Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

- har grundig kunnskap om sentral kognitiv og generativ språkteori og metode

- kjenner til forskjeller mellom språksynet i kognitiv teori og i generativ grammatikk og hva som skiller dem både fra hverandre og fra andre teoretiske retninger

- har inngående innsikt i hvordan kognitiv og generativ teori kan ha relevans for språkundervisning

Ferdigheter

Kandidaten kan:

- bruke kognitiv og generativ teori og metode til å formulere og besvare egne vitenskapelige problemstillinger og sette de to analysemetodene opp mot hverandre

- vurdere vitenskapelige arbeider kritisk på bakgrunn av kognitiv og generativ teori

- anvende kognitiv og generativ teori til didaktiske formål, f.eks. til vurdering av læremidler og til å planlegge undervisning

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

- planlegge egne forskningsarbeid

- gi tilbakemeldinger på andres forskning

- vurdere didaktisk på bakgrunn av motstridende teoretiske rammer

Innhold

Kognitiv og generativ teori representerer de to viktigste retningene i lingvistisk forskning i dag, og i dette emnet vil man se nærmere på forskjeller og likheter mellom teoriene, og fordeler og ulemper med analysemetodene som er utarbeidet innenfor hver av dem.

Kognitiv teori hevder en nær sammenheng mellom språk, tenkning og sansning. Den internasjonale forskningen på dette feltet har i de siste tiårene vært omfattende, og har bidratt til økt forståelse av språket og tenkningen. Likevel har den kognitive forskningen foreløpig hatt forholdsvis begrenset betydning for norskfaget. Generativ teori ligger nærmere «tradisjonell grammatikk» på den måten at setningsanalysen og de grammatiske strukturene står sentralt. Den bryter likevel med den tradisjonelle skolegrammatikken på flere punkt. Derfor er det viktig å spørre: Hva har disse to teoriene å tilby norskfaget? Hva kan kognitiv teori gjøre som ikke generativ grammatikk kan, og omvendt?

Dette emnet tar opp sentrale deler av den kognitive teoridannelsen, f.eks. teorien om hvordan metaforer inngår som sentral del av tenkningen vår, hvordan den kroppen vi er utstyrt med, er avgjørende for språket og for de kategoriene vi har lært oss å tenke med. I tillegg til å lese og diskutere sentrale teoretiske verk, blir arbeider som overfører den kognitive teorien til språk- og litteraturdidaktikken tatt opp.

Når det gjelder generativ grammatikk vil fokus være på Noam Chomskys filosofiske overbygning over grammatikken og dessuten sentrale begrep som universell grammatikk, transformasjoner og X’-teori, og hvordan dette har relevans for språkopplæring i skolen. Det vil bli lagt stor vekt på å beherske syntaktisk analyse.

Det er generelt mye i både kognitiv og generativ teori som kan ha didaktiske implikasjoner, og temaene i dette emnet kan derfor danne utgangspunkt for interessante mastergradsprosjekter.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidet i dette emnet blir organisert som forelesninger, seminarer og veiledning. Studiet krever en høy grad av deltakelse, der studenten f.eks. gir egne presentasjoner og respons på andres arbeid.

Studenten skal i løpet av emnet skrive en fordypningsoppgave, og problemstillingen velges i samråd med faglærer. Arbeidet med oppgaven blir tematisert på ulike måter i undervisningen.

Vurderingsformer

Det inngår to arbeidskrav i semesterplanen, og disse blir vurdert til bestått eller ikke bestått. Begge må vurderes til bestått for å få sluttvurdering i emnet.

Sluttvurderingen består av innlevert fordypningsoppgave på ca. 4000 ord med gradert karakter og en skriftlig eksamen på 6 timer med gradert karakter. Kandidaten får én samlet karakter der fordypningsoppgaven utgjør 60 % og skriftlig eksamen 40 %.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.