Læringsmål

Gjennom studiet skal studentene:

- utvikle glede over og interesse for arbeidet med naturfaglige emner

- utvikle en innsikt i barns forhold til natur som setter dem i stand til å stimulere barns nysgjerrighet, oppdagerglede og begrepsutvikling

- utvikle kunnskap om det praktiske arbeidet i naturfag og tilrettelegging av aktiviteter for barn

- utvikle kunnskap om sammenhenger i naturen og forståelse for å ta vare på naturen

- utvikle kjennskap til årstids- og døgnvariasjoner og betydningen av disse for levende organismer

- utvikle kjennskap til enkel fysikk og kjemi

- utvikle kunnskap om helsespørsmål som særlig berører barn

Målområder

Naturfag med miljølære omfatter fem hovedemner:

• Naturaktiviteter, observasjon og eksperimenter
• Økologi og miljølære
• Årstidsvariasjoner i naturen
• Det fysiske verdensbilde
• Helse

1. Naturaktiviteter, observasjon og eksperimenter

Emnet skal gi praktisk erfaring i å arbeide med naturfag: feltarbeid, innsamling, observasjon og eksperimenter. Det skal utvikle glede ved å være ute i naturen og gi en positiv holdning til naturaktiviteter for barn.

Delemner:

- Observasjon, innsamling og studier av planter, dyr, jord og stein

- Praktisk erfaring med bruk av naturen

- Tilrettelegging av aktiviteter og eksperimenter for barn

2. Økologi og miljølære

Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i økologi og i viktige miljøproblemer. Det skal gi innsikt i holdninger og vurderinger som en årsak til dagens miljøproblemer. Emnet skal gi studenten innsikt i hvordan økologi og miljøproblematikk kan formidles til barn. Emnet skal synliggjøre betydningen av å gi barn grunnleggende holdninger som seinere kan gi dem et ønske om å verne om naturen.

Delemner

- Hva er et økosystem?

- Fotosyntese og cellerespirasjon

- Planter og dyrs tilpasninger til livet på landjorda og i vann

- Natursyn og naturutnyttelse i ulike kulturer

- Aktuelle miljøproblemer, f.eks. klimaendringer, ozon og UV-stråling, luft- og vannforurensing, avfall

3. Årstidsvariasjoner i naturen

Emnet skal gi kunnskaper om årstidenes innvirkning på planter og dyr i naturen. Studenten skal få praktiske erfaringer med å observere og registrere vær, planter og dyr på et referanseområde gjennom de ulike årstidene.

Delemner:

- Fenologisk kalender

- Bruk av referanseområde

- Vinterøkologi

- Spor og sportegn av dyr

- Vårtegn

4. Det fysiske verdensbilde

Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om himmelen over oss og været som omgir oss. Det skal gi erfaring i enkel hverdagsfysikk og kjemi og tilrettelegging av leik og enkle forsøk.

Delemner:

- Himmelen over oss med sol, måne, stjerner og planeter

- Vær og uvær

- Hva er luft? Hva er vann? Luftas og vannets fysiske og kjemiske egenskaper

- Teknikk og energi: Lys, farger og regnbue

- Vi lager lyd

- Vi leiker med elektrisitet og magnetisme

5. Helse

Emnet skal gi kjennskap til helsespørsmål som særlig berører barn. Det skal også gi kunnskaper om deler av menneskekroppen, med vekt på sanseorganene.

Delemner:

- Menneskekroppen

- Sanser: Syn, hørsel, lukt, smak, huden og dens sanser

- Vanlige sjukdommer hos barn: smittsomme barnesjukdommer, astma, allergi

- Kosthold og ernæring hos små barn

- Forebyggende helsearbeid i barnehage og skole

Innhold

I førskolelærerutdanningen skal naturfag med miljølære bidra til en kompetanse som skal kunne brukes i pedagogisk arbeid med barn i barnehage og skole, inklusive skolefritidsordninger. Arbeidet i naturfag med miljølære skal ta hensyn til barn i de ulike aldersgrupper og barn med ulik kulturell bakgrunn og tradisjon. Dette gjelder også barn med spesielle behov.

Arbeid med naturfag gir direkte kontakt med naturen og naturfenomener. Dette gir et godt grunnlag for begrepsdannelse, språkutvikling, tall- og mengdeforståelse. Konkrete opplevelser knyttet til naturfaglige emner gir også allsidig sansestimulering og stimulerer nysgjerrigheten, forskertrangen, kreativiteten og motorikken hos barn.

Barns forhold til naturen er en viktig del av oppvekst og oppdragelse. Våre holdninger som voksne til miljøvern og naturvern blir grunnlagt i barndommen. For å utvikle nærhet, trygghet og glede i forhold til naturen og til miljøet rundt seg, er det viktig med positive naturopplevelser. Dette kan igjen føre til et ønske om å verne natur og miljø.

Det er også viktig å se naturfag som en del av allmennkunnskapen i et stadig mer komplisert og teknisk samfunn. I barnehagen kan enkle eksperimenter rundt hverdagsfenomener skape interesse for naturfaglige emner i tidlig alder.

Studieenheten inneholder fagstoff, didaktikk og metodikk for arbeid med naturfag i barnehage og skole. Under hvert hovedemne er det satt opp eksempler på delemner. Didaktikk blir tatt opp i tilknytning til hvert hovedemne.

Organisering

Faget er organisert slik at teori og praktisk arbeid utgjør en helhet. Undervisningen vil knytte teori opp mot de praktiske delene av faget. Feltstudier og praktiske øvinger som gir egne erfaringer og naturopplevelser, og samtidig er overførbare til barnehagen, står sentralt i faget. Mye av det praktiske arbeidet foregår ute.

Det er nærværsplikt i feltstudier og praktiske øvinger. Undervisning med nærværsplikt blir oppgitt i årsplanen ved starten av studiet.

Praksis

Gjennom praksis bør studenten få erfaring med å integrere naturfaglige emner i barnehagens og skolens daglige virksomhet. Studenten bør få trening i å bruke uteområdet og nærmiljøet i sin pedagogiske virksomhet. Studenten bør få erfaring med å planlegge, legge til rette og gjennomføre naturfaglige tema i barnehage og skole.

Vurderingsformer

Mappeoppgaver

Studenten skal i løpet av året levere tre mappeoppgaver som vurderes med karakter etter gradert skala. De tre mappeoppgavene teller til sammen 40% av endelig karakter. I tillegg skal studenten levere to mappeoppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått. For at studenten skal gå opp til sluttprøven, skal mappeoppgavene være bestått seinest en måned før sluttprøven.

Sluttprøve

Faget avsluttes med en individuell skriftlig sluttprøve på 4 timer. Sluttprøven vurderes med karakter etter gradert skala. Sluttprøven teller 60 % av endelig karakter.

Det gis èn gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.