Samfunnsfag 1 - Hjemsted og Norge, trinn 1-7 SAM 101
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten:
- har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Norge fram til 1814
- har kunnskap om levemåter på hjemstedet og andre steder i Norge
- har kunnskap om natur- og kulturlandskap i Norge
- har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, det politiske system, barns rettigheter og medborgerskap
- har kunnskap om samfunnsfag som skole- og vitenskapsfag
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende elevenes hjemsted som læringsarena i undervisning i samfunnsfag
- kan anvende observasjon som grunnleggende samfunnsvitenskapelig metode
- kan kritisk vurdere ulike kilder, læringsverktøy, lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
- kan bruke faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1-7 trinn
- kan vurdere bruk av ulike digitale verktøy for undervisningen
Generell kompetanse
Studenten:
- kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
- kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
- kan gi opplæring i grunnleggende ferdigheter innen fagets rammer
Innhold
Innholdet i SAM 101 fokuserer på norske samfunnsforhold, og skal gi kompetanse til å undervise i grunnleggende emner innen historie, geografi og samfunnskunnskap. Emnet dekker begynneropplæring med norsk historie, den nære og kjente verden, hjemstedet og lokalsamfunnet som et didaktisk utgangspunkt. Kunnskap om samfunnsfag som vitenskapsfag og skolefag er en viktig del av emnet, i tillegg til didaktiske ferdigheter og kompetanse.
Utgangspunktet for kunnskap om samfunn er elevenes erfaringsverden, de nære omgivelser og ulike typer kilder. Aktuelle kilder kan foruten det som finnes på elevenes hjemsted og i nære omgivelser (natur- og kulturlandskap) omfatte alt fra bøker (sakprosa og skjønnlitteratur) og kulturminner, til kart og statistikk og digitale verktøy.
Arbeids- og læringsformer
Det legges opp til bruk av varierte og aktive arbeidsformer i studiet, som klassesamtaler, forelesning, seminar, arbeid med kilder, oppgaveskriving og deltakelse på ekskursjoner eller feltarbeid.
Deler av undervisningen er obligatorisk. Det vil framgå av semesterplanen ved studiestart hva som er obligatorisk.
Vurderingsformer
Underveisvurdering:
Studenten må delta på ekskursjon eller feltarbeid. Deltagelse blir registert som besått/ikke-bestått.
Studenten må skrive en ekskursjonsrapport. Vurderes som bestått/ikke bestått.
Studentene skal delta i gruppearbeid med muntlig fremføring for resten av klassen. Blir vurdert til bestått/ikke-bestått.
Sluttvurdering
- Saksessay. Teller 1/3 av endelig karakter.
- Individuell skriftlig eksamen på fem timer. Teller 2/3 av endelig karakter.
I sluttvurderingen gis det gradert karakterer. En presisering av vurderingskriterier gjennomgåes i undervisningen. Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
A |
fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
meget god |
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
god |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Kerstin Bornholdt <kerstin.bornholdtSPAMFILTER@hit.no> - 11.12.2014