Innhold

Innledning

Studiet skal kvalifisere studenter som har ett eller flere samfunnsfag i fagkretsen (historie, geografi, sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap, internasjonal politikk), for å undervise i samfunnsfag i grunnskolen og historie, geografi og samfunnskunnskap / samfunnslære i den videregående skolen. 

Det blir lagt vekt på at fagdisiplinene i samfunnsfag har et felles utgangspunkt i studiet av menneske og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Studentene skal arbeide med emner som sammen med deres faglige bakgrunn, vil gi grunnlag og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre en variert og reflektert undervisning basert på gjeldende læreplaner.

Studenter som tar 30 studiepoeng i samfunnsfag, skal i tillegg til å følge opplegget for 15-studiepoengsenheten skrive en individuell prosjektoppgave.

Mål og målområder

Fagenes egenart, utvikling og legitimering.

Studentene skal

• ha kunnskap om de ulike samfunnsfagenes egenart og utvikling, både som vitenskapsfag og skolefag
• kjenne til viktige begrunnelser for samfunnsfag som skolefag
• ha kjennskap til og kunne analysere ulike læreplaner for samfunnsfag

Analyse og kritisk refleksjon over fagdidaktiske problemstillinger.

Studentene skal

• kjenne viktige perspektiver og retninger i fagdidaktikk innenfor fagdisiplinene i samfunnsfag
• kunne formulere mål og vise fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med planlegging av undervisnings- / prosjektopplegg
• utvikle et reflektert forhold til tverrfaglige utfordringer for samfunnsfagene
• kunne vurdere forholdet mellom intensjoner i læreplanene og virkeligheten i skolehverdagen
• være bevisst samfunnsfagenes betydning for holdningsdannelse, bl.a. i forhold til likestilling, menneskeretter, demokrati, miljøspørsmål og det flerkulturelle samfunnet
• kunne vurdere og komme med ideer til utviklingsprosjekter som omhandler samfunnsfag i skolen 

Arbeidsformer, IKT og andre læremidler.

Studentene skal

• kjenne til og kunne vurdere bruken av arbeidsformer som dels er felles for samfunnsfagene, og dels er mer fagspesifikke
• kunne planlegge og tilrettelegge for undervisning og læring med utgangspunkt i fagtradisjon, læreplanverk og ulike læremidler
• kunne tilrettelegge for undersøkende og problemorienterte arbeidsmåter, for å utvikle elevenes evne til å tenke kritisk og se sammenhenger og mulige løsninger
• utvikle et aktivt og bevisst forhold til bruk av IKT, bl.a. Internett.
• kjenne til og kunne vurdere bruken av ulike kilder: skriftlige og muntlige kilder, bilder, ulike typer kart, statistikk, diagram …
• kunne utnytte lokalsamfunnet som læringsressurs, bl.a. i forbindelse med ekskursjoner / feltarbeid, museer, utstillinger …
• kunne reflektere over bruken av arbeidsform og hjelpemiddel i forhold til tidsbruk og elevenes forutsetninger og interesser

Vurdering og veiledning.

Studentene skal

• kjenne til og reflektere over ulike former for vurdering i samfunnsfag
• kunne vurdere sammenhengen mellom mål, arbeidsformer, læremidler og vurderingsformer

Organisering

Studiet omfatter både det integrerte samfunnsfaget, slik en finner det på mellomtrinnet og på u-trinnet i grunnskolen, og skolefagene historie, geografi, samfunnskunnskap og samfunnslære i videregående opplæring. Det vil derfor bli arbeidet med stoff som er felles for de samfunnsfaglige disiplinene, og stoff som er mer spesifikt for enkeltdisipliner og skoleslag.

Forelesninger, samtaler og arbeid med oppgaver individuelt og i gruppe vil være viktige arbeidsformer.  En vil også finne plass for ekskursjoner og museumsbesøk  -  tenkt som en konkretisering av viktige arbeidsformer i samfunnsfag.

Det blir lagt vekt på aktiv medvirkning fra studentenes side. Dette skjer bl.a. i forbindelse med ”AKTUELT KVARTER”, hvor studenter i gruppe skal holde innlegg for resten av gruppa om dagsaktuelle samfunnsfaglige emner fra massemediene – knyttet opp mot mål i læreplanen. Studentene skal samtidig levere et skriftlig notat på 4-5 sider med fagdidaktiske refleksjoner om bruk / tilrettelegging av emnet i en gitt klasse. Notat og framføring teller med i evalueringen (jf. Pkt. IV).

Der det er praktisk mulig, vil erfaringer fra praksisperiodene bli trukket inn i undervisningen i fagdidaktikk. Et eksempel på undervisningsopplegg som studenten har benyttet under fagpraksisen, skal leveres og inngå i evalueringen i samfunnsfag (jf. Pkt. IV). Opplegget skal være på ca. 5 sider, og det skal inneholde målformuleringer og andre didaktiske refleksjoner.

Obligatorisk deltakelse og innlevering.

Ekskursjoner, arbeid med IKT og egen framlegging i ”aktuelt kvarter” har obligatorisk frammøte.  Det framgår av semesterplanen ved studiestart hvilke dager dette dreier seg om. Et skriftlig undervisningsopplegg fra fagpraksis og et notat i forbindelse med ”aktuelt kvarter” må leveres i forbindelse med evalueringen.

30 studiepoeng i samfunnsfag.

Studenter som tar 60 studiepoeng praktisk–pedagogisk utdanning, skal til vanlig ha 15 studiepoeng fagdidaktikk i to fag. 

De som bare har samfunnsfag som godkjent undervisningsfag, skal derfor ta 30 studiepoeng i samfunnsfag fagdidaktikk. Dette gjøres ved at en i tillegg til den ordinære enheten skriver en individuell fordypningsoppgave med fagdidaktisk tilsnitt og omfang ca. 25 sider  (linjeavstand  1,5), samt forsvarer oppgaven til muntlig prøve.

De som tar 30 stp. i samfunnsfag, skal også legge opp et tilleggspensum på ca. 300 sider med tilknytning til prosjektoppgaven.  Tilleggspensumet skal godkjennes av faglærer, og studenten vil bli prøvd i dette på muntlig prøve.

I forbindelse med skriving av prosjektoppgave kan hver student regne med inntil 4 timer veiledning.

Vurderingsformer

For å få gå opp til eksamen må studenten ha fått godkjent de obligatoriske oppgavene og kursdelene som framgår av semesterplanen.

Studenter som tar 15 studiepoeng fagdidaktikk i samfunnsfag

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• individuell skriftlig prøve på 5 timer  -  teller 60%
• mappeevaluering  -  teller 40%

I mappa inngår ”aktuelt kvarter” (20%)  og  undervisningsopplegg (20%) 

Studenter som tar 30 studiepoeng fagdidaktikk i samfunnsfag

Endelig karakter settes på grunnlag av:

• karakter fra 15 studiepoengsenheten  -  teller 55%
• individuell fordypingsoppgave  -  teller 25%
• muntlig prøve  -  teller 20%

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.