Læringsmål

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3.april 2003.

 

Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Faget pedagogikk inngår som et yrkesretta studium i lærerutdanninga. Det handler særlig om hvordan barn og unge utvikler sin identitet til frie og myndige mennesker, og om hvordan læreren kan være forbilde og en god og trygg veileder i denne prosessen. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.  

 

I faglærerutdanninga i formgivning, kunst og håndverk legges det særlig vekt på praktisk og estetisk dannelse og læreren som kulturbygger. Studentene skal gjennom praktisk skapende arbeid med innslag av teori utvikle et reflektert og kritisk forhold til det å være lærer i ulike sammenhenger. Det innebærer evnen til å formidle arbeid muntlig og skriftlig og å kunne gjøre seg reflekterte oppfatninger om forskning innenfor feltet. Studiet skal så lang råd relateres til konkret arbeid i skolen.

 

Studiet i pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygget opp rundt følgende tre målområder:

 

·       Læreren og elevene

·       Læreren og skolen

·       Læreren og samfunnet

 

Faglitteraturen er valgt ut fra målområdene og gjenspeiler de samfunnsmessige prioriteringer og oppfatninger om hva studiet forstår med disse målområdene. I denne sammenhengen blir det viktig å sette seg inn i de oppgaver og funksjoner som skolen skal ivareta gjennom de læreplaner og lover som foreligger.

 

Områdene og perspektivene skal knyttes opp mot pedagogisk arbeidet i grunnskole  og videregående opplæring. På bakgrunnen av dette skal studentene få et grunnlag for refleksjon og valg av tilnærmingsmåter i sitt arbeid som lærer.

Pedagogikkstudiet i Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark er lagt til de 2 første studieårene. Selv om pedagogikkstudiet avsluttes etter andre studieår, ivaretas den pedagogiske dimensjon gjennom alle tre årene ved at fagdidaktikk og praksisopplæring inngår i tredje studieåret.

 

Pedagogikkstudiet er vektet slik i de to studieårene:

1. år:     7,5 + 7,5 = 15 studiepoeng

2. år:      7,5 + 7,5 = 15 studiepoeng

 

Hovedmål

 

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene

·       tilegne seg praktiske ferdigheter i forhold til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

·       tilegne seg kunnskap om hvordan opplæringssystemets verdigrunnlag forplikter læreren og kunne reflektere kritisk over de oppgaver skolen er pålagt

·       tilegne seg kompetanse for faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene opp gjennom historien

·       utvikle evnen til refleksjon i forhold til ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder i skolen.

·       utvikle evne til å respektere den enkelte elev, og kunne reflektere over sin egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

·       være villig til å reflektere over egen væremåte og egne arbeids- og reaksjonsmåter

·       utvikle forutsetninger for å delta i pedagogisk utviklingsarbeid

 

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt for og etterarbeid til praksis.

Innhold

2.2 Innhold og arbeidsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Innholdet er organisert i to: På den ene siden studie av teorier og begreper med støtte i litteratur, og på den annen side som bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis.

 

2.3 Studie av teorier og begreper med støtte i litteratur

 

·       Psykologi (4 stp)

Estetiske læreprosesser, utviklingspsykologi, sosialpsykologi, læringspsykologi

 

·       Didaktikk (3,5 stp)

Generell didaktikk, læreplanverket, planlegging, observasjon, tilpasset opplæring (TPO) og spesialpedagogiske emner

 

·       Arbeidsformer

Forelesninger, selvstudium, kollokviegrupper, skriftlig dokumentasjon

2.4 Bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis

 

·       Psykologi 2 ( 3,5 stp)

Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg, rapporter

 

·       Didaktikk (4 stp)

Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg, rapporter

 

·       Arbeidsformer

Gruppearbeid, problembasert læring, feltarbeid og observasjon, skriftlig og muntlig dokumentasjon

 

3.1 Innhold

 

Læreren og elevene

·       Dokumentere erfaringer fra praksis

·       Skolens rolle som del av barn og unges kultur- og oppvekstmiljø

 

Lærene og skolen som organisasjon

·       Enhetsskolen

·       Ledelse og organisasjonsutvikling

·       Vurdering

·       Hjem-skole samarbeid og lokaltilpasset opplæring

 

Læreren og samfunnet

·       Kulturmangfold og etnisitet

·       Skolen som del av den lokale, nasjonale og globale kulturen

·       Sentrale sider ved skolehistorien

·       Etisk refleksjon

3.2 Organisering og arbeidsformer

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet. Innholdet er organisert i to: På den ene siden studie av teorier og begreper med støtte i litteratur, og på den annen side som bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis.

 

3.3 Studie av teorier og begreper med støtte i litteratur

·       Skolen, samfunnet og kulturen (2stp)

Pedagogiske grunnlagsproblemer, praktisk og estetisk dannelse, skolehistorie

 

·       Skolen som organisasjon (2 stp)

Det norske skolesystemet, skolen i lokalsamfunnet, andre kulturinstitusjoner, organisasjonsteori, skolen i et internasjonalt perspektiv

 

·       Arbeidsmåter

Forelesninger, selvstudium, kollokviegrupper, skriftlig dokumentasjon

 

3.4 Bearbeiding av lærestoff med støtte i praksis

·       Skolen, samfunnet og  kulturen (2 stp)

Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg

 

·       Skolen som organisasjon (2 stp)

Praksisoppgaver, drøftingsoppgaver, seminarinnlegg

 

·       Tverrfaglig prosjektarbeid (7 stp)

 

·       Arbeidsmåter

Gruppearbeid, skriftlig og muntlig dokumentasjon, feltarbeid og observasjon, tverrfaglig prosjektarbeid

 

Det vil bli stilt krav om deltakelse i kollokvievirksomhet og innlevering av rapport. Studentene skal i løpet av andre studieår gjennomføre et tverrfaglig prosjektarbeid. Studiet i pedagogikk er med og danner basis for dette arbeidet.

 

Prosjektoppgaven beregnes til et arbeidsomfang på 2 studieuker. Rapporten skal ha et omfang på ca 25 sider. Arbeidet skal utføres i gruppe. Studentene organiserer selv gruppesammensetningen. Problemstillingen for prosjektoppgaven skal godkjennes av faglærer før arbeidet tar til. Gjennom dette prosjektarbeidet skal studentene vise at de er i stand til å skaffe seg oversikt over oppdatert kunnskap innenfor det feltet de har valgt. Dette innebærer aktiv bruk av IKT og tidsskrifter.

 

Organisering

2.  Første studieåret

 

Første studieåret skal studentene særlig konsentrere seg om relasjonen lærer og elev og tilegne seg grunnleggende forståelse av barns og unges utvikling og læring i en sosiokulturell sammenheng. Studentene skal i tillegg gjøre seg kjent med læreplanverket for grunnskolen og ulike sider ved lærerrollen. Elever møter skolen med ulike forutsetninger mht. alder, bakgrunn og ulike livssituasjoner. Lærerens arbeid, innsikt og forståelse er av betydning for utvikling av klassemiljøet. Det er lærerens ansvar å legge til rette for og kunne analysere gode relasjoner elevene i mellom, og mellom lærer og elever. En overordnet målsetting i enhetsskolen er prinsippet om fellesskap og individuell tilpasset opplæring. Det er en utfordring for læreren å møte barn og unge med ulik bakgrunn, interesser, behov og forutsetninger. 

 

2.1 Hovedmomenter

 

Læreren og elevene

·       Sentrale begreper og teorier om barns og unges modning, utvikling og læring

·       Estetiske læreprosesser

·       Tilpasset opplæring

·       Tilrettelegging for gode gruppeprosesser og kommunikasjon

·       Kort innføring i noen spesialpedagogiske problemstillinger

·       Observasjon og individuelle opplæringsplaner

 

Læreren og skolen

·       Skolen som organisasjon - en introduksjon

·       Skolens begrunnelse, mandat og verdigrunnlag

·       Bærende mål, prinsipper og retningslinjer i læreplanverk

·       Sentrale didaktiske modeller

·       Sentrale arbeidsmåter og organisasjonsformer i grunnskole og videregående skole, bl. a. tema- og prosjektarbeid

 

Læreren og samfunnet

·       Barn og unge som del av den lokale, nasjonale og globale kulturen

·       Forebyggende arbeid i forhold til barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker og elever i kritiske livssituasjoner

 

3. Andre studieåret

 

I andre studieåret skal studentene utvikle et videre og mer helhetlig perspektiv på det å være lærer, og hvordan skolens mål kan omsettes i praksis innenfor de  rammevilkår som gjelder. Gjennom et tverrfaglig prosjektarbeid skal studentene tilegne seg ferdigheter i å delta i utviklingsarbeid og utvikle evne til å sette seg inn i og vurdere forskning på en kritisk og reflektert måte.

 

Skolen som institusjonsbygger er med på å ta vare på tidligere tiders erfaringer og verdier. I et samfunn i utvikling er skolen også en aktiv deltaker i samspillet mellom foreldre, lokalsamfunnet og storsamfunnet. Læreren må derfor ha denne tosidighet med seg i møte med foreldre og andre. Kulturbegrepet har en bevarende og en utviklende side. Skolen må i sin rolle som kulturbærer ivareta både formende og skapende krefter for å gi rom for de gleder og de muligheter kulturelt mangfold gir.

 

Læreren vil i dagens samfunn møte mange utfordringer. I første rekke skal han legge til rette for elevenes læring, utvikling og sosialisering, men også være med på å gi eleven et fundament i en livslang læringsprosess. Det betyr at læreren selv må være villig til å utvikle seg både faglig og menneskelig i et sosialt samspill med brukere av skolen. Arbeid med pedagogiske grunnlagsproblemer og praktisk og estetisk dannelse skal stå sentralt. Med det forstår vi de "evige" spørsmål knyttet til faget og skolen som institusjon. Det betyr at spørsmål om danningens funksjon og betydningen i opplæring skal vies oppmerksomhet. De etiske sidene som belyser rett og galt i oppdragelse og undervisning skal tas også tas opp.

 

Vurderingsformer

2.3 Vurdering i første studieåret

 

Første studieår skal studentene vurderes 4 ganger på grunnlag av 3 obligatoriske

arbeider og en individuell skriftlig prøve.

 

Høstsemester:

Studenten skal levere inn ett obligatorisk arbeid som vurderes til bestått/ikke bestått, og ett skriftlig arbeid som teller 20% av den samlede karakteren i faget pedagogikk (7,5 studiepoeng).

Ett av arbeidene skal primært være knyttet til praksis. 

 

Vårsemesteret:

Et av arbeidene skal være knyttet til det fellesfaglige teoretiske emnet for den estetiske dimensjonen og vurderes til bestått / ikke bestått.

En skriftlig individuell prøve på 6 timer, som skal telle 30% av den samlede karakteren i faget pedagogikk (7,5 studiepoeng).  Den skriftlige prøven kan gjøres nettbasert.

 

Samlet karakter i pedagogikk settes ved slutten av 2. studieår og karakteren for hvert studieår teller 50 % av samlet karakter i faget.

 

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

 

 

3.3 Vurdering andre studieåret

 

Andre studieår skal studentene vurderes 3 ganger på grunnlag av et obligatoriske arbeide, et tverrfaglig prosjekt og avsluttende eksamen.

 

Høstsemester:

Studenten skal presentere ett obligatorisk arbeid i form av skriftlig, muntlig eller visuell Presentasjon, hvor det gis faglig sluttkommentar som vurderes til bestått / ikke bestått.

 

Høst og vårsemesteret:

Studenten skal gjennomføre et tverrfaglig prosjekt i gruppe i tilknytning til praksis. Prosjektet gis gradert karakter som skal telle 20% av den samlede karakteren i faget, og en individuell skriftlig 6 timers prøve med gradert karakter som skal telle 30% av den samlede karakteren i faget pedagogikk (7,5 studiepoeng). Avsluttende prøve kan gjennomføres nettbasert.

 

Avsluttende vurdering

Som avsluttende vurdering regnes alle obligatoriske oppgaver og prøver fra første og andre studieåret. På vitnemålet føres alle tellende prøver i faget pedagogikk.

 

Samlet karakter i pedagogikk settes ved slutten av 2. studieår og karakteren for hvert studieår teller 50 % av samlet karakter i faget.

 

 

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.