Læringsutbytte

Kandidaten skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

• ha innsikt i fagområdets historiske utvikling, teoretiske forankring, egenart og kulturelle betydning
• ha kunnskap om elevers estetiske læreprosesser
• ha inngående kunnskap om generell læreplanteori og læreplanutvikling og innsikt i relevante fagplaner og formulering av læringsmål og vurderingskriterier
• ha kunnskap om utfordringer og muligheter innen bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen

Ferdigheter

• kunne anvende didaktisk grunnlagstenkning og sentrale begrep muntlig og skriftlig
• kunne reflektere over fagets praksis og betydning for utvikling av individ, kulturliv og samfunn.
• kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget og andres undervisningsopplegg og vise at de kan sette innhold, arbeidsmåter, målformuleringer og vurderingskriterier inn i en sammenheng som legger til rette for læring
• kunne bruke ulike læremidler og variert formidlingspraksis i undervisningen

Generell kompetanse

• vise evne til å utvikle egen endringskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
• kan legge til rette for faglig kompetanse i formgiving, kunst og håndverk
• vise evne til sosial og yrkesetisk kompetanse
• kan legge til rette for å bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og til egen faglig oppdatering
• utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling

Innhold

Formgiving, kunst og håndverk har sin basis i kunst og formkultur, ulike håndverksfag og skapende fagområder som billedkunst, kunsthåndverk, formgiving, design, film og arkitektur. Faget karakteriseres ut fra handling og skapende arbeid i to og tre dimensjoner, der materialer, redskaper og teknikker er sentrale faktorer. Fagområdet er forankret i tradisjon og knyttet til kreativt og nyskapende arbeid. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til formkultur i et historisk og samtidsaktuelt perspektiv står sentralt i faget. Kulturforankring, idéutvikling, problemløsning og materialutforsking er viktige faktorer i utviklingen av ny kunnskap. Utøving innen fagområdet griper inn i utformingen av vår hverdag og preger våre liv. Formgiving, kunst og håndverk representerer et viktig bidrag til forståelse og respekt for egen og andres kultur.

Fagdidaktiske problemstillinger omhandler fagområdets legitimering og plass i utdanningssystemet. Sentralt står læreplaner og drøfting av innhold, tilrettelegging og vurderingsformer for å nå de oppsatte mål. Undervisningen forholder seg til de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Det er viktig at pedagogikk og didaktikk bygger opp om hverandre og settes inn i en faglig og relevant helhet.

Det fagdidaktiske studiet i formgiving, kunst og håndverk vinkles primært mot undervisningsoppgaver i grunnskolen og i videregående opplæring. I grunnskolen står undervisningsarbeid knyttet til kunst og håndverk på mellom- og ungdomstrinnet sentralt. I videregående opplæring står undervisningsarbeid knyttet til arbeid på Studiespesialisering med formgivingsfag og design og håndverk i fokus.

Arbeids- og læringsformer

Studiet av fagdidaktikk organiseres som en veksling mellom teori og praktisk arbeid, der praksis i opplæringsinstitusjoner er et viktig utgangspunkt for fagdidaktisk refleksjon. Organiserings- og arbeidsformer skal binde de ulike delene i utdanningen, dvs. fagdidaktikk, praksisopplæring og pedagogikk, sammen.

Studiet i fagdidaktikk skal knyttes til sentrale emner i formgiving, kunst og håndverk. Studentene skal også vinkle deler av sitt skriftlige, praktiske og muntlige arbeid i studiet i forhold til emner fra eget spesialiseringsfelt eller egen fagbakgrunn. Det fagdidaktiske studiet skal være praksisbasert. Studieutbyttet i fagdidakk i Formgiving, kunst og håndverk bygger på deltakelse i gruppearbeid for didaktisk refleksjon knyttet til praktisk verkstedsarbeid. Store deler av studiet er derfor obligatorisk.

Oppbygging

Studenter med forskjellige fagområder i sin fagkrets kan gjennomføre fagdidaktikk med et omfang på 15 studiepoeng innenfor formgiving, kunst og håndverk, koblet med 15 studiepoeng fra et annet fagområde. Studenter som har hele sin utdanning innen fagfeltet formgiving, kunst og håndverk gjennomfører fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk med et omfang på til sammen 30 studiepoeng.

Undervisningsplaner

Med utgangspunkt i fagplan og praksisopplæring, utarbeides det semesterplaner som skal gi informasjon om arbeidskrav / obligatoriske oppgaver og oversikt over de deler av undervisningen der det er obligatorisk tilstedeværelse. Målområdene i rammeplan og fagplan er obligatoriske. Innenfor hvert målområde bør faglærer og studenter sammen vurdere en innbyrdes prioritering. I obligatoriske deler av studiet som blir angitt i semesterplanen, er det krav om minimum 80% tilstedeværelse for å kunne gå opp til eksamen .

Arbeidsformer

Det overordnede mål for studiet er profesjonalisering for læreryrket og undervisning innen fagområdet. Gjennom hele studiet skal det benyttes arbeidsformer som utvikler kompetanse for læreroppgaven. Det bør være en veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten skal gjennom ulike arbeidsformer arbeide med å utvikle egen refleksjonsevne, vurderingsevne, kreativitet, handlingsdyktighet og formidlingsevne.

Arbeidsformer i studiet kan være forelesninger, individuelt studium, gruppearbeid, prosjektarbeid, forsøks og utviklingsarbeid, feltarbeid, ekskursjoner, praktisk skapende arbeid, utstillinger med mer.

Arbeidsresultater kan blant annet dokumenteres i form av praktisk lærerarbeid, skriftlige utredninger, muntlig presentasjon, dramatisering, utstillinger, videoprogrammer eller for eksempel hjemmesider.

Ansvar for egen læring skal være et sentralt prinsipp i studiet, samtidig som alle studenter har et felles ansvar for det arbeid som skjer i grupper. Erfaring med ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse.

Vurderingsformer

Fremstilling til eksamen i fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk krever godkjent tilstedeværelse på obligatoriske deler av studiet og at obligatoriske oppgaver gitt i løpet av studiet, er besvart og godkjent.

Før studenten kan framstille seg til eksamen, må obligatorisk praksis i gjeldende semester være bestått.

Eksamen består av:

Individuell, skriftlig prøve 5 timer vektes 2

Individuell skriftlig oppgave i didaktikk vektes 1

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.