Læringsmål

Rammeplanen angir tre målområder i Matematikk 1. Disse vil i større eller mindre grad gripe inn i hverandre. De tre målområdene er:

Faglig og fagdidaktisk kompetanse
Det første målområdet omfatter det faglige og didaktiske grunnlaget studentene må tilegne seg for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning etter gjeldende læreplan for grunnskolen. Målområdet omfatter matematikkfaglige emner som tallbegrep og tallregning, algebra og funksjonslære, geometri, sannsynlighetsregning og statistikk. Sammenhengen mellom grunnleggende matematiske emner vil stå sentralt her. Fagdidaktikk omfatter kunnskaper om sentrale læringsteorier og innsikt i elevenes læringsprosesser og kompetanseutvikling i matematikk. Bevissthet om egen læring og eget fagsyn og refleksjon over hvordan dette kan påvirke undervisningspraksis hører også med. Utvikling av matematisk språk og forståelse for språkets betydning for læring og kommunikasjon i faget vil stå sentralt i studiet. Kjennskap til matematikkens historiske utvikling hører også med under dette målområdet.

Å være lærer i matematikk
Evne til å observere og analysere barns handlinger og matematiske kompetanse er viktige forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningstilbudet til ulike elevgrupper. Studentene skal utvikle kompetanse når det gjelder å velge ut og tilpasse læringsaktiviteter forelever med forskjellige forutsetninger. Studentene skal også utvikle kunnskaper om elevers erfaringsbakgrunn, og kunne bygge på elevenes erfaringsverden i matematikkopplæringen. Kjennskap til hvordan teknologiske hjelpemidler som lommeregner og datamaskiner kan brukes i et fagdidaktisk perspektiv hører også med under dette målområdet. Studentene skal settes i stand til å bruke regneark og vurdere pedagogiske dataprogram for bruk i skolen.

Samhandling og refleksjon
Evne til refleksjon og logisk tenkning og forståelse for den rolle samhandling og kommunikasjon spiller i løsning av matematiske problem står også sentralt i studiet. Studentene skal også utvikle kunnskaper om hvordan matematiske sammenhenger kan oppdages gjennom elevaktive arbeidsformer som utforsking, problemløsing og eksperimentering. Barns tenkemåter og begrepsutvikling og hvordan vi kan støtte opp om og stimulere denne utviklingen står sentralt her. Kunnskap om ulike kartleggingsprøver som brukes i evaluering i skolen er en nødvendig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet.

Organisering

Matematikk 1 har et undervisningstilbud på normalt 4 timer  per uke i hvert av de tre semestrene. I tillegg tilbys studentene veiledningssamtaler Studentene vil møte varierte arbeidsformer, disse omfatter forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid  Detaljer i forbindelse med organisering av studiet vil bli gitt i semesterplanene.

Praksis
Studentene skal i forbindelse med praksis få
• øvelse i å observere elever i arbeid med matematikk
• trening og erfaring i å kommunisere matematikk
• anledning til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i matematikk.

Så langt det er mulig gjennomføres dette i samarbeid med fag- og øvingslærere.

Vurderingsformer

Studentene opparbeider seg 10 studiepoeng i hvert semester
Alle komponenter som gir studiepoeng må være bestått før  endelig karakter beregnes som et gjennomsnitt av muntlig, individuell prøve høst 1. studieår, skriftlig, individuell prøve vår 1. studieår  og skriftlig, individuell prøve høst 2. studieår. Hver av de tre komponentene teller 1/3 i sluttkarakteren. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om gjeldende frister og tillatte hjelpemidler til prøvene.

Studiepoeng 1. semester
- Observasjon av barns språk og kunnskaper i matematikk. Intervjuoppgave knyttet til studiestart, med muntlig fremlegging. Bestått/ikke bestått. 2 studiepoeng.
- Individuell oppgave i et matematikkfaglig emne. Bestått/ikke bestått. 2 studiepoeng.
- Muntlig, individuell prøve. Gradert skala. 6 studiepoeng.

Studiepoeng 2. semester
- En fagdidaktisk oppgave der teori knyttes til praksis i grunnskolens matematikkopplæring. Individuell oppgave. Skriftlig dokumentasjon. Bestått/ikke bestått. 4 studiepoeng.
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert karakterskala. 6 studiepoeng.

Studiepoeng 3. semester
- Et praksisnært utviklingsarbeid i matematikk. Gruppeoppgave. Skriftlig dokumentasjon med muntlig framlegging. Bestått/ikke bestått. 4 studiepoeng.
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert skala. 6 studiepoeng.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.
Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.