Læringsutbytte

Kunnskap og forståelse:

• Inngåande kunnskap om enkelttrekk relevant for temaet: t.d. personar, samfunnsgrupper, institusjonar, økonomiske, kulturelle og ideologiske tilhøve, og hendingar knytt til desse.
• Kunnskapar om samanhengar og utviklingstrekk i tidsromet tema dekkjer.
• Kunnskap om metodar brukt i analyser av tema.
• Lære korleis historisk kunnskap er bygt opp.

Ferdigheter:

• Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekstar og dokument i tråd med historiefagets allmenne reglar for kritikk.
• Evne til å kommunisere munnleg om faget ved hjelp av aksepterte terminologiar og teknikkar i faget.
• Evne til kritisk å analysere historiske data, kjelder og litteratur, og til å dra sjølvstendige konklusjonar frå slikt materiale.
• Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.
• Ha kjennskap til informasjons- og søkeverktøy.

Kompetanse:

• Formidle fagleg innhald både munnleg og skriftleg.
• Kunne arbeide sjølvstendig med ei oppgjeven problemstilling.
• Ha evne til å analysere emne frå fleire sider.
• Ha medvit om og respekt for perspektiv som har ulike nasjonale, kulturelle og historiske opphav.
• Ha kritisk medvit om relasjonane mellom fortida og samtidige hendingar og prosessar.

Innhold

Emnet er forskingsbasert i og med at undervisningspersonalet normalt er sett saman av aktive forskarar. Kjeldemateriale frå forskinga til faglærarane vil kunne bli brukt som døme i forelesingar eller i øvingsoppgåver.

Emnet kan veksle mellom ulike enkelttema, til dømes:

• En norsk revolusjon i 1814?
• Kjønn, kropp og arbeid
• Det moderne gjennombrotet’ – kulturbrytningar i Noreg på slutten av 1800-talet
• Innvandring, innvandringspolitikk og holdningar til ’dei framande’ etter 1860
• Rettsoppgjeret etter 1945

Emnet er ein del av det samlings- og nettbaserte årsstudiet i historie (se eigen plan for dette). Det er meininga at ein tek det saman med oversiktsemnet 3505N.

Arbeids- og læringsformer

Studieopplegget inneheld tre hovudkomponentar i tillegg til sjølvstendig pensumlesing:

1) Samlinger med forelesinger – ei i byrjinga og ei i slutten av semesteret, til vanleg kvar på to dagar (oftast fredag ettermiddag og laurdag formiddag). Sanntidsforelesinger over nett kan også verte nytta.

2) E-lærings verkty vert nytta til utlegging av materiale, inkludert oppgåvetekst til obligatoriske oppgåver, og til alle innleveringer. Lydfiler med faglege forelesinger/studiosamtaler vert lagt ut jamleg. Om anna materiale vert lagt ut, slik som presentasjonar, tekstsamandrag, lenker og ikkje-obligatoriske oppgåver, vil dette skje meir sporadisk.

3) Jamlege gruppesamtalar til faste tider over nettet. Anna direkte kontakt mellom lærarar og studentar skjer pr. e-post eller ordinær telefon. Det vil også verte lagt til rette for fagleg diskusjon og gruppearbeid over nettet.

Vurderingsformer

Vurderinga består av

• ei undervegsprøve/innleveringsoppgåve som vert vurdert til Bestått eller Ikkje bestått
• ei skriftleg sluttprøve på 3 timar

Undervegsprøva må vere bestått for at studenten får gå opp til sluttprøva. Studentar som ikkje består undervegsprøva på fyrste forsøk får éin sjanse til.

Karakterskalaen: bokstavskala på fem trinn frå A til E for bestått og F for ikkje bestått

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.