Læringsutbytte

Studentene i matematikk fagdidaktikk skal utvikle en forståelse for hvordan forståelse av matematiske begreper utvikles. På bakgrunn av denne teorien skal studentene også forstå hvordan dette ligger til grunn for misoppfatninger man finner i skolen. En del av kurset vil fokusere på hvordan man gjennom diagnostisk undervisning kan kartlegge hvilke misoppfatninger man finner hos elevene.

Mye forskning er blitt gjort på hvilke misoppfatninger som eksisterer innenfor sentrale deler av skolematematikken. I matematikk fagdidaktikk vil det være aktuelt å studere enkelte av forskningsresultatene som er kommet frem, og eventuelt også forskning som er blitt gjort rundt effekten av ulike undervisningsformer. Et eksempel på dette kan være læringsutbyttet elever har av ulike typer leksearbeid.

Studentene skal også forstå hvordan det å lære matematikk kan være avhengig av hvilken kultur man lever i. En del av kurset vil derfor fokusere på undervisningpraksis man finner i kulturer som er forskjellige fra den vestlige. Det vil her bli aktuelt å studere hvilke eventuelle fordeler og ulemper slike undervisningsformer fører med seg; og hvordan vi evt. kan lære av disse kulturene.

Innhold

Fagplanen i matematikk fagdidaktikk bygger på Rammeplan og forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning (UFD 2003). Studiet skal kvalifisere studenter som har undervisningskompetanse i matematikk fra universitet eller høgskole til å undervise i matematikk i grunnskolen og i videregående skole. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn vil gi dem grunnlag for å planlegge og gjennomføre en reflektert og variert undervisning basert på gjeldende læreplaner i grunnskolen og i videregående opplæring.

Matematikk fagdidaktikk har som mål å fokusere på tre områder av matematikkdidaktikken som fagfelt:

• kartlegging av misoppfatninger innenfor ulike områder av skolematematikken
• teori om hvordan forståelse av matematiske begreper utvikler seg
• matematikkundervisning i ulike kulturer

Misoppfatninger i skolematematikken omfatter teori om hvordan elever tenker rundt temaer som brøk, geometri, algebra, desimaltall og funksjoner. Spesielt innenfor algebra er det blitt gjort funn som tyder på at elever lar seg forvirre av tidligere bruk av lignende notasjon. Når elever opplever at bokstaver i barneskolen blir brukt for å betegne objekter i geometrien, fester dette seg i elevenes hoder, og de fortsetter å betrakte bokstavene som objekter når disse introduseres i algebraen.

Dette er en generell trend man finner igjen i mange andre deler av skolematematikken: Elever har forventninger til hvordan matematikk skal oppføre seg, som ofte går på tvers av hva som egentlig er riktig, og det stammer gjerne fra overgeneraliseringer som inntreffer tidligere i skolen.

Teorien om oppbyggingen av matematiske begreper er en fellesnevner til alt dette. Man kommer til å gå inn på hele det matematiske begrepshierarkiet og studere hva det er nøyaktig som gjør et matematisk begrep abstrakt. Det kan også bli aktuelt å gå inn på hva det er nøyaktig som skjer når man oppnår fullverdig forståelse av matematiske begreper.

Matematikkundervisningen i andre kulturer er et område som de siste årene har fått et økt fokus i internasjonal forskning. Hva er det som gjør at noen land får bedre resultater på internasjonale matematikktester i forhold til andre? Her er det interessant å studere hva man gjør forskjellig i matematikkundervisningen, hva det er som er forskjellig i læringskulturen, og kanskje også hvordan foreldrene i ulik grad følger opp hjemmefra.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. En del av undervisningen vil være obligatorisk, og dette vil gå frem i semesterplanen. Det kreves minimum 80 % fremmøte på de forelesningene som er markert som obligatoriske.

Studentene skal gjennomføre et selvstendig matematikkdidaktisk arbeid knyttet til praksis. Arbeidet skal dokumenteres skriftlig. Det fagdidaktiske arbeidet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til skriftlig eksamen.

Studenter som tar 30 studiepoeng i matematikk fagdidaktikk skal i tillegg til det beskrevne studiet gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid som består av et fagdidaktisk arbeid med skriftlig dokumentasjon, og studium av litteratur tilknyttet prosjektområdet. Det fagdidaktiske arbeidet skal i omfang tilsvare 9 studiepoeng og studiet av litteraturen tilknyttet prosjektområdet 6 studiepoeng.

Vurderingsformer

Studenter som tar 15 studiepoeng.

Eksamen består av en individuell, skriftlig prøve på 5 timer. Tillatte hjelpemidler: LK06

Studenter som tar 30 studiepoeng.

Eksamen består av en individuell, skriftlig prøve på 5 timer som tilsvarer den skriftlige prøven som står beskrevet for studenter som tar 15 studiepoeng. Den skriftlige prøven teller 50 % på sluttkarakteren. Tillatte hjelpemidler: LK06

Prosjektrapporten skal evalueres. Karakteren på prosjektrapporten teller 30 % på sluttkarakteren. I tillegg skal kandidaten opp i muntlig prøve i prosjektarbeidet. Kandidaten vil her også bli avprøvd i litteraturen tilknyttet prosjektarbeidet. Karakteren på den muntlige prøven teller 20 % på sluttkarakteren.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.