Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidatene skal:

- ha inngående kunnskap om forskningsfeltet historiebruk, sted og kulturminne analysere hvordan politiske og kulturelle aktører såvel som forskning og utdanningsinstitusjoner påvirker vår oppfatning av sted, fortid og historie

- anvende tverrfaglig kunnskap i samarbeid mellom historie og samfunnskunnskap med utgangspunkt i stedets rolle i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne:

- bruke relevante teorier for å utvikle og bearbeide egne forskningsprosjekter

reflektere kritisk over relevant faglig og didaktisk litteratur og formulere selvstendige problemstillinger

- utarbeide selvstendig tverrfaglige undervisningsopplegg, prosjektarbeid og ekskursjoner knyttet til nærområdet

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne:

- formidle og diskutere faglige og didaktiske problemstillinger muntlig og skriftlig

- anvende kunnskapen om sted og historiebruk til å utvikle nye problemstillinger og perspektiv i undervisningen

- anvende og formidle betydningen av forskningsetikk i sammenheng med sårbarhet og minoriteter i prosjektarbeid

Innhold

Stedsbasert læring er en viktig del av skolens hverdag. Emnet undersøker hvordan forskjellige steder får ulik betydning i hverdags- og festliv, både i fortid, nåtid og framtid. Hvilke skiftende betydninger tilskrives steder som Hafrsfjord, Notodden, Eidsvoll eller Utøya? Hvilke steder er verdt å bevare? Hva minnes vi, hvem minner vi og hvilke minner er viktig nok til å materialisere seg i minnesteder, museer og steder med status som verdenskulturarv?

Hvem bestemmer hva som er minneverdig og hva som er gode og riktige materielle uttrykk for å minne positive og mer vanskelige og omstridte steder? I arbeid med konkrete steder kommer vi til å analysere steder som arena for konkurrerende identitetspolitikk. Vi skal se

på hvordan (lokal)historikere, lokale grasrotbevegelser, politikere og skoler produserer og får gjennomslag for sine tolkninger og ideer. Vi skal også diskutere hvilke stedserfaringer og tolkninger som ikke kommer med.

Emnet undersøker hvordan sted og fortid interagerer og bidrar til danningsprosesser. Aktiv bruk av konkrete steder kan gjøre fortiden mer konkret og levende og kan dermed brukes som en annen inngang til faget enn tekster og lærebøker. Samtidig skal emnet illustrere at historie er en tolkning av fortiden i stadig bevegelse. Steder skifter betydning og identitet, sammen med endringer i materiell sammensetning, erosjonsprosesser, og forandringer i hverdagskulturen.

Emnet tar også opp spørsmålet om når steder og historiene misbrukes. Både Stiklestads skiftende bruk og misbruk, så vel som minnesmerker som ble bygd under kommunismen, og som rives ned etter den kalde krigen er eksempler vi kommer til å ta opp. Emnet er lagt opp som en kombinasjon av teoretisk arbeid med relevante tekster om steds- og historiedidaktikk, så vel som prosjektarbeider studentene gjennomfører i eget nærområde.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidet i studiet vil bli organisert som forelesninger, prosjektarbeid, seminar med presentasjoner, og veiledning med studentrespons.

Vurderingsformer

Skriftlig prosjektarbeid teller 2/3 av karakter.

Muntlig framlegg av prosjektarbeidet (godkjent/ ikke godkjent).

Skriftlig eksamen teller 1/3 av karakter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.