Læringsutbytte

Etter andre studieår skal studenten ha grunnleggende innsikt i og forståelse for elevers ulike forutsetninger og behov på 5. – 10. trinn. Studenten skal kunne håndtere elevmangfoldet gjennom didaktisk analyse og planlegging i samarbeid med kolleger, skoleledelse og foresatte.

Etter endt emne skal studentene kunne:

Kunnskaper

• redegjøre for betydningen av mangfoldet i familieformer og barn og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
• redegjøre for teori om sosialisering
• drøfte begrepet tilpasset opplæring basert på grunnlagsdokumenter, teori og forskning
• redegjøre for elevers særskilte behov og relevante tiltak både i gruppe og individuelt for å fremme læringsutbyttet
• vise kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevens utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse
• analysere læreplanen for å planlegge vurderingsarbeidet gjennom hele skoleåret
• redegjøre for nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner om barn og unges rettigheter
• vise kunnskap om overgrep, mishandling og vanskelige livssituasjoner barn kan oppleve, samt vanlige tiltaksprosedyrer i slike saker
• Drøfte medias påvirkning på barn og ungdom og deres deltakelse i ulike medier

Ferdigheter

• gjenkjenne elevenes behov for tilrettelegging ut fra deres ståsted og bakgrunn
• kartlegge og følge opp elever med flerkulturell bakgrunn
• legge til rette for tilpasset opplæring, både i gruppe og individuelt
• legge til rette for elevenes utvikling av egne læringsstrategier
• kartlegge og tilpasse en strategi for utvikling av grunnleggende ferdigheter
• utvikle kriterier for måloppnåelse i alle fag for å fremme elevenes læring
• bruke veiledningsfaglige ferdigheter i studiet

Generell kompetanse

• lede en klasse både sosialt, metodisk og faglig
• gjennomføre en systematisk opplæring i de grunnleggende ferdighetene i alle fag
• utvikle egen bevissthet om vurderingskulturens bidrag til læring
• lede og legge til rette for leseutvikling og lesestrategier i begynner- den andre leseopplæring
• samarbeide, være sjølkritisk og utvikle egen endringskompetanse
• vise forståelse for etiske og kulturelle forskjeller og dilemmaer

Innhold

Innholdet i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) dreier seg om forholdet mellom lærer, elev og innhold. Forholdet mellom disse tre elementene vil alltid være tilstede i faget. Det andre studieåret (PEL502) har hovedfokus på elevens ressurser og forutsetninger. Med bakgrunn i studentenes kompetanse fra første studieår og innholdet i PEL 501 vil arbeidet med faget bli mer komplekst, og ytterligere preget av helhetstenkning om læringsarbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Semesterplaner, oppgaver og praksisplaner vil synliggjøre hvordan innholdet i emnet retter seg mot læringsarbeid på 5.-10. trinn i grunnskolen.

FOU-relasjon

Undervisningen i PEL 502 bygger på nasjonal og internasjonal forskning, teori og litteratur. Kvalitative og kvantitative forskningsresultater fra skole- og undervisningsfeltet trekkes inn i undervisningen, for at studentene skal utvikle en kritisk og reflektert holdning til virksomheten i barneskolen. Studentene får innføring i grunnleggende forskningsmetoder. Som en videreføring av dette, skal studentene i praksisskolen gjennomføre en kvantitativ undersøkelse.

Samarbeid

Temaene samordnes i innhold og organisering med de andre aktuelle studieemnene (fagene) i andre studieår. PEL har et overordnet ansvar for helheten i utdanningen, og skal samarbeide med faglærere og praksislærere slik at teori og forskning blir brukt i praksis og praksis blir brukt i undervisningen på høgskolen.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen vil foregå gjennom forelesninger, seminarvirksomhet og gruppearbeid. Samspillet mellom studenter, høgskolelærere og praksislærere er et viktig utgangspunkt for allsidig og gjensidig veiledning. Gruppearbeid som arbeidsform innebærer at studentene gir skriftlig og muntlig respons til hverandre.

Studiet vektlegger at deltakelse i sosial praksis er viktig for individuell læring. Læringsfellesskapet omfatter kommunikasjon med alle involverte i utdanningen og bidrar til å reflektere over, og utfordre egen og andres læring.

Det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse for ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs og praksis. Obligatorisk undervisning markeres i semesterplanen. Høgskolens regler om maksimalt 20 % fravær gjelder, men det forventes at alle er til stede. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse.

Konsekvensen av fravær og ikke-godkjent arbeidskrav:

Ved ugyldig/udokumentert fravær fra obligatorisk undervisning eller dersom studenten ikke har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav etter 2 forsøk, vil studenten miste retten til å fremstille seg til eksamen. Emnet må følges på nytt med undervisning, arbeidskrav og eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg på til ny undervisning i emnet.

Vurderingsformer

Underveisvurdering

• Studenten skal levere et arbeidskrav hvert semester tilknyttet studiets temaer. Ett av arbeidskravene skal skrives på nynorsk. Arbeidskravene må leveres innen fastsatt tid og være bestått for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Sluttvurdering i PEL 502

• Muntlig,individuell eksamen i vårsemesteret som teller 100% av karakteren. Gradert karakter fra A til F hvor A er beste og E er laveste karakter for bestått.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.