Elektrisitetslære (AC) og digitalteknikk II EE4312
Læringsutbytte
En kandidat som har fullført Elektrisitetslære (AC) og digitalteknikk II skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- kan forklare Ohm’s lov og Kirchoff’s lover for vekselstrømkretser (AC-kretser)
- kan forklare prinsippene for utvalgte analysemetoder og nettverksteoremer for AC-kretser
- kan beskrive prinsippene for konstruksjon av resonanskretser og 1. ordens RC-filtre
- kan forklare prinsippene for effektberegning i vekselstrømkretser (AC-kretser)
- kan forklare prinsippene for grunnleggende halvlederkretser
- kan beskrive funksjonen til operasjonsforsterkerkoblinger og enkle transistorkoblinger
- kan forklare hvordan en PLS er bygget opp og hvordan den kjører et program
- kan forklare funksjonen til basiskretsene for digitale systemer som anvendes i en PLS
Ferdigheter
Kandidaten
- kan beregne strøm, spenning og effekt i AC-kretser
- kan beregne grunnleggende parametere i resonans og filterkretser
- kan anvende grunnleggende analysemetoder og teoremer på vekselstrømkretser
- kan konstruere enkle kretser som består av halvlederkomponenter
- Kan konfigurere og programmere en PLS med utgangspunkt i basiskretsene for digitale systemer
- Kan programmere en sekvens basert på standarden SFC (Sequential Function Chart)
Generell kompetanse
Kandidaten
- skal kjenne terminologien som brukes i elektrisitetslære og i digitalteknikk
Innhold
Analoge AC-kretser:
Emnet gir en innføring i hvordan man beregner strømmer og spenninger i parallell- og seriekoblede vekselstrømkretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser. Hovedtemaene er Ohm’s lov, Kirchhoff’ lover, avanserte analysemetoder og nettverksteoremer. Emnet gir også en innføring i konstruksjon av enkle halvlederkretser, 1.ordens RC filtre og resonanskretser
Digitalteknikk:
Emnet gir en innføring i PLSens virkemåte og hvordan den programmeres. Programmeringen inkluderer logiske funksjoner, vipper, tellere, timere, komparatorer og konvertere. I tillegg skal det lages sekvenser i SFC.
Emnet består også av en laboratoriedel. Laboratorieoppgavene består av teoretiske beregninger, simuleringer og praktisk oppkobling og måling på vekslestrømkretser på laboratoriet.
Arbeids- og læringsformer
Forelesninger, simuleringer, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver.
Vurderingsformer
- Øvinger er obligatorisk, dvs. et gitt antall øvingsoppgaver må være innlevert og godkjent for å kunne gå opp til individuell skriftlig sluttprøve.
- Laboratoriejournaler vurderes som (Bestått/ikke Bestått). Begge laboratoriejournalene må bestås for å kunne gå opp til individuell skriftlig sluttprøve.
- Individuell skriftlig sluttprøve (100%)
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Maths Halstensen <maths.halstensenSPAMFILTER@hit.no> - 30.01.2015