Politisk kultur, 1750–2000 POLKUL 400
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten skal ha:
- bred kunnskap om den rolle folkets politiske rolle, likhetsbegreper, nasjonal suverenitet og offentlig opinion spiller i et lands politiske kultur og spesialisert innsikt i avgrensede, viktige temaer og perioder i de studerte landenes politiske historie.
- inngående kunnskap om politiske praksiser som direkte og representativt demokrati og om viktige teorier og kritiske perspektiver vedrørende disse temaene
- førstehånds kjennskap til originaltekstene til noen av de sentrale politiske teoretikere innenfor feltet.
Ferdighet
Kandidaten skal kunne:
- beskrive og analysere hvordan de aktuelle landenes politiske kultur er forankret i deres historie, gjennom en kritisk bruk av faglitteratur og teori og en selvstendig vurdering av gyldigheten i de perspektiver de forskjellige kildene anvender.
- arbeide med forskningsoppgaver hvor de forskjellige elementer i en politisk kultur settes i relasjon til hverandre, og herunder vurdere helheten som mer eller mindre demokratisk, på grunnlag av en kritisk refleksjon over eget ståsted og forskningsetiske normer.
- gjøre adekvate sammenligninger mellom forskjellige lands politiske kulturer, på grunnlag av et reflektert forhold til relasjonen mellom normative og kulturrelative tilnærminger
- lage undervisningsopplegg som gir trening i å klassifisere et samfunns politiske kultur på grunnlag av bestemte kjennemerker
Generell kompetanse
Kandidaten skal ha:
- ervervet kunnskap om viktige trekk ved den politiske historien til de forskjellige land og fått grunnlag for å analysere det aktuelle nyhetsbildet på bakgrunn av historien
- utviklet evnen til å reflektere over demokratiske styreformers historiske og kulturelle betingelser
- fått grunnlag for delta i aktuell, kritisk samfunnsdebatt med et historiske og komparative perspektiver
Innhold
Emnet omfatter de tre europeiske hovedland Frankrike, Storbritannia og Tyskland, samt Midtøsten, med vektlegging av litt ulike perioder for de forskjellige områder. Hovedvekten ligger på demokratisk, politisk kultur, men noen kontrasterende eksempler på autoritære politiske kulturer vil også tas med, særlig fra Tysklands og Midt-Østens historie.
Politisk kultur har vært et sentralt tema innenfor politisk historie i de siste tiår, særlig med henblikk på å forstå de dypere sosiale og politiske forutsetningene for stabile, demokratiske styresett. Emnet gir kjennskap til relevante klassikere og nyere teoretikere på feltet. Undervisningen vil knytte forbindelser mellom teoretikerne og det realhistoriske stoffet. I de landene emnet tar for seg vil enkelte perioder og temaer bli behandlet mer inngående, fordi noen av den politiske kulturens særtrekk trer særlig tydelig fram i disse. Et sentralt punkt er hvordan systemene takler kriser. Hovedvekten ligger på demokratisk, politisk kultur, men noen kontrasterende eksempler på autoritære politiske kulturer er også tatt med, særlig fra Tysklands og Midt-Østens historie. Teoretikere som Said og Huntington er fyldig representert, for å kaste lys over relasjonen mellom de gamle kolonimakter England og Frankrike på den ene side og Midt-Østen på den andre. Forestillinger om folkets politiske rolle, likhet og nasjonal identitet står sentralt. Emnet vil også ta for seg opinionens betydning og politiske praksiser som direkte og representativt demokrati og teoriene om disse. Antisemittisme et sammenbindende tema mellom flere av emnene.
Arbeids- og læringsformer
Arbeids- og læringsformer er i hovedsak: forelesninger, seminarer med studentpresentasjoner og forberedte opposisjonsinnlegg fra andre studenter, kollokvier, oppgaveskriving med veiledning, selvstudium.
Vurderingsformer
Vurderingen baserer seg på en midtveisprøve og en sluttprøve. Midtprøven har form av 20 min. prøveforelesning eller annet undervisningsopplegg som er avtalt på forhånd. Denne blir vurdert med gradert karakter, som teller 1/3 av totalkarakter. Sluttprøven består av en skriftlig 4-timers skoleeksamen, som vurderes med gradert karakter og teller 2/3 av totalkarakteren.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter , sist oppdatert av Jorunn Halvorsen - 20.01.2015