Læringsutbytte

Kunnskapar

Deltakarane skal etter avslutta kurs ha tileigna seg kunnskap om og innsikt i vitskapen sine teoriar og begrep, prinsipp, prosessar og organisajonsmåtar slik dei blir omtala i litteraturen og i undervisninga i kurset. Dei skal kunne bruke ulike teoriar på ein kritisk og sjølvstendig måte og kunne sjå både mulegheiter og begrensingar som ligg i ulike teoriar om vitskapleg kunnskapsproduksjon.

Ferdigheiter

Kurset skal gi deltakarane føresetnader for og ferdigheiter til å kunne bruke kunnskapane for å formulere og løyse forskingsproblem og til å kunne forstå og vurdere forskingsarbeid utført av andre. Slike ferdigheiter kan vera teoretiske, praktiske, tekniske, kreative og kommunikative. Ferdigheitene skal vera relevante både i arbeid med vidare forsking og for anna yrkesutøving der analyse og kritisk tenking er vesentleg.

Generell kompetanse

Dei kunnskapane og ferdigheitene som deltakarane tileignar seg gjennom kurset, skal kunne brukast på sjølvsendig vis i ulike situasjonar der kunnskapar i vitskapsteori er relevante. Kurset skal gi ein generell kompetanse som bidrar til å styrke samarbeidsevne, toleranse, ansvarlegheit, evne til refleksjon og kritisk tenking i forsking og andre yrke der teoretisk innsikt på høgt nivå er nødvendig.

Innhold

Mål

Det overordna målet for kurset er at PhD-studentane skal få utdjupa kunnskapar og innsikt i teoriar om kva vitskapleg kunnskap er eller kan vera og spesielt om korleis vitskapleg kunnskap oppstår, blir organisert og institusjonalisert. Kurset skal trene PhD-studentane i å problematisere grunnlaget for ulike former for kunnskapsproduksjon, inkludert den eller dei kunnskapstradisjonane dei sjølve står innanfor. PhD-programmet i kulturstudiar er tverrfagleg, og kurset tar opp til analyse og diskusjon tradisjonelle vitskapsteoretiske spørsmål, men også teoretiske spørsmål som oppstår i samband med kunnskap som blir generert gjennom handling, gjennom erfaring og gjennom skapande prosessar. Kurset skal bidra til vitskapleg kommunikasjon på tvers av ulike fag- og disiplingrenser og på den måten styrke fagleg integrasjon og gjensidig forståing blant deltakarane. Diskusjon om sentrale etiske spørsmål som kan oppstå i samband med vitskapleg arbeid blir tatt opp i kurset.

Arbeids- og læringsformer

Undervisnings- og arbeidsformene omfattar førelesningar, seminar der deltakarane har innlegg, kommenterer andre sine innlegg og tar del i dei faglege diskusjonane, dessutan rettleiing frå fagpersonar som underviser i kurset.

Eksaminasjonsformer, dokumentasjonsformer:

Kursdeltakarane skal etter avslutta kurs levere eit vitskapleg essay med utgangspunkt i kurslitteraturen, undervisninga og arbeidet som er gjennomført i kurset. Dette essayet skal normalt knytast til avhandlingstemaet til den enkelte og dei kan få råd og rettleiing av fagpersonar som underviser på kurset. Dei deltakarane som ikkje er inne i eit avhandlingsforløp, kan skrive eit essay med utgangspunkt i ei problemstilling som dei formulerer, kurslitteraturen, undervisninga og arbeidet som er gjennomført i kurset. Dei kan også få rettleiing av fagpersonar som underviser på kurset.

Essayet skal ha eit omfang på 6000-7000 ord og skal ha eit vitskapleg apparat med referansar og litteraturliste.

Vurderingsformer

Det vitskaplege essayet og deltaking i kurset skal evaluerast som Bestått (Approved) eller Ikkje beståttt (Not approved).

Evaluering og godkjenning av essayet og gjennomføringa av kurset skal gjerast av ein intern og ein ekstern fagperson.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.