Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha tileigna seg dette læringsutbyttet:

Kunnskap

• Avansert kunnskap om eit spesifikt tradisjonsmateriale innan folkemusikk eller folkekunst og kunne bruke denne kunnskapen i eiga utøving

Ferdigheter

• Evne til å analysere og forhalde seg kritisk til ulike kjelder og bruke dette til å strukturere og formulere faglege resonnement
• Evne til å bruke vitskaplege og kunstfaglege metodar til å utvikle og gjennomføre eit forskingsprosjekt der eigen kulturell/kunstnarleg praksis settast inn i eit teoretisk perspektiv
• Evne til å utøve kunstnarleg praksis på høgt nivå
• Evne til å gjennomføre eit sjølvstendig forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske retningsliner

Kompetanse

• Kunne formidle omfattande sjølvstendig arbeid og bruke fagområdet sine omgrep og uttrykksformer
• Kunne bidra med nytenking og fornying innan feltet tradisjonskunst, både vitskapleg og kunstnarleg
• Kunne kommunisere om kunst- og kulturfaglege problemstillingar, analyser og konklusjonar, både med spesialistar og med allmenta.

Innhold

Mastergradsprosjekta er utarbeidde individuelt av kvar student og vil spenne over eit stort spekter av emne innan tradisjonskunsten. Sidan nokre prosjekt er meir teoretiske og nokre meir praktiske, vil det vere stor variasjon i innhald og presentasjonsformer. For alle prosjekta gjeld at ein skal arbeide systematisk og vitskapleg for å oppnå kunnskap, og at dei teoretiske og praktiske kjelder skal belyse kvarandre gjensidig. Det er også ein del kunnskap om arkiv, samlingar og tekniske hjelpemiddel som vil vere naudsynte i dei fleste prosjekta.

Rettleiinga blir tilpassa den einskilde studenten, der ein tek omsyn til kjeldematerialet studenten arbeider med og til den utøvande målsetjinga for prosjektet. Kjeldematerialet vil nok mest vanleg vere å finne innan norsk tradisjon, men ein vil også oppmode studentar om å skaffe seg innsikt i andre tradisjonskulturar, t.d. gjennom opphald i utlandet. Vidare vil det vere utanlandske studentar som naturleg nok må få ta utgangspunkt i eigen tradisjon.

Den skriftlege avhandlinga skal leverast elektronisk, i ein bestemt mal som er felles for heile Høgskolen i Telemark.

Innhaldet i den skriftlege delen og den praktiske utøvingsdelen skal til saman omfatte:

• Problemformulering
• Val og grunngjeving av strategi og metodar
• Klårgjering av relevant saksinnhald og sentrale omgrep
• Gjennomføring av eit prosjekt ved hjelp av kjelder, eigne observasjonar og utøving
• Høveleg dokumentasjon, både teoretisk og praktisk-estetisk
• Drøfting av resultat

Som vedlegg til mastergradsprosjektet skal det utarbeidast eit skriftleg samandrag på 1-2 sider, til database.

Dokumentasjon

I mastergradsprosjektet bør ein starte med dokumentasjon.

Folkemusikk:

Teknisk basiskunnskap.

Mange folkemusikkstudentar må skaffe seg innsikt i det tekniske grunnlaget for ulike lyd- og bildeberande format, - så som papir, film, voksrullar og ulike digitalformat. Dei må kjenne til vesentlege skilnader mellom tekniske dokumentasjonsalternativ som finst i dag.

Informasjon og informasjonsberarar.

I mange prosjekt vil det vere viktig for studenten å setje seg inn i korleis tradisjonen varierer over tid, frå område til område, frå utøvar til utøvar og / eller hos same utøvar over tid. Ulike tekniske hjelpemiddel i registrering og dokumentasjon kan gi forskjellig informasjon om variasjonane i tradisjonsuttrykka. Det kan også vere naudsynleg å vere kritisk til informasjonsberarar og tradisjonsuttrykk.

Generelt arkivoversyn.

Det er viktig å vere kjent med det offentlege arkivvesenet, samt dei viktigaste privatarkiva i landet. I tillegg trengs det kunnskap om korleis ein kan finne fram i dei ymse arkiva, og kva reglar som gjeld for personvern og bruk og offentleggjering av arkivmateriale.

Folkekunst:

Registrering.

I manga av prosjekta i folkekunst kan det vere viktig å skaffe seg kunnskap om ulike former for registrering og dokumentasjon av folkekunstgjenstandar og arbeidsprosessar knytte til materialområda tre, tekstil og metall. Studenten må sjølv ofte dokumentere og registrere grunnlagsmateriale innan materialområda. Grunnlagsmaterialet må ikkje vere for omfattande, då dette materialet skal brukast, formidlast og vere gjenstand for analyse innan overkommelege praktiske og teoretiske rammer.

Museum og samlingar.

I mange av prosjekta innan folkekunst vil det vere naudsynleg med innsyn i ulike offentlege institusjonar som har hatt og har ansvar for å ta vare å på dei folkelege kunst- og kulturgjenstandane. Det kan vere viktig å vite kvifor desse institusjonane blei stifta, og korleis dei har arbeidd fram til i dag. Kjennskap til private samlingar kan også vere aktuelt.

I slike tilfelle vil det vere nyttig å gjere seg kjent med ulike registrerings- og katalogiseringsmåtar som er nytta, samt reglar og retningsliner som gjeld ved bruk / utlån og offentleggjering av materialet.

Praktisk utøving

Det er naudsynleg at utøving er til stades i mastergradsprosjektet. Studentane skal erfare og vite om korleis ein får kunnskap ved å vere utøvar av tradisjonskunst.

I nokre prosjekt med primært utøvande profil, kan reint kunstnarleg instruksjon vere naudsynleg. For folkemusikarar vil det kunne vere timar på hovudinstrument, for folkekunstnarar vil det kunne vere timar i arbeid med det materialet dei arbeider med, arbeidsteknikkar, kunstnarleg uttrykk etc. Slik undervisning må eventuelt inngå som ein del av rettleiinga, og det er rådgjevarane som bestemmer om rettleiingstimar skal kunne brukast på denne måten.

Formidling

Mastergradsprosjekta skal innehalde formidling, men i nokre prosjekt vil denne delen vere sterkare til stades enn i andre. Dette skal vere klart alt i prospektet. Elles er det studenten i samråd med rettleiarane som skal vurdere i kva perspektiv ein skal sjå formidlinga, samt det teoretiske og praktiske omfanget og av den formidlande delen.

Arbeids- og læringsformer

Til sjølve mastergradsprosjektet vil individuell rettleiing bli viktigaste undervisningsforma. Studentar og rettleiar skriv under på ein rettleiingsavtale. Denne avtalen fastset rettar og plikter for begge partar. I tillegg til faste rettleiingssamlingar vert det arrangert fagseminar der ein tek opp problemstillingar som er relevante for studentane sine prosjekt. Under seminara skal studentane legge fram prosjekta for kvarandre og for 1. års studentane på masterstudiet.

Vurderingsformer

Avsluttande eksamen

Mastergradsprosjektet (60 stp) har ein todelt eksamen, ein kombinasjon av praktisk utøving og skriftleg avhandling. Ein får difor to komponentar å vurdere:

1) Utøvande del. Denne delen kan framførast levande eller dokumenterast med t.d. kommentert video, DVD, lydopptak, bilete, utstillingar og konsertar mm.

2) Skriftleg avhandling.

Det er mogleg å vekte den utøvande delen og den teoretiske delen ulikt. Om det er ei oppgåve med eit utøvande siktemål, vil utøvinga ha størst vekting ved karaktersetjinga, og motsatt, om det teoretiske perspektivet har størst verdi for oppgåva sin heilskap. Det er likevel viktig for vurderinga at den praktiske og teoretiske komponenten i prosjektet utgjer ein heilskap.

Mastergradsprosjektet skal avsluttast med ein munnleg eksamen, der studenten blir eksaminert i både dei utøvande og dei teoretiske komponentane og i samanhengen mellom desse.

Den munnlege eksamen kan verke inn på karakteren. På grunnlag av vurderinga av utøvande del og skriftleg del i mastergradsprosjektet, og resultatet frå munnleg eksamen, vil samla karakter for mastergradsprosjektet bli fastsett av sensor.

På vitnemålet for mastergradsstudiet vil det vere ein hovudkarakter som er samansett av fleire delkarakterar:

• Skriftleg eksamen i felles innføringsdel – karakteren tel 25% av hovudkarakter
• Forprosjekt – bestått / ikkje bestått
• Mastergradsprosjekt – karakteren tel 75% av hovudkarakter

Munnleg eksamen – ingen karakter (vert ikkje ført på vitnemålet).

Tittel på mastergradsprosjektet vert ført på vitnemålet.

Det blir gjeve karakterar etter karakterskalaen frå A til F (A-E er bestått karakter, F er ikkje bestått). Kvart delemne må vere bestått for at hovudemnet skal vere bestått. Ein viser dessutan til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.