i vekselvirkning mellom teori, anvendelser og tverrfaglige sammenhenger. Regneøvelser vil foregå i grupper, noe som vil bidra til å utvikle studentenes kommunikative evner innenfor matematikk (generell kompetanse).

Vurderingsformer

1. Individuell skriftlig underveisprøve med vekt 30%.
2. Individuell skriftlig sluttprøve med vekt 70%. Sluttprøven må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.

Motivasjon
Individuelle prøver vil teste i hvor stor grad den enkelte har oppnådd læringsutbyttene innen kunnskaper og ferdigheter i faget. Prøvene vil i tillegg teste i hvor stor grad man klarer å kommunisere matematikk via en skriftlig besvarelse. Underveisprøven vil måle læringsutbytte hos den enkelte student midtveis i semester. Dette motiverer studentene til å jobbe strukturert med faget gjennom hele semesteret.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.