Natur, opplevelse og mening 1312

Læringsutbytte

Kunnskapsmål: Kurset skal gi kunnskap om forskningsstatus innenfor de forskningsfelter som temaområdet natur, opplevelse og mening aktualiserer.

Ferdighetsmål: Studenten skal kunne analysere komplekse problemstillinger knyttet til temaområdet natur, opplevelser og mening, og gjøre disse tilgjengelige for en forskningsmessig tilnærming.

Kompetansemål: Studenten skal gjennom kurset, sammen med annen undervisning i masterkurset, kunne drive forskning innenfor temaområdet natur, opplevelser og mening.

Innhold

Fordypingsemnet bygger på kultur- og samfunnsfag, med vekt på fenomenologiske og kulturanalytiske tilnærminger til temaet natur, opplevelse og mening. Grunntemaet er hvordan ulike praksiser i naturen legger grunnen for ulike opplevelser og erfaringer, og hvordan disse blir kulturelt fortolket, tildelt mening og sosial funksjon.

  • Begrepene natur og naturlig, opplevelse og mening. Avgrensningsproblemer, teoretiske tilnærmingsmåter og verdidiskurser. Essensialisme, nominalisme, familiebegreper og kontekstualisme.
  • Natur og livsverden. Fenomenologi; den relasjonelle kroppen og naturen som livsverden og som et ”sanselighetens asyl ”.
  • Prosjekt- og situasjonsbegrepene. Handlingenes iboende egenarter og meningsdimensjoner.
  • Naturen som faktisitet og anlegget som sosio-materia. Naturen som åpen tiltale og anlegget/tilretteleggingen som materialiserte forventninger og tause instrukser.
  • Kulturbegrepene. Kulturanalytisk tilnærming til ulike praksiser i naturen. Subkulturer som skapere av mening. Natur-kultur som dikotomi og som komplementaritet.
  • Natur som diskursivt formet kategori og som sosialt felt. Naturens verdier, gruppers sprikende interesser og habitus, og det moderne forvaltningsregimets forståelsesformer og instrumenter.
  • Sosialisering som innlærte handlings- og fortolkningsmønstre. Reproduksjon av forståelse, mening og sosiale forskjeller. Endring av sosialiseringsagenter i det seinmoderne samfunnet.
  • Natur og nasjon. Naturen som grunnlag for nasjonal, kulturell og personlig identitet. Identitet som arv og som valg. Custom og tradition.
  • Naturen som sosial arena og sosialpedagogisk virkemiddel. Kan naturmøte fremelske sosiale dyder?
  • Natur som forbilde og normativt begrep. De økologiske bevegelsene og forskjellige praksiser i naturen. Økopsykologi.
  • Natur og kjønn. Oppfatninger om naturens kjønn, og naturmøte som danner av sosial kjønnethet.
  • Naturmøte, aktiviteter og deltakelse i de siste tiår. Naturbruk som seismograf for sosial endring. Modernitet, senmodernitet og postmodernitet.
  • Natur som attraksjon, naturopplevelse som vare. Globalisert økonomi, globalisert kultur, makt- og diskursendringer.
  • Natur og helse. Livskvalitet i naturen.

Arbeids- og læringsformer

15 forelesningsbolker à 3-4 timer, vårsemesteret.

Forelesninger, seminarer og fagturer/ ekskursjoner.

Vurderingsformer

  • Skriftlig eksamen (hjemmeeksamen), en uke, gradert karakter

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Per Ingvar Haukeland <haukelandSPAMFILTER@tmforsk.no>, sist oppdatert av Helle Friis Knutzen - 30.11.2015