Elektrisitetslære (AC) og digitalteknikk II EE4312

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført Elektrisitetslære (AC) og digitalteknikk II skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • kan forklare Ohm’s lov og Kirchoff’s lover for vekselstrømkretser (AC-kretser)
  • kan forklare prinsippene for utvalgte analysemetoder og nettverksteoremer for AC-kretser
  • kan beskrive prinsippene for konstruksjon av resonanskretser og 1. ordens RC-filtre
  • kan forklare prinsippene for effektberegning i vekselstrømkretser (AC-kretser)
  • kan forklare prinsippene for grunnleggende halvlederkretser
  • kan beskrive funksjonen til operasjonsforsterkerkoblinger og enkle transistorkoblinger
  • kan forklare hvordan en PLS er bygget opp og hvordan den kjører et program
  • kan forklare funksjonen til basiskretsene for digitale systemer som anvendes i en PLS

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan beregne strøm, spenning og effekt i AC-kretser
  • kan beregne grunnleggende parametere i resonans og filterkretser
  • kan anvende grunnleggende analysemetoder og teoremer på vekselstrømkretser
  • kan konstruere enkle kretser som består av halvlederkomponenter
  • Kan konfigurere og programmere en PLS med utgangspunkt i basiskretsene for digitale systemer
  • Kan programmere en sekvens basert på standarden SFC (Sequential Function Chart)

Generell kompetanse

Kandidaten

  • skal kjenne terminologien som brukes i elektrisitetslære og i digitalteknikk

Innhold

Analoge AC-kretser:

Emnet gir en innføring i hvordan man beregner strømmer og spenninger i parallell- og seriekoblede vekselstrømkretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser. Hovedtemaene er Ohm’s lov, Kirchhoff’ lover, avanserte analysemetoder og nettverksteoremer. Emnet gir også en innføring i konstruksjon av enkle halvlederkretser, 1.ordens RC filtre og resonanskretser

Digitalteknikk:

Emnet gir en innføring i PLSens virkemåte og hvordan den programmeres. Programmeringen inkluderer logiske funksjoner, vipper, tellere, timere, komparatorer og konvertere. I tillegg skal det lages sekvenser i SFC.

Emnet består også av en laboratoriedel. Laboratorieoppgavene består av teoretiske beregninger, simuleringer og praktisk oppkobling og måling på vekslestrømkretser på laboratoriet.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger, simuleringer, øvingsoppgaver og laboratorieoppgaver.

Vurderingsformer

  • Øvinger er obligatorisk, dvs. et gitt antall øvingsoppgaver må være innlevert og godkjent for å kunne gå opp til individuell skriftlig sluttprøve.
  • Laboratoriejournaler vurderes som (Bestått/ikke Bestått). Begge laboratoriejournalene må bestås for å kunne gå opp til individuell skriftlig sluttprøve.
  • Individuell skriftlig sluttprøve (100%)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Maths Halstensen <maths.halstensenSPAMFILTER@hit.no> - 30.01.2015