Klima, energi og miljø 4006

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

  • kjenne hovedtrekkene i atmosfærens oppbygning, sirkulasjonssystem og energiomsetning
  • kjenne til hvordan menneskelig aktivitet påvirker atmosfærens sammensetning og energiomsetning, og derved gir opphav til de globale miljøproblemene sur nedbør, redusert ozonlag, økt bakkenær ozon og forsterket drivhuseffekt
  • oppdatert kunnskap om strategier med sikte på å løse problemene
  • kunne forklare sentrale teorier knyttet til de globale miljøproblemene
  • kunne oppdatere sin kunnskap om miljøproblemene
  • kunne vurdere fordeler og ulemper knyttet til forskjellige former for håndtering av de globale miljøproblemene
  • kunne vurdere kritisk massemedienes behandling av de globale miljøproblemene
  • kjenne til de etiske problemstillingene som er knyttet til forurensningsproblematikk

Innhold

Kurset gir generell bakgrunnskunnskap om klimasystemet, historisk klimautvikling og årsaker til klimavariasjoner. Det gir videre oppdatert forskningsbasert kunnskap om menneskets påvirkning av atmosfærens sammensetning og klodens energibudsjett. Problematikk knyttet til forsterket drivhuseffekt, troposfærisk ozon, nedbrytning av ozonlaget og sur nedbør står sentralt. Kurset tar for seg årsaker til disse problemene, innbefattet industriutslipp, produksjon og bruk av energi, jordbruk, avskoging og befolkningsvekst. Kurset omfatter videre mulige konsekvenser for mennesker og naturmiljø, der ferskvannsressurser er særskilt behandlet. Også etiske problemstillinger knyttet til problemene blir behandlet. Eksempler på tekniske løsninger som kan bidra til å redusere problemene, især innen energiproduksjon og energibruk, blir diskutert med vekt på fordeler og ulemper. En tar også for seg status for nasjonale og internasjonale rammeverk og mål som er satt med sikte på å løse problemene. Viktigheten av å oppdatere kunnskap, både med hensyn til nye forskingsresultater, tekniske løsninger, og nasjonal og internasjonal status for mål og måloppnåelse, blir vektlagt og eksemplifisert ved årlig oppdatering i forhold til lærebok.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga blir gitt i form av forelesingar.

Vurderingsformer

Det blir gitt karakterer på to delprøver: en midtprøve (2 timer) teller 40 % og en skriftlig sluttprøve (3 timer) teller 60 % av endelig eksamenskarakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Inger Hanssen-Bauer <Inger.Hanssen-BauerSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Anette Norheim Fredly - 17.12.2014