3D-design og illustrasjon 3D 201
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- har tilegnet seg kunnskap og forståelse om grunnleggende egenskaper, funksjonalitet og problematikk knyttet til materialområdet digitale 3D-objekter innen design- og visualisering
- har utviklet innsikt og forståelse om bruk av bla elementærformer (primitiver) og de mest brukte funksjonelle digitale verktøyene i oppbygningen av komplekse tredimensjonale former
- har utviklet forståelse for hvordan noen ulike typer 3D-data kan tilpasses for ulikt bruk.
Ferdighet
Kandidaten
- kan forme, kombinere og formidle digitalbaserte tredimensjonale objekter for generell bruk innen design- og/eller visualisering.
- kan bruke de lærte/utviklede kunnskapene om digital 3D målrettet i forhold til ulike bruksområder ut i fra tilegnet kunnskap om kompleksitet i form, valg av oppløsning/nøyaktighet, aktuell overflatevisualisering, lyssetting og sceneoppsett.
Generell kompetanse
Kandidaten
- har kunnskap og forståelse for bruk, muligheter og problematikk knyttet til 3D-design og visualisering/-illustrasjon innen områdene kunst, design, media og utdanning.
Innhold
Digital 3D forholder seg i dette emnet hovedsakelig til modellering/konstruksjon av digitalt baserte 3D-dimensjonale objekter og disses representasjon i et tredimensjonalt rom. 3D - design og illustrasjon er et emne der det i utgangspunktet arbeides med den virtuelle tredimensjonale formen datamaskingenerert i det todimensjonale plan på en skjerm. Kjennskap og forståelse for en gjenstands visuelle oppbygging, tilstedeværelse og representasjon i det tredimensjonale rom utforskes ved arbeid med virtuelle objekter i virtuelle rom.
I emnet ser vi på ulike former for 3D-modellering og visualisering, - fra de mer presise bruksområdene knyttet til konstruksjon for design og produktutvikling til «friere» modellering og visualisering beregnet for illustrasjon og animasjonsbruk.
Aktuelt fagstoff innenfor emnet er til vanlig sentrert rundt iakttagelse og forståelse av taktil 3-dimensjonal form slik den representerer seg i virkeligheten, sett i sammenheng med de muligheter vi kan finne innen digitalbasert uttrykks-, form- og gjenstandsforståelse. I forhold til dette vil derfor mye av fokuset i dette emnet forholde seg til samtidsaktuelle tekniske muligheter og problematikk.
Arbeids- og læringsformer
Studiene organiseres som nettbasert undervisning med samlinger. Campusstudenter vil kunne følge studiet. Det har et omfang på ca. 130 arbeidstimer, og av dem er 50 timer lærerstyrte under samlinger, forelesninger og veiledningstimer.
- Samlinger: ca. 24 timer
- Forelesninger på nett: ca. 20 timer
- Seminarer på nett: ca 10 timer
- Gruppearbeid/individuelt arbeid ca. 80 timer
Det vil bli diskusjonsrom og rom for nettmøter. Lærere og studenter vil kunne legge ut bilder, besvarelser og andre dokumenter samt linker til andre internettadresser. Studentene får opplæring i bruk av plattformen. Kommunikasjonen mellom student og høgskole foregår via Fronter og epost. Det vil bli gitt undervisning, foredrag, eller forelesningsnotater i løpet av semesteret. Deltakelse i samlinger/nettsamlinger og arbeid med innleveringsoppgaver er en del av arbeidskravet i emnet. Besvarelser legges i fronter til oppsatte frister for godkjenning/kommentering. Studentene oppfordres til å danne grupper i studietiden. Høgskolen vil være behjelpelig med å sette sammen hensiktsmessige studentgrupper. Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom teoretisk orientering, refleksjon og orientering i praksisfeltet.
Vurderingsformer
- Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon.
- I emnet skal studentene totalt levere 4 individuelle oppgaver. Alle oppgavene som inngår i emnet, må være levert til fastsatte tidspunkter (arbeidskrav) og videre bli vurdert til bestått for å få vitnemål.
- Eksamen i emnet består av en større individuell prosjektoppgave (oppgave 4) med gradert karakter som føres på vitnemålet. Det gis bokstavkarakter fra A til F, med A som beste karakter og E som dårligste karakter for bestått.
- Karakterfastsettingen følger reglement om vurdering og vitnemål ved Høgskolen i Telemark.
- Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no> - 01.01.2015