Grunnstudium 1. år GRUNSF35

Læringsmål

Grunnstudiet formgiving, kunst og håndverk er i rammeplanen organisert i målområdene Skapende arbeid, Fagteori og Fagdidaktikk. Målområdene konkretiserer og sammenfatter fagets formål og egenart, og danner utgangspunkt for all undervisning og læringsaktivitet i faget.

Skapende arbeid

Studentene skal:

kunne anvende opplevelser og erfaringer, kunnskaper og ferdigheter i praktisk skapende arbeid med to- og tredimensjonale uttrykk, og kunne lede slik virksomhet i pedagogisk sammenheng
ha innsikt i og erfaring med formgivingsprosesser fra idé til ferdig produkt, og kunne lede barn, unge og voksne i ulike typer idéutvikling og formgivingsprosesser
ha kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper, anvende disse i forhold til funksjon og uttrykk og kunne bruke tilegnet kunnskap i pedagogisk virksomhet
ha estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler og kunne formidle denne på hensiktsmessige måter i møte med elever og deres skapende prosesser
ha ferdighet i å bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet og kunne sette dette i relasjon til barn og unges kulturelle virkelighet
kunne bruke IKT som redskap og virkemiddel i skapende arbeid og visuell dokumentasjon, og kunne legge til rette for bruk av IKT som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser.
ha erfaring med vedlikehold av redskap og utstyr

Fagteori

Studentene skal:

kunne anvende begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære og kjenne til modeller for analyse av to- og tredimensjonale uttrykk
kunne sette egne skapende erfaringer i sammenheng med estetisk teori og metode, teori om kreative prosesser, idéutvikling og problemløsing
kunne beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid i sammenheng med erfaringer fra praksisfeltet
ha materialkunnskap og være i stand til å vurdere sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv
kunne bruke aktuelle metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet

Fagdidaktikk

Studenten skal:

kunne legge til rette stimulerende læringsmiljø der elever kan utfolde egne skapende krefter og utvikle glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer
kunne bruke læreplaner i forhold til formgiving, kunst og håndverk med utgangspunkt i elevens bakgrunn og forutsetninger
være i stand til å utvikle fagområdet i relasjon til barn og ungdom i en flerkulturell hverdag, og et samfunn i stadig endring
kunne initiere faglig samarbeid og bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
være i stand til å bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy for å utvikle faget i samarbeid med elever, kolleger og foreldre
kunne bruke IKT som redskap og virkemiddel i skapende arbeid og i opplæring av barn, unge og voksne

Fagstoffet fra målområdene er organisert i 6 delemner. Elementer fra ulike målområder inngår i hvert delemne. De 6 delemnene har følgende omfang:

Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner	15 studiepoeng
Bilde	15 studiepoeng
Skulptur	15 studiepoeng
Bruksform	10 studiepoeng
Arkitektur	5 studiepoeng
IKT	15 studiepoeng

Delemne 1: Grunnleggende fagdidaktiske og fagteoretiske emner

Fagdidaktikk omhandler helhetlig arbeid med skolefagets egenart, mål, innhold og verdier. I studiearbeidet skal studentene utvikle evne til fagdidaktisk refleksjon der sammenhengen mellom praktisk skapende arbeid, teoretiske studier og praksisfeltet problematiseres og drøftes. I delemnet inngår utvalgte teoretiske emner om estetiske læreprosesser, kulturforståelse, tverrfaglighet, dokumentasjon, forsøks- og utviklingsarbeid og grunnleggende teoristoff med utgangspunkt i den praktiske delen av studiet.

Fagdidaktikken skal sette studentene i stand til å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning i faget på en god og reflektert måte. Gjennom studiet skal de tilegne seg kunnskap om hva som må til for å kunne skape stimulerende læringsmiljøer for barn og unge. De skal få erfaring med og kunnskap om hvordan de kan bruke læreplaner i relasjon til elevenes situasjon, bakgrunn og forutsetninger i konkrete praksissituasjoner.

Innholdet i studiet skal reflektere og debattere hvordan faget kan bidra konstruktivt inn i en flerkulturell skolevirkelighet og et samfunn i stadig endring. Kunnskap og erfaring med tema og prosjektarbeid skal erverves gjennom teori og praksis i nært samarbeid mellom studenter, faglærere og øvingsskole. Studentene skal bli kjent med metoder for forsøks og utviklingsarbeid både gjennom praktisk skapende prosesser og gjennom undersøkelser i praksisfeltet. Kunnskap om estetiske læreprosesser, idéutvikling og problemløsning skal være en del av teorigrunnlaget og erfares gjennom egne prosesser.

Erfaring med formidling av kunst og formkultur er en viktig del av studiet. Kjennskap til formidlingsmodeller, kommunikasjonsteori og bruk av visuell kommunikasjon i formidlings- og utstillingsøyemed skal bevisstgjøre studentene på hva formidling er. Studentene skal kunne formidle kunst til barn og unge på forskjellige måter, ta i bruk ulike arenaer og hjelpemidler for formidling. De skal også kunne bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy i arbeidet med å skape gode læringsbetingelser for elevene og dermed bidra til å utvikle fagområdet.

Delemne 2: Bilde

Bildet som uttrykksform og kommunikasjonsmiddel står sentralt i vestlig kultur. Visuell bildekompetanse er viktig i et samfunn der todimensjonale bildemedier i stor grad er med på å påvirke oss. Bildeområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk, fra massemedier til kunstbilder. Barn og ungdom er store konsumenter av andres bilder, og studentene må skaffe seg praktisk bildekompetanse slik at de kan støtte elevenes egen bildeproduksjon og holdningsdannelse. Det meste av studentenes arbeid innenfor delemnet er derfor arbeid med egne bilder. Dette bildearbeidet skal blant annet knyttes til studier av bildekunst, slik at studentene kan oppfylle kravene i gjeldende læreplan for grunnskolen på området. Studentenes arbeid skal også rettes mot de bildemediene som påvirker oss til daglig, slik at studentene blir i stand til å møte barn og unge i deres kulturelle virkelighet.

Gjennom arbeid med ulike materialer, redskaper og teknikker for bildefremstilling og bruk av formale virkemidler, skal studentene prøve ut og utforske bildemedienes uttrykksformer og sin egen uttrykksevne. Studentene skal utvikle sine ferdigheter i å uttrykke seg gjennom bilder i teknikker som tegning, maleri, trykk, foto og digitale medier. På verkstedene skal studentene tilegne seg kunnskap om hensiktsmessige materialer og egenskapene ved disse. Dette omfatter blant annet kjennskap til ulike papirtyper, tegneredskapersom blyant, kull og kritt, ulike fargetyper og andre materialer og programvare for bildeproduksjon som egner seg på ulike trinn i skolen. Kunnskap, opplevelse, undring og refleksjon danner utgangspunkt for studentenes eget skapende bildearbeid, og for bildeundervisning med barn og unge.

Visuell presentasjon og formidling skal inngå som en naturlig del av alt bildearbeid. Montering og formidling, gjerne i form av utstillinger, er en del av studentenes faste rutiner i tilknytning til arbeid med bilder. En bevisst holdning til det visuelle miljøet i verksteder og andre rom, er en forutsetning for å øve opp ferdighet i visuell presentasjon.

Delemne 3: Skulptur

Studentene skal få erfaring med og kunnskap om skulptur gjennom å utforske og eksperimentere med ulike materialers egenart og deres betydning for skulpturens uttrykk. Gjennom skapende arbeid med ulike typer redskaper og teknikker, og gjennom manipulering med skulpturelementene skal de skaffe seg erfaring med noen av de uttrykksmulighetene som ligger i tredimensjonale uttrykksformer.

Delemnet skulptur omfatter bredden i det tredimesjonale uttrykksområdet, fra tradisjonelle skulpturuttrykk til objektkunst, installasjoner, performance og land art. Studentene skal arbeide med problemstillinger relatert til skulpturale uttrykk fra ulike tider og kulturer, og barns lek og bygging med materialer i rommet. Her utfordres studentene til å se muligheter for tverrfaglig arbeid med andre fag i skolen. Arbeidet kan foregå både ute og inne, i store og små formater. Delemnet skal utfordre og utvikle studentenes forståelse for skulpturale uttrykksmåter, deres egen uttykksevne og didaktiske kompetanse i forhold til de mulighetene som ligger i arbeidet med skulptur i skolen.

Utvalget av hensiktsmessige materialer er stor, og mulighetene mange. Eksempler kan være rått og tørt tre, leire, metall, tekstil, ulike papirkvaliteter og syntetiske materialer, eller en kombinasjon av disse. I bearbeiding og sammensetning av materialene skal studentene ut fra behov lære å velge, bruke og vedlikeholde ulike typer verktøy og maskiner på en hensiktsmessig måte.

Arbeid med formidling og utstillinger skal inngå naturlig i delemnet og knyttes til refleksjon og utprøving av pedagogiske muligheter i skolen.

En bevisst holdning til det fysiske, visuelle og funksjonelle miljøet i verksteder og andre rom, er en forutsetning for utvikling av gode læringsarenaer. Kunnskap om organisering og tilrettelegging av funksjonelle verksteder og arbeidsforhold, vedlikehold av verktøy og maskiner er en del av dette.

Delemne 4: Bruksform

Et særmerke ved mennesket er at det har evnen til å utvikle funksjonelle redskaper og bruksgjenstander. Gjenstandene er blitt formgitt ut fra eksisterende behov, og har fått sitt preg ut fra hvilke materialer som var tilgjengelige og de muligheter som menneskene til ulike tider og i ulike kulturer har hatt til å bearbeide dem. I et industrialisert samfunn preget av en masseprodusert gjenstandskultur er det viktig å utvikle reflekterte holdninger til produksjon og konsum, samt evne til problemløsning og nytenkning. Reflekterte holdninger og estetisk og problemløsende bevissthet søkes oppnådd gjennom oppgaver knyttet til studentenes livsverden og aktuelle samtidskontekster, samt gjennom undersøkelse av tidligere tiders formkultur.

Gjennom kunnskap om og erfaring med designutviklingsprosesser, skal studentene lære metoder for kreativitet og idèutvikling. Studiearbeidet skal legge vekt på skapende arbeid med ulike materialer og teknikker og med problemstillinger knyttet til funksjonelle behov og estetiske kriterier. Studentene skal arbeide bevisst med sammenhengen mellom form, funksjon, materialvalg og teknikk. Materialbruk og bearbeidelse skal sees i sammenheng med gjenbruks-, miljø- og ressursaspektet.

Tilegning av håndverksteknikker, verktøybruk og maskinopplæring er nødvendig for å løse formgivingsprosessene.

Delemne 5: Arkitektur

Arkitektur forholder seg til landskapet, byen, den enkelte bygning og samspillet mellom disse. En bevisst opplevelse av disse elementene er en viktig forutsetning for å erkjenne og gi uttrykk for karakteristiske trekk i et bygningsmiljø - verbalt, og visuelt.

Det er et mål at studentene gjennom kunnskapsstoff og praktiske øvelser kan erfare hvilke faktorer som til ulike tider påvirker byggeskikken nasjonalt og lokalt, og at de får et innblikk i hvordan internasjonale impulser innen byggekunsten nedfeller seg, og kommer til uttrykk i et lokalmiljø. Kunnskapsstoff og felles opplevelser legges til grunn for skapende arbeide i ulike materialer, i modell og i full målestokk. I studiet legges det vekt på refleksjon og handlingsbåret kunnskap gjennom utfoldelse i to- og tredimensjonale uttrykksformer. Arbeidet foregår ute eller inne, alt etter aktivitetenes egenart.

Arbeid med konstruksjoner, rom og volumer står sentralt i delemnet. Det er nødvendig å kjenne til ulike materialers konstruktive egenskaper, å prøve ut hvordan fysiske lover påvirker en konstruksjon, og å erfare kreftenes spill på egen kropp. Dette gir grunnlag bl.a. for erfaringer om hvordan materialvalg, lys og farge påvirker rom og form. Betraktninger og diskusjoner om ulike materialers og objekters livssyklus, hvordan de produseres, brukes, kastes og eventuelt gjenbrukes vil finne sin plass her.

Skisser, arbeidstegninger, enkel perspektivkonstruksjon, foto og IKT tas i bruk som arbeidsredskaper, og som visuell dokumentasjon av opplevelser, prosess og produkt.

Delemne 6: IKT

Gjennom studiet vil en rette søkelyset mot å anvende IKT til innhenting av informasjon, og for å skape digitale uttrykksformer. IKT brukes som hjelpemiddel i skapende prosesser i konkrete materialer, som digitale presentasjoner og formidlingsformer, og til å lage/bruke multimedia. Studiet har et innhold og rommer arbeidsformer som forbereder studentene til arbeidet i skoleverket. Det er viktig å vurdere bruken av IKT i forhold til planer for grunnskole og videregående opplæring.

I et vekselspill mellom praktisk arbeid og teoretiske studier, skal studentene tilegne seg forståelse for begreper, teorier og metoder som er typiske for dette fagområde.

Studiet er organisert i følgende emner: - Generell informasjonsteknologi - Elektronisk billedbehandling - Multimedia – Internett/Webdesign

Refleksjon over de konsekvenser teknologien kan få er en viktig del av bruken av IKT i formgivning, kunst og håndverk. Studentene skal kunne drøfte og reflektere over bruk av teknologien i forhold til verdier i fag, kultur og samfunn. Studentene må sørge for å tilegne seg nødvendig erfaringer og ferdigheter i bruk av ulike typer maskin og programvare.

Innhold

Grunnstudiet er felles for alle studenter. Det har et omfang på 75 studiepoeng og strekker seg over 4 semester. Sammen med pedagogikk og kunst og formkultur danner studiet den obligatoriske delen av den treårige faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk.

Studiet representerer bredden i fagområdet og skal gi studenten grunnleggende kunnskap og ferdighet i faget. Det danner basis for 3. studieår, som er et valgbart fordypningsstudium.

Studiet vektlegger fagstudier i formgiving, kunst og håndverk og utvikling av fagdidaktisk kompetanse. Skapende virksomhet, visuell kommunikasjon og design knyttet til kulturelle uttrykksformer og handlingsmønstre skal gi praktisk og teoretisk kunnskap om idéutvikling, estetiske virkemidler, materialer, redskaper og teknikker.

Gjennom studiet skal studentene utvikle innsikt og ferdighet i skapende virksomhet og bli i stand til å bruke et bredt spekter av materialer og uttrykksformer som er hensiktsmessige i pedagogisk arbeid. Studier i fagteoretiske emner skal fungere både som grunnlag for og utdyping av praktisk-estetisk egenerfaring. Fagdidaktikken skal ses i sammenheng med skapende arbeid og fagteori, og skal gi studentene grunnlag for å anvende faget i arbeid med elever i ulike skoleslag og annen opplæring.

Organisering

Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellompraktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. Dette krever organiseringsformer der de ulike delemnene dels studeres separat, og dels studeres slik at de utfyller hverandre og sees i sammenheng.

I det praktisk skapende arbeidet skal ulike tilnærmingsmåter i spennet mellom intuitive og analytiske arbeidsformer vektlegges. Handlende og skapende arbeid knyttet til ulike materialer er karakteristisk for studiet. Utvikling av egen form- og uttrykksevne og praktisk ferdighet står sentralt. Det estetisk skapende arbeidet utføres derfor hovedsakelig individuelt.

Den faglige virksomheten kan ha ulike former og i løpet av studiearbeidet skal studentene få allsidige erfaringer med og kunnskaper om faglige lærings- og formidlingsformer som:

verkstedarbeid
forelesning
demonstrasjon
klasse og kollokviearbeid
tema og prosjektarbeid
problemløsning, individuelt / i gruppe
veiledning og vurdering
visuelle presentasjonsformer og formidling
ekskursjoner

Erfaringer med problembaserte læringsprosesser, temaorganisering, prosjektarbeid og tverrfaglig samarbeid skal inngå i studiearbeidet.Dessuten skal studiet gi trening i skriftlig og muntlig framstilling. Ferdigheter og kunnskaper utvikles best i vekselspillet mellom skapende arbeid, fortløpende veiledning, observasjon og teoretiske studier og det forutsettes at også studentene tar ansvar for og initierer en allsidig faglig og didaktisk refleksjon underveis i studiearbeidet.

Faglærerne har ansvar for helhet og progresjon i studiet, og for organisering og veiledning, men studentene må selv ta ansvar for egen læring ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom studiet. Betydningen av nærvær, deltagelse i og ansvar for et aktivt skapende arbeidsmiljø er en viktig faktor for studieutbyttet. Det forutsettes at studentene holder seg orientert i aktuell pensumlitteratur og tar initiativ til å benytte seg av muligheter for faglig veiledning. Studentene organiseres i klasser hvor en veksler mellom undervisning for hele klassen og grupper eller veiledning for en eller flere studenter. Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier er en del av faginnholdet, og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons- og presentasjonsformer integreres i studiet.

Undervisning og oppgaver planlegges slik at det blir progresjon i studiet. Fagstoffet fra de ulike delemnene blir fordelt og integrert i hensiktsmessige oppgaveperioder. Oppgaveperiodene studiepoengfestes slik at omfanget av de ulike delemnene blir tydelig i hver enkelt periode. Til vanlig vil oppgaveperiodene organiseres som mappeoppgaver, som omfatter en naturlig integrering av relevant fagteoretisk stoff, praktisk skapende arbeid og didaktisk refleksjon. Fagteamet på studieenheten utvikler mappeoppgavene som beskriver avgrensing og konkretisering av innhold, målsettinger, omfang og arbeidskrav til de ulike periodene.

En periode pr. år, vanligvis i mars, avsettes til utadrettet faglig virksomhet, “Åpen dør”. Denne perioden skal gi erfaring med å vende seg mot samfunnet utenfor skolen. Ut fra et valgt tema skal studentene bidra til å formidle stoff på ulike måter, bl.a. gjennom utstillinger.

En utenlandsekskursjon med et omfang på 6 - 8 dager, og kortere ekskursjoner skal integreres som en faglig og obligatorisk del av studiearbeidet.

Formålet med studiet er å kvalifisere studentene for arbeid i skoleverket. Grunnstudiet skal derfor ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i pedagogisk teori. Studentenes arbeid med faglige og fagdidaktiske problemstillinger skal prøves ut i praksisperiodene i grunnstudiet.

Samarbeidsprosjekter på tvers av fag

Kunst og formkultur og pedagogikk er fag som løper parallelt med undervisningen i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk. For å skape helhet i utdanningen, legges det opp til organisert samarbeid mellom fagene gjennom:

Formidlingsprosjekt

I Kunst og formkultur skal studentene gjennomføre en formidlingsoppgave i 3. semester. Denne gjennomføres med IKT som verktøy, og kan om ønskelig knyttes inn mot praksis.

Fordypnings-/prosjektarbeid rettet mot praksis

4. semester inneholder et større fordypnings- og prosjektarbeid rettet mot praksis, der alle fag i studiet inngår. Både pedagogikk, kunst og formkultur og formgiving, kunst og håndverk arbeider målrettet mot et felles prosjekt som skal prøves ut i praksis i øvingsskolen. Dette innebærer tett kommunikasjon og planlegging sammen med øvingsskolene, fordypning innen de enkelte fagområdene og samarbeid på tvers av fagområdene og mellom studenter. Hensikten med prosjektet er å knytte undervisningen på høgskolen tett sammen med praksisopplæringen og å skape helhet i undervisningen for studentene.

Innenfor formgiving, kunst og håndverk, skal praktisk skapende arbeid være en viktig del av fordypnings-/prosjektarbeidet, og relevante fagteoretiske problemstillinger skal knyttes til den praktiske delen. Praksisprosjektet skal metodisk gjennomføres som et forsøks og utviklingsarbeid. Fagteamet på studieenheten skal i samarbeid med ansvarlige for pedagogikkstudiet og kunst og formkulturstudiet tilrettelegge og veilede i prosjektet Prosjektarbeidet skal ha sitt utgangspunkt i praksissituasjonen, og de ulike praksisgruppene skal i samarbeid med øvingslærere og faglærere utvikle problemområde og problemstilling for hver enkelt praksisgruppe.

Den faglige fordypningen foregår innenfor hvert enkelt fagområde, og studentene skal gjøre rede for teorigrunnlag/praktisk skapende arbeid som kan knyttes til det konkrete prosjektet. Dette utgjør de fagspesifikke delene av en prosjektrapport. Prosjektrapporten skal utgjøre en didaktisk helhet der de ulike fagområdene sees i sammenheng i et bevisst og målrettet arbeid mot praksis og refleksjon over denne. Det stilles krav til formelle kriterier for skriftlig rapportering som del av dokumentasjonen.

Arbeidsrom og verksteder

Høgskolen har ansvar for at studentene har tilfredsstillende arbeidsplass og utstyr. Studieformene krever at studentene har et felles baserom med tilhørende verksteder for undervisning i de forskjellige materialene og teknikkene; rom/verksteder hvor studentene også kan arbeide utenom fastlagt undervisningstid. Studenter og lærere har et felles ansvar for organisering av arbeidsrom og verksteder og for å holde disse i stand. Studentene har tilgang til spesialverksteder og til PC-lab på høgskolen.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom studiets mål, innhold, organisering, arbeids- og vurderingsformer.

Vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til økt faglig innsikt og forståelse for egne faglige forutsetninger. Fortløpende uformell veiledning og vurdering underveis i studiet har til hensikt å bevisstgjøre studentene både når det gjelder å definere nivå for eget studiearbeid og for oppnådd faglig innhold. Slik vurdering omhandler selve arbeidsprosessen, evne til faglig utvikling og progresjon, evne til samarbeid og ansvar for egen læring. Erfaringer med ulike vurderingsformer er en del av utviklingen mot faglig sluttkompetanse og fremtidig yrkesprofesjon.

Arbeidskrav

For framstilling til eksamen må følgende arbeidskrav være oppfylt:

Oppgaveperioder/mappeoppgaver må være besvart ut fra gitte kriterier.
Den enkelte student plikter å forevise og diskutere oppgaveløsninger med faglærer under arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen
Tilfredsstillende deltagelse i tilsyn og vedlikehold av verksteder og redskaper

Sluttevaluering

Vurderingskriterier:

Helhetlig inntrykk og kvalitet
Sammenheng mellom materialvalg, form, funksjon/uttrykk
Evne til problemløsing, nytenking og originalitet
Evne til å framstille tanker, ideer, opplevelser og inntrykk på en selvstendig måte
Fagteoretisk og fagdidaktisk refleksjonsevne
Evne til faglig dokumentasjon og formidling
Bruk av estetiske virkemidler
Materialvalg og tekniske løsninger
Bruk av aktuelt fagstoff

Eksamen etter 1. studieår:

Mappevurdering:

3-5 arbeid med fagteori og fagdidaktikk.

Med arbeid menes:

Et konkret produkt som løsning på en gitt oppgave
Flere produkter som inngår i en helhet
Utprøvinger som dokumentasjon av en skapende prosess fram til ett produkt

Studenten velger 1 arbeid, lærerteamet de øvrige.

Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Eksamen etter 2. studieår:

Mappevurdering:

3 arbeid med skriftlig dokumentasjon.