Læringsmål

Studiet skal gi studentene kunnskap og innsikt som gjør dem i stand til å: 

• legge til rette for opplæring med utgangspunkt i barns lek, deres opplevelser og erfaringer
• arbeide med tanke på å styrke elevenes identitet og selvbilde
• kunne bruke barns ulike uttrykksformer til å få innsikt i deres uformelle matematikk- og språkkunnskaper og kunne utnytte slik innsikt i utvikling av grunnleggende begrepsforståelse
• kunne bruke kunnskaper knyttet til utviklingen av begreper og ordforråd for andrespråkselever på en slik måte at en sikrer en systematisk opplæring for denne elevgruppen
• kunne vurdere ulike måter å tilrettelegge en teoriforankret, systematisk og variert opplæring i lesing, skriving og matematikk, og vise hvordan en kan bruke praktisk- estetiske og lekpregete aktiviteter til å styrke denne opplæringen
• utvikle kunnskap om lærerens rolle som samarbeidspartner med elevenes foresatte og med andre fagpersoner i og utenfor skolen, og kunne bruke denne innsikten i tilrettelegging av grunnopplæring i lesing, skriving og matematikk
• kunne vurdere og legge til rette en teoriforankret, systematisk og variert opplæring i lesing, skriving, skriftforming og matematikk og utnytte temaorganisering og lekpregede aktiviteter til å styrke denne opplæringen
• kunne legge til rette for tilpasset opplæring bl.a. ved å kunne bruke kartleggings- og observasjonsmateriell
• kunne vurdere ulike læremidler på grunnlag av faglig innsikt og kunnskap

Innhold

Innledning

Barns skriftspråklige og matematiske utvikling starter tidlig. Opplæringen i skolen tar utgangspunkt i de erfaringene barn har gjort og i det språket barn har utviklet når de møter skolen. Opplæringen må bygge på elevens naturlige nysgjerrighet og forskertrang.

I studieenheten grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring skal studentene styrke sitt faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese-, skrive-, og matematikkopplæring på småskoletrinnet. De skal samtidig videreutvikle evnen til å vurdere kvaliteten på opplæringen slik at de kan bidra til å gi en alle elever god kompetanse på disse områdene.

Språkferdigheter tilegnes ved at barn utforsker språket, og at de bruker det i samhandling med andre. Den grunnleggende lese- og skriveopplæringen må derfor sees i sammenheng med aktiviteter der elevene både lytter, snakker, skriver og uttrykker seg kreativt gjennom tekst. Tekstbegrepet omfatter muntlige og skriftlige tekster, bilder, bildemedietekster og elektroniske tekster.

Den matematiske utviklingen stimuleres og videreføres ved at barn får delta i aktiviteter som involverer sentrale matematiske ideer, som tilbyr varierte uttrykksformer og stimulerer til utforsking og refleksjon.

Studiet skal bidra til økt kunnskap og innsikt knyttet til verdien av barns kultur og barns kompetanse. Slik kunnskap er et viktig for å kunne legge til rette for opplæringen i småskolen. Studieenheten skal stimulere studentene i utviklingen av en yrkesetisk bevissthet i arbeidet med de minste barna i skolen.

Kurset gir ti studiepoeng og bygger på studiene i de obligatoriske fagene matematikk, norsk og pedagogikk i allmennlærerutdanningen. Studiepoengene fordeles prosentvis på norsk, matematikk og  pedagogikk slik: 40 + 40 + 20.

Innholdet er organisert etter de tre fagområdene norsk, matematikk og pedagogikk. I undervisningen vil fagene bli sett i sammenheng.  Studentene skal utvikle kunnskap om de særlige språklige utfordringene som er knyttet til utvikling av begreper og ordforråd for andrespråkselever og kunne vurdere ulike måter skolen kan legge til rette for et systematisk arbeid på dette området. De skal ha kjennskap til aktuelle kartleggingsprøver og andre observasjons- og vurderingsmåter. De skal kunne drøfte og reflektere over hvordan læreren kan bruke innsikt fra slike arbeidsformer som grunnlag for individuell veiledning. Studentene skal erfare hvordan de praktisk-estetiske fagene kan integreres i den grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæringen, gjennom for eksempel å ta musikalske, dramatiske, kroppslige og billedlige uttrykk i bruk.

Norsk

I den grunnleggende lese- og skriveopplæringen er det en utfordring å la barnas forutsetninger og behov være styrende for planlegging og gjennomføring av undervisningen. I denne studieenheten skal studentene bygge videre på kunnskaper om barns språkutvikling og språk­læring. De skal se betydningen av språkstimulerende lek på småskoletrinnet i sammenheng med aktuelle teorier om lesing og skriving og med viktige prinsipper og metoder for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Det vil være fokus på hvordan en bevisst kan tilrettelegge slik opplæring for elever med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger slik at en best mulig forebygger lese- og skrivevansker. Å lære å lese skjer i de fleste tilfeller som et resultat av samspillet mellom barnet og en interessert og oppmuntrende annen person.

Studentene skal ha kunnskap om og egenferdighet i skriftforming slik at de kan veilede barn i deres utvikling mot å mestre en funksjonell håndskrift.

Studentene skal utvikle innsikt i den betydningen høytlesning og rikelige eksempler på aktiv bruk av skrift har med hensyn til å utvide barnas ordforråd og befeste og utvikle komplekse språkstrukturer, og de skal ha kjennskap til hvordan en kan samarbeide med foreldrene om elevenes leseopplæring. I studieenheten vil det bli lagt vekt på å  analysere og drøfte ulike typer læremidler, bildebøker og andre tekster, også IKT- baserte slik at studentene kan utvikle et bevisst forhold til bruk av slikt materiell i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen.

Matematikk

God matematikkundervisning baseres på god forståelse av det elevene kan og det de skal lære. I denne studieenheten fokuseres det på innholdet i enkelte grunnleggende matematiske begreper og hvordan barn utvikler forståelse av dem. Dette gjelder grunnleggende begreper innen tall, regning og geometri, samt måling og sortering og klassifisering. På et slikt grunnlag er det lærerens oppgave å legge til rette for erfaringer som utfordrer elevene og samtidig støtter elevene i deres utvikling. I studieenheten vil gunstige prinsipper for matematikkundervisning i tråd med dette bli drøftet. I tillegg vil det bli fokusert på ulike hjelpemidler, bl.a. IKT-baserte, og ulike uttrykksmåter. Dette er sentralt i matematikkopplæringen på småskoletrinnet både i forhold til det å bruke matematikk i ulike situasjoner og i forhold til innføringen av et formelt symbolspråk.

Pedagogikk

I småskolealderen er det særlig viktig at læreren har et helhetssyn på barns læring og utvikling. Barns lek og læring og læringsmiljøets betydning for barnas læring og identitetsutvikling vil bli fokusert i denne enheten. Det er lærerens ansvar å utvikle et stimulerende læringsmiljø preget av gode relasjoner mellom lærer og elever, elever imellom og i forhold til lærestoffet. Studentene skal videreutvikle sin forståelse for hvor viktig det er å se det enkelte barn som individ og ta hensyn til barnas individuelle faglige og sosiale behov i opplæringsarbeidet. Enheten  skal utfordre studentenes kjennskap til tverrfaglig teamarbeid i småskolen og til samarbeidsoppgaver med fagpersoner i og utenfor skolen. I tillegg skal studentene utvikle forståelse for viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid. Livet i skolen vil i stor grad avspeile det flerkulturelle samfunnet, og studentene skal få større innsikt i de utfordringer barn fra minoritetskulturer blir stilt overfor i møtet med småskolen.

Organisering

Studieenheten er delt i to faser. Forelesninger og kollokvier vil være hovedarbeidsformer i den første fasen. I den andre fasen skal studentene i grupper utarbeide et undervisningsopplegg basert på studieenhetens tre fagområder. Undervisningsopplegget med påfølgende refleksjonsnotat skal  være rettet mot praksis på småskoletrinnet og gjennomføres der. Veiledning gis av faglærere og av øvingslærer. Øvingslærer vurderer undervisningsopplegg og refleksjonsnotat ut fra kriterier i praksisplan. Den praktiske delen må være bestått for å gå opp til eksamen.  

Utvikling av profesjonskunnskap i begynneropplæringen er basert på en dynamisk veksling mellom samtale, diskusjon og forelesning. Dette forutsetter at studentene er til stede og aktivt deltakende.

Vurderingsformer

I løpet av studieenhetens første fase skal studentene lage et individuelt arbeid (en journal) som viser egenferdighet i skriftforming. Journalen skal leveres til faglærer. For å gå opp til avsluttende eksamen må skriftformingsjournal og den praktiske delen være bestått.

Slutteksamen består av en individuell muntlig prøve på ca 20 min. Prøven organiseres slik at studenten svarer på spørsmål fra pensum knyttet  til de fagområdene emnet omfatter.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste

ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.