Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studenten:

• har kunnskap om de ulike samfunnsfagenes egenart og utvikling, både som vitenskapsfag og skolefag
• har kunnskap om sentrale perspektiver og retninger i fagdidaktikk innenfor fagdisiplinene i samfunnsfag
• har kunnskap om arbeidsformer som dels er felles for samfunnsfagene, og dels er mer fagspesifikke
• har kunnskap om lokalsamfunnet som læringsressurs, bl.a. i forbindelse med ekskursjoner / feltarbeid, museer og utstillinger
• har kunnskap om samfunnsfagenes betydning for holdningsdannelse, bl.a. i forhold til likestilling, menneskeretter, demokrati, miljøspørsmål og det flerkulturelle samfunnet

FERDIGHETER

Studenten:

• kan formulere mål og vise fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med planlegging av undervisnings- / prosjektopplegg
• kan observere og vurdere forholdet mellom intensjoner i læreplanene og virkeligheten i skolehverdagen
• kan planlegge og tilrettelegge for undervisning og læring med utgangspunkt i forskning, læreplanverk og ulike læremidler
• kjenner til og kan vurdere bruken av kilder: skriftlige og muntlige, bilder, ulike typer kart, statistikk
• kan vurdere sammenhengen mellom mål, arbeidsformer, læremidler og vurderingsformer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten:

• kjenner til viktige begrunnelser for samfunnsfag som skolefag
• har kjennskap til og kan analysere ulike læreplaner for samfunnsfag
• har et reflektert forhold til tverrfaglige utfordringer for samfunnsfagene
• kan vurdere og komme med ideer til utviklingsprosjekter som omhandler samfunnsfag i skolen
• kan tilrettelegge for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter for å utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger

Innhold

Det blir lagt vekt på at fagdisiplinene i samfunnsfag har et felles utgangspunkt i studiet av menneske og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn, vil gi grunnlag og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre en variert og reflektert undervisning basert på gjeldende læreplaner.

Det blir arbeidet med hva som kjennetegner de tre samfunnsfagdisiplinene - geografi, historie og samfunnskunnskap - som vitenskapsfag og som skolefag. Didaktisk forskning på arbeids- og undervisningsformer i samfunnsfag står også sentralt. Kilder av ulike slag er viktig i samfunnsfag. I dette emnet tar vi for oss hvordan vi kan bruke ulike kilder i arbeidet med samfunnsfag i skolen.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger, studentinnlegg, samtaler og arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe vil være viktige arbeidsformer. En vil også finne plass for ekskursjoner og museumsbesøk - tenkt som en konkretisering av viktige arbeidsformer i samfunnsfag.

Vurderingsformer

For å få gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent praksis, samt de obligatoriske oppgavene og kursdelene som framgår av semesterplanen. Studenten skal i forbindelse med fagdidaktikk i samfunnsfag utføre pålagte observasjonsoppgaver som grunnlag for muntlig eller skriftlig rapportering i og etter praksisperiodene.

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig eksamen på 5 timer – teller 60%
• mappeevaluering – teller 40%.

I mappa inngår ”aktuelt kvarter”og undervisningsopplegg

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hver vurderingsdel må bestås.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.