Videokunst VIDEO 201
Læringsutbytte
Kunnskap
- Har kunnskap om innholdet i arbeider til noen videokunstnere navngitt i semesterplanen
- Har kunnskap om ulike uttrykksmuligheter og alternativ dramaturgi i video
- Har kunnskap om bruken av analoge medier i videoproduksjon
- Har kunnskap om digital bildebehandling og videoredigering
Ferdigheter
- Kan selvstendig gjennomføre et kunstnerisk videoprosjekt fra ideé til visning
- Kan kritisk vurdere sin kunstneriske produksjon i lys av video i samtidskunsten
- Kan kritisk vurdere estetiske valg i forhold til etiske spørsmål
- Kan anvende kreative strategier i eget skapende arbeid
- Kan muntlig formidle eget skapende arbeid
Generell kompetanse
- Forstå potensialer av videomedium for kunstuttrykk og kan formidle sine meninger om dette
Innhold
Videokunst har form av samtidskunstorientert workshop/verksted hvor studentene lærer å utrykke seg gjennom video. Perioden tar sikte på å gi studentene praktisk og teoretisk innføring i videokunst som uttrykksform. Emnet har eksperimentell karakter og fokuserer på idéutvikling, improvisasjon og tverrfaglighet mellom fagområder.
Arbeids- og læringsformer
Emnet har et omfang på ca 130 arbeidstimer, og av dem ca 50 timer lærerstyrt.
- Samlinger: ca. 8 timer
- Forelesninger: ca. 10 timer
- Seminarer: ca 7 timer
- Veiledet verkstedsarbeid ca. 30 timer
- Gruppearbeid/individuelt arbeid ca. 80 timer
Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon. Arbeidskravene vektlegger diskusjoner, idéutveksling og praktisk skapende arbeid. Studentene skal i muntlig og visuell form vise sitt refleksjonsnivå omkring egen skapende prosess og resultatet. Studieenheten preges av en vekselvirkning mellom skapende arbeid i ulike medium og teori. Studentene utvikler handlingskompetanse og evne til å begrunne faglig praksis.
Store deler av studiet har krav om obligatorisk fremmøte. Dette skal angis i årsplan/semesterplan/periodeplaner. Den enkelte student har ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten selv må holde seg a jour i aktuell pensumlitteratur og søke faglig veiledning. Kunnskapstilegnelsen vil i stor grad forholde seg til løpende prosessveiledning og læring gjennom handling. Nærvær og deltagelse i et aktivt skapende verkstedsmiljø er en grunnleggende og viktig forutsetning for å få fullt utbytte av studiet.
Vurderingsformer
Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Alle oppgavene som inngår i emnet, må være bestått for å få vitnemål. Eksamen består av en individuell prosjektoppgave med gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått.
Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no> - 01.01.2015