Læringsutbytte

En kandidat som har fullført dette emnet, skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

• Kan beskrive oppbygning og virkemåte for automatiseringssystemer basert på tilbakekoplet regulering med PID-regulator (proporsjonal-integral-derivat), foroverkopling og logisk og sekvensiell styring.

Ferdigheter:

• Kan utforme og dokumentere strukturen for et automatiseringssystem i form av blokkdiagram og teknisk flytskjema og sekvensielt flytskjema.
• Kan simulere et automatiseringssystem.
• Kan utvikle programvaren for et PC-basert automatiseringssystem.
• Kan utføre praktiske forsøk med innstilling av regulatorer.
• Kan søke etter informasjon om automatiseringssystemer.

Generell kompetanse:

• Har innsikt i miljømessig og økonomisk nytte av automatiseringsfaget.
• Kan formidle resultater fra automatiseringsprosjekter.
• Kan samarbeide med andre studenter om automatiseringsprosjekter.

Innhold

• Systemteori for dynamiske systemer: Matematisk modellering med differensiallikninger, inkl. tilstandsrommodeller, og transferfunksjoner. Modellbasert analyse av prosessdynamikk.
• Reguleringsteknikk: Hensikten med regulering. Tilbakekoplet regulering med PID-regulator (reguleringssløyfe). Komponenter i reguleringssløyfen, inkl. industrielt automatiseringsutstyr, aktuatorer og sensorer. Faktorer som påvirker stabiliteten for en reguleringssløyfe. Stabilitetsmarginer. Regulatorinnstilling. Foroverkopling. Kaskaderegulering. Forholdsregulering. Stabiliserende regulering av prosessanlegg. Dokumentasjon av reguleringssystemer med blokkdiagram og tekniske flytskjemaer.
• Logisk og sekvensiell styring (introduksjon): Binære signaler i styring og måling. Logisk styring med funksjonsblokker og ladderdiagrammer. Sekvensiell styring realisert med sekvensielle flytskjemaer (dvs. SFC – Sequential Function Chart).
• Simulering av automatiseringssystemer
• PC-basert automatiseringssystem.
• Bruk av LabVIEW for analyse, simulering og implementering av automatiseringssystemer

Arbeids- og læringsformer

Selvstudium, forelesninger, teoriøvinger, simuleringer, prosjektarbeid, laboratoriearbeid.

Vurderingsformer

Underveisvurdering: Alle prosjekt- og laboratorieoppgavene i emnet må være gjennomført på godkjent måte for å kunne fullføre (bestå) emnet.

Sluttprøve: Skriftlig eksamen teller 100 % på sluttkarakteren når prosjekt- og laboratorieoppgavene er gjennomført på godkjent måte.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.