Læringsutbytte

Kandidatene skal ha følgende læringsutbytte etter å ha fullført eksamen i dette emnet:
Kunnskap

• Ha kunnskaper i matematikk og fysikk som bidrar til å gi det nødvendige grunnlag for Matematikk 1, Matematikk 2, Fysikk og kjemi og linjefag i bachelor-utdanningen.
• Ha grunnleggende forståelse av logaritme- og eksponentialfunksjoner.
• Ha kunnskaper om bestemt og ubestemt integral. Forstå ulike integrasjonsmetoder.
• Ha innsikt i vektorregning både i planet og i rommet.
• Ha kunnskaper om trigonometri og enkle trigonometriske likninger.
• Forstå enkle differensiallikninger.
• Ha grunnleggende kunnskaper om tallfølger og rekker
• Forstå grunnleggende prinsipper i mekanikk.
• Ha grunnleggende kunnskaper i termofysikk (kun elektrolinjer).
• Ha grunnleggende kunnskaper i elektrisitetslære (øvrige linjer).
• Kunne resonnere logisk og tolke grafer og beregningsresultater på en adekvat måte.
• Ha kunnskaper om bruk av matematikk for å løse problemer innen teknikk og fysikk.

Ferdigheter

• Kunne løse matematikk- og fysikkproblemer innenfor de områdene kandidaten skal ha kunnskaper om.
• Kunne analysere problemer og kunne bruke kunnskaper fra matematikk og fysikk for å løse dem.
• Kunne anvende matematikk- og fysikkunnskapene for å utføre beregninger i forbindelse med aktuelle tekniske problemstillinger.
• Kunne benytte en avansert kalkulator til beregninger og grafisk illustrasjon av funksjoner.

Generell kompetanse

• Ha utviklet en presis matematisk språkbruk som muliggjør god kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, med andre om problemstillinger relatert til matematikk og anvendt matematikk.
• Ha utviklet en bevissthet om viktigheten av matematisk formalisme for å kunne løse problemer ved hjelp av matematikk.
• Ha utviklet forståelse for viktigheten av matematikk i ingeniørmessig sammenheng.

Innhold

Fysikk

• Bevegelse med konstant akselerasjon.
• Kraft og bevegelse. Krefter og tyngdekrefter. Newtons lover.
• Mekanisk arbeid og energi. Effekt.
• Termofysikk. Temperatur, indre energi, termofysikkens 1. og 2. lov, termisk stråling.
• Elektrisitetslære. Elektriske krefter og ladninger. Elektrisk strøm, spenning og resistans. Ohms lov, Enkle kretser med ohmske motstander. Energi og effekt.

Matematikk

• Logaritmer og eksponentialfunksjoner. Derivasjon og løsning av likninger. Drøfting av funksjoner.
• Integralregning. Ubestemt integral av ulike typer funksjoner. Integrasjonsmetoder.
• Beregning av areal og volum ved integrasjon. Skivemetoden for volumberegning.
• Tallfølger og rekker. Aritmetiske og geometriske følger og rekker. Uendelige rekker.

Vektorregning i planet og i rommet. Regning med vektorkoordinater. Parallelle vektorer. Skalarprodukt, vektorprodukt og trevektorprodukt.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger og regneøvelser.

Motivasjon

Forelesninger gir oversikt over emnets faglige innhold (kunnskap) og inspirerer til egenaktivitet hos studentene (ferdigheter) ved at eksempler gjennomgås og fordelene ved bruk av kalkulator illustreres.

Regneøvelser forutsetter at studentene selv er aktive (ferdigheter). Under veiledning kan regneøvelsene føre til dypere forståelse (kunnskap) i vekselvirkning mellom instrumentelle aktiviteter og teori.

Regneøvelser i grupper skal også være med på å utvikle studentenes kommunikative evner innenfor matematikk (generell kompetanse).

Vurderingsformer

1. En individuell undervegsprøve som har vekt 40 %
2. Individuell skriftlig sluttprøve som har vekt 60 %.
   Sluttprøven må være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.

Begge prøvene består av to delprøver. Begge delprøvene avvikles samme dag, med mellomliggende pause. Det er ingen tillatte hjelpemidler på første delprøve. Ved andre delprøve er tillatte hjelpemidler: Lærebok, formelsamling, egne notater og kalkulator.

Motivasjon

Sluttprøven vil teste i hvor stor grad den enkelte har oppnådd læringsutbyttene innen kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.