Læringsutbytte

Kunnskapar

Studenten har:

- kunnskap om språklege endringsprosessar i fortid og samtid

- kunnskap om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar

- kunnskap om sentrale trekk ved faghistoria som handlar om lese- og skriveopplæring

- kunnskap om sentrale periodar i norsk litteraturhistorie

- innsikt i tolkingsteori (hermeneutikk)

Dugleikar

Studenten kan:

- leggje til rette for litteraturundervising på ulike trinn basert på fagleg innsikt

- analysere tekstar skrivne for barn og ungdom med omsyn til innhald, form og funksjon

- ha eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

- kunne vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane

Innhold

Norskfaget handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Gjennom eit breitt spekter av arbeidsmåtar, skapas ei grundigare forståing for samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis.

I denne modulen vil det historiske perspektivet på norskfaget og det norske språket bli særleg framheva. Som norsklærar på barnetrinnet er det viktig å få innsikt i den delen av faghistoria som er knytt til norsk som skolefag, med særleg vekt på lese- og skriveopplæringa frå Nordahl Rolfsen si tid (slutten av 1800-talet) og fram til i dag. Spørsmålet om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt, og framleis har i kulturen vår, vert sentralt.

Du vil få innsikt i korleis det norske språket har endra seg gjennom tidene, og om slektskapet til dei andre nordiske språka. I denne samanhengen er dialektkunnskap ein viktig komponent.

I denne modulen vil du og få djupare kunnskap om norsk og nordisk litteraturhistorie, og meir øving i arbeidet med litterær analyse, litteraturdidaktikk og tolkingsteori (hermeneutikk). Hovudvekta vil vere på den eldre barne- og ungdomslitteraturen, men også noe vaksenlitteratur.

Norskstudiet skal byggje på forskingsbasert kunnskap, samtidig som det er krav til studenten om å skrive oppgåver etter vitskapsteoretiske og metodiske prinsipp.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidet i studiet vil bli organisert på mange måtar: fellesførelesingar, seminartimar, rettleiing i grupper, skrivegrupper, bruk av Fronter og individuell rettleiing. For studenten blir det viktig å reflektere over eigen progresjon knytt til det fastsette læringsutbyttet for faget.

I norskfaget er det viktig å skrive og produsere tekst. Teori om skriftlege sjangrar står sentralt i studiet og skal knyttast til studenten si eiga skriving.

Semesterplanen som du får utdelt i byrjinga av kvart semester, er eit bindande dokument som presiserer innhald, kva som er obligatorisk og den praktiske gjennomføringa av semesteret.

I løpet av studieåret vil du også få norskfaglege oppgåver knytt til praksis.

Vurderingsformer

Du vil møte to former for vurdering i denne modulen - undervegsvurdering og sluttvurdering.

Undervegsvurderinga i modul 1 består av to skriftlege innleveringar som du vil få tilbakemelding på. Desse må du passere for å kunne bli meldt opp til eksamen og få ei sluttvurdering. Tekstane blir vurdert til bestått/ikkje bestått. Begge tekstane i denne modulen skal vere på nynorsk.

Sluttvurdering etter modul 103 vil vere ein individuell skriftleg eksamen, valfri målform. Nærare presisering blir gitt ved studiestart. Denne eksamen blir vurdert med ein karakter på vitnemålet gradert frå A til F, der A er beste og E er lågaste ståkarakter.

Det kan bli mindre endringar i planen.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.