Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om, kan gjøre rede for, og, i et faglig-didaktisk perspektiv, drøfte og reflektere over:

• Lek
• Tilpasset opplæring
• Fag - faglighet - tverrfaglighet
• Friluftsliv
• Læreplanverket for grunnskole og videreregående opplæring

Ferdigheter

Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid i kroppsøving på en faglig-didaktisk måte innenfor og på tvers av hovedområdene:

• Lek
• Tilpasset opplæring
• Fag - faglighet - tverrfaglighet
• Friluftsliv
• Idrett og dans
• Aktivitet og livsstil / trening og livsstil

Generell kompetanse

Studenten:

- kan anvende kunnskap, og vise sammenheng mellom fagfeltets- og skolens verdigrunnlag og faglig-didaktisk praksis.

- vise forståelse for skolens dannelsesmål i et lærings- og samfunnsperspektiv.

- kan legge til rette for samarbeid hjem-skole og lokalmiljø, og har forståelse for rollen som fag-, kultur- og verdiformidler i et fler- og felleskulturelt samfunn.

- har yrkesetisk kompetanse og anvender den i alle relasjoner med elevene, foresatte og kollegaer.

Innhold

Innledning

Mennesket er skapt for bevegelse. Det lille barnet utvikler seg hele tiden og vi stimulerer dem til å ta ut sitt potensial. Det lærer å krabbe i diagonale bevegelser, det reiser seg opp og det begynner etter hvert å ta sine første famlende skritt. Krype, hoppe klatre, løpe er grunnleggende menneskelige ferdigheter som har betydning for barnets helhetlige utvikling. Vi stimulerer barnet til bevegelse og vi synes det er flott med aktive og sterkt koordinerte barn. Så begynner barnet på skolen og får en systematisk opplæring i å sitte stille. Barn med stort behov for bevegelse eller med stor glede av å være i bevegelse må temmes og lære seg disiplin. Noen barn lærer ikke dette og blir et ”problem” i den disiplinorienterte skolen, andre lærer det altfor godt og blir fysisk inaktive, atter andre klarer å kombinere gleden ved å utfolde seg i bevegelse med kravene om inaktiv innordning. Når barna har lært å sitte stille er det vanlig å betrakte dem som slappe. Hvorfor er ungdom så inaktive, kan vi undres. Vi har lært dem opp til det. Vi har ikke lyttet til hva barnet selv er moden for, eller til hva slags bevegelsesutfoldelse ungdom søker.

Virkeligheten er mer nyansert enn dette, men paradoksene i en slik fremstilling er likevel høyst aktuelle. Kroppsøving som fag i skolen skal inngå i en helhetlig sammenheng i og utenfor skolen og kan bidra sterkt til å stimulere hver og en til utvikling av hele seg. Vi som jobber i fagfeltet kan bidra til å anerkjenne bevegelsen som personlig uttrykksform, leken, utfoldelsen i rommet og gleden ved å mestre utfordringer i fri lek og samspill.

PPU i kroppsøving ved HiT, Notodden tar sikte på å være mest mulig praksisnært. Til denne praksisnærheten hører også teoretiske perspektiver, drøfting og refleksjon, men hele tiden vil praksisfeltet være retningsgivende for arbeidet. Hvis vi i tillegg tar innover oss at læring er en aktiv handling vil det si at studentene på PPU i kroppsøving skal lære å bli gode kroppsøvingslærere gjennom aktiv handling nært knyttet til praksis.

Arbeids- og læringsformer

Studiet på Notodden blir organisert rundt følgende fire målområder

• Lek
• Tilpasset opplæring
• Fag - faglighet - tverrfaglighet
• Friluftsliv

Hvert tema danner utgangspunkt for faglig-didaktisk fordypning, inkludert selvstudium.

Studenter med 15 stp Kroppsøving skal arbeide med alle fire målområdene, men fordype seg i to av målområdene, som hver utgjør 6 stp. I tillegg kommer utforming av studentoppgaver formulert som fagartikkel og abstract + innlegg til fagdidaktikkseminar. Studentoppgavene skal løses som individuelt arbeid. Fagartikkelen gir 3stp.Artikkelen skal ha et omfang på 3000 ord. Abstractet til fagdidaktikkseminaret skal ha et omfang på omlag 300 ord.

I denne utdannelsen vil det bli stilt store krav til aktiv studentdeltagelse. Læring krever aktiv handling. Studieoppgavene blir sentrale i dette studiet. Problembasert læring som arbeidsmåte vil være gjennomgående.Vi skal reise noen spørsmål, vi skal gjøre oss noen erfaringer. Noen fasit kan vi ikke regne med å finne og spørsmålene er flere enn svarene. Siktemålet er rettet mot å stimulere til selvstendighet, samhandling og handlingskompetanse, til å styrke sitt faglig-didaktiske refleksjonsnivå, samtidig som man ser helhet og tverrfaglig potensial og der man aldri mister av syne behovet for tilpasset opplæring. Dette innebærer bl.a. at studentene selv vil ha mulighet til formulere egne problemstillinger innenfor de rammene som er gitt. Det innebærer også at noe litteratur er forhåndsbestemt og at noe skal legges fram som selvvalgt litteratur.

Studentarbeider

Hver av de fire målområdene inkluderer studentarbeider. Det er fagartikler og abstract til skriftlig innlevering.

Studenter som har 15 stp. kroppsøving skal besvare to studieoppgaver hvorav en skal være en fagartikkel omfang 3 stp. Den andre studieoppgaven skal være et abstract i forbindelse med fagdidaktikkseminar. Det betyr at studenter med 15 stp kroppsøving velger ut to av de fire målområdene for sine studieoppgaver. Studenten velger selv to av de fire målområdene til de respektive studieoppgavene.

Fagartikkel / Abstract og innlegg til fagdidaktikkseminar

Tema 1: Lek

Alternativ 1:Formuler selv en problemstilling til tema og besvar denne.

Alternativ 2: Kroppsøving i LK-06 har hovedemnene; Aktivitet i ulike rørslemiljø, Idrettsaktivitet, Friluftsliv, Trening og livsstil. Velg ett av hovedemnene og drøft hovedemnet i et lekperspektiv.

Tema 2: Tilpasset opplæring

Alternativ 1: Formuler selv en problemstilling knyttet til tema og besvar denne.

Alternativ 2: Gi en beskrivelse av en egen valgt naturnær bevegelseskultur, drøft hvordan den kan arte seg som både friluftsliv og idrett, og relater dette til kroppsøving i skolen.

Alternativ 3: Drøft hvilke tilpasninger man bør gjøre av en bevegelseskultur (sport/ idrettsgren/ ulike grener av friluftsliv) for at den skal være tilpasset barn med ulike behov og forutsetninger, og for at opplæringen skal bidra til å nå kompetansemålene i LK-06. Bruk en konkret bevegelseskultur som eksempel.

Tema 3: Fag – faglighet - tverrfaglighet

Alternativ 1: Formuler selv en problemstilling knyttet til tema og besvar denne.

Alternativ 2: Beskriv en bevegelseskultur og drøft, med utgangspunkt i bevegelseskulturens kjennetegn, potensialet for tverrfaglig arbeid.

Alternativ 3: Drøft hvilken plass kroppsøvingsfagetfaget har i læreplanverket og hvilke muligheter læreplanverket gir for tverrfaglig samarbeid der kroppsøving/ idrett/ friluftsliv er inkludert.

Tema 4: Friluftsliv

Alternativ 1: Formuler selv en problemstilling innenfor feltet friluftsliv og besvar denne.

Alternativ 2: Drøft forholdet mellom idrett og friluftsliv i et historisk perspektiv knyttet til kroppsøving i skolen.

Alternativ 3: Ta for deg friluftsliv som tema i læreplanverket. Drøft det pedagogiske potensial som er knyttet til friluftsliv.

Fagdidaktikkseminar

Alle studentene skal delta med presentasjon på fagdidaktikkseminar for PPU-kroppsøving. Et av de fire målområdene blir av studenten selv plukket ut til å være tema for presentasjon til fagdidaktikkseminaret. Til seminaret skal studentene forberede innlegg. Tidsrammen på innlegget er 10 min. Det skal leveres abstract til innlegget. Abstractet leveres til angitt dato i forkant av seminaret.

Vurderingsformer

Det gis en samlet individuell gradert karakter, der underveisvurderingen teller 40 % og sluttprøven 60 %. Sluttprøver holdes som en individuell 4-timers skriftlig eksamen som vurderes med gradert karakter.”

Underveisvurderingen blir satt på grunnlag av den innleverte fagartikkelen, som vurderes med gradert karakter: A-F.

Fagdidatikkseminaret, inkludert abstract, innlegg og aktiv deltagelse, vurderes til bestått/ ikke bestått.

Alle studentarbeidene underveis i studiet må være innlevert/ gjennomført og vurdert til bestått for at studenten kan gå opp til eksamen.

Det er obligatorisk frammøte til undervisningen på studiet. Registrert frammøte under 80% vil føre til at vedkommende student ikke får anledning til å gå opp til endelig eksamen.

Praksis må være gjennomført og bestått før studenten kan gå opp til endelig eksamen.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert del-emne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.