Læringsmål

Kunst og håndverk 1 er i rammeplanen organisert i målområdene Faglig og fagdidaktisk kunnskap,Å være lærer i kunst og håndverk og Samhandling og refleksjon. Målområdene konkretiserer og sammenfatter fagets formål og egenart, og danner utgangspunktet for all undervisning og læringsaktivitet i faget.

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal:

• · bli kjent med fagets estetiske innhold og den estetiske dimensjon
• · gjennom eget praktisk arbeid og fagteoretiske studier tilegne seg kunnskap om fagets historie, idégrunnlag, egenart, innhold og metoder
• · skaffe seg praktisk kompetanse om visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur gjennom arbeid med formale og estetiske virkemidler som form, farge og komposisjon, materialkvaliteter og estetiske uttrykk
• · utvikle allsidige holdninger til, kunnskaper om og erfaringer med valg og bruk av materialer, redskaper og teknikker gjennom eget skapende arbeid, og se faglige valg i et miljø- og ressursperspektiv
• · kunne planlegge, formgi, utføre og vurdere eget skapende arbeid, og kunne vurdere og dokumentere egen skapende prosess fra idé til ferdig produkt
• · arbeide med kunst fra ulike kulturer; fra det nasjonale og samiske til kunst og formuttrykk fra andre deler av verden, og bruke de mulighetene som er i nærmiljøet
• · kunne uttrykke seg muntlig ved å kunne presentere og vurdere egne og andres arbeider, samt reflektere over og vurdere estetiske virkemidler og sammenhenger
• · kunne uttrykke seg skriftlig ved hjelp av tegn og symboler
• · kunne lese gjennom å tolke tegn og symboler
• · kunne regne ved å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer, og se sammenhengen mellom estetikk og geometri i arkitektur
• · kunne bruke digitalt verktøy ved å arbeide med scanning, foto, video og animasjon og multimedierelaterte presentasjoner
• · utvikle ferdigheter i å uttrykke seg gjennom bilder i teknikker som tegning, maleri, trykk og collage, foto og bilder på skjerm
• · arbeide med design og arkitektur i ulike materialer, og erfare at dette er et tredimensjonalt uttrykk der volum, rom, masse og tekstur spiller en sentral rolle
• · gjennom funksjonstenkning og formgivingsprosesser i arbeid med design lage produkter der materialer, funksjon og form fungerer sammen i en helhet

Å være lærer i kunst og håndverk

Studentene skal:

· tilegne seg kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to- og tredimensjonale formspråkutvikling, og om lek og skapende arbeid som estetisk opplevelse, uttrykks -, lærings- og erkjennelsesformer

· bruke teoretiske kunnskaper og erfaringer fra egen praktisk skapende virksomhet som grunnlag for planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning i kunst og håndverk på alle trinn i grunnskolen og i kulturskolen

· kunne veilede og vurdere barn og unge med ulik kulturell bakgrunn og ulike forutsetninger i utviklingen av kulturell identitet og visuell og estetisk kompetanse gjennom arbeid med og formidling av ulike materielle og kulturelle uttrykksformer.

· kunne ivareta den estetiske dimensjonen i skolen gjennom å kunne stimulere og veilede elever til å bruke opplevelser og inntrykk som impulser for egen praktisk skapende virksomhet.

· utvikle kunnskaper om og ferdigheter i bruk av visuell dokumentasjon som pedagogisk redskap gjennom eget skriftlig og visuelt arbeid.

· utvikle kunnskaper om og erfaringer med bruk av IKT som verktøy og virkemiddel i skapende arbeid, og kunne vurdere og reflektere rundt bruk av IKT i et faglig og fagdidaktisk perspektiv.

· gjennom eget arbeid med skriftforming tilegne seg praktiske kunnskaper slik at de kan stimulere barn til å utvikle god skrift

· utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor bildeanalyse av ulike bildeframstillinger i bøker, IKT og andre læremidler, for å aktivt kunne bruke dette som støtte for lese- og skriveopplæringen.

Samhandling og refleksjon

Studentene skal:

· utvikle refleksjon over eget arbeid og skapende utvikling gjennom individuelt vurderingsarbeid og samhandling med andre

· kunne ta et særlig ansvar for den estetiske dimensjon i skolen og de estetiske kvaliteter i skolens fysiske miljø, både inne og ute, både som en vesentlig læringsfaktor og som et ledd i utvikling av kulturell tilhørighet, identitet og estetisk bevissthet

· utvikle allsidige kunnskaper om, erfaringer med og ferdigheter i dokumentasjon, presentasjon og formidling av kunst og formkultur.

Innhold

Fagstoffet fra målområdene er organisert i fem delemner. Elementer fra ulike målområder inngår i hvert delemne. De fem delemnene har følgende omfang:

Fagteori og fagdidaktikk	6 studiepoeng
Visuell kommunikasjon	6 studiepoeng
Design	6 studiepoeng
Kunst	6 studiepoeng
Arkitektur	6 studiepoeng

Delemne 1: Fagteori og fagdidaktikk

Fagdidaktikk er arbeid med fagets egenart og plass i skolen, og fagets mål og innhold i forhold til skolens generelle mål. Arbeidet med de grunnleggende fagteoretiske og fagdidaktiske emner er nært knyttet opp til det praktisk skapende arbeidet i faget. Studentene må se sammenhengen mellom den praktiske utøvende delen av faget og den undervisningen de skal gjennomføre i grunnskolen og i kulturskolen. Studentene har ansvar for å tilegne seg fagteoretisk kompetanse og kunne formidle fagkunnskapen videre til elever i grunnskolen og i kulturskolen.

Delemne 2: Visuell kommunikasjon

I visuell kommunikasjon står bildet og den todimensjonale uttrykksform sentralt i vår kultur.

Visuell bildekompetanse er viktig i et samfunn der bilder i stor grad er med på å påvirke oss. Holdninger til bilder har, avhengig av kulturell kontekst, endret seg gjennom tidene. Bildeområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt. Det favner om et mangfold av uttrykk, alt fra kunstbilder i ulike sjangre, bilder på skjerm, bilder i ulike massemedier. Studentenes eget bildearbeid skal knyttes nært opptil arbeid med og studier og analyse av ulike bildeuttrykk.

Bildearbeidet er nært knyttet opp til arbeid med egne bilder i ulike materiale og til studier av andres bilder.

Formidling av bildearbeid, mellom annet i form av utstillinger, er en del av studentenes faste rutiner i tilknytning til arbeid med visuell kommunikasjon. En bevisst holdning til det visuelle miljøet er en forutsetning for å øve opp ferdighet i montering og visuell presentasjon.

Delemne 3: Design

I arbeid med design står formgiving av gjenstander sentralt. Til alle tider har mennesket skapt bruksformer, redskaper, bruksgjenstander, klær og miljø. Håndverkstradisjonen videreføres gjennom arbeid med det praktiske og funksjonelle, samtidig som et estetisk behov og estetiske verdier skal fremmes og ivaretaes. Kjennskap til, og arbeid med ulike materialer, problemløsninger og produksjon står sentralt.

I arbeid med design er det sikkerhetsmessige krav til studentenes ferdigheter knyttet til bruk av maskiner og ettersyn av disse. Studentene skal utvikle kunnskaper om og få erfaringer med vedlikehold av håndverktøy

Studentenes eget arbeid med presentasjon av produkter og redegjøreslse for arbeidsprosessene i visulaisert form, er en del av studentenes arbeid med design.

Delemne 4: Kunst

Det frie skapende arbeidet står sentralt i arbeid med bilde og skulptur. Kunstområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt og favner om et mangfold av uttrykk. Alt fra ulike tradisjonelle kunstbilder og skulpturer til bilder og videoer på skjerm og ulike nyere uttrykk som performance, installasjoner og landskapskunst. Studentenes egne arbeider med bilde og skulptur knyttes nært opp til arbeid med og studier og analyse av ulike to og tredimensjonale uttrykk i et historisk og dagsaktuellt perspektiv. Materialkunnskap knyttet til ulike former for bildeframstilling, samt opplevelse og forståelse av den tredimensjonale formen i rommet, materialenes egenart, formens overflatekarakter, og ikke minst vår egen plassering og bevegelse i rommet som virker på oss. Dette inngår som en sentral del av det totale arbeidet med formale og estetiske virkemidler knyttet til bilde og skulptur.

Presentasjon av ferdige produkter og redegjørelse for arbeidsprosessene i visualisert form, er en naturlig del av studentenes arbeid med bilde og skulptur.

Delemne 5: Arkitektur

I arkitektur står kunnskap om vårt fysiske miljø inne og ute sentralt. Dette innebærer å samtale, reflektere, tegne, planlegge og bygge modeller i ulike konstruksjoner med fokus på estetiske romskapende elementer som volum, lys, fargesetting og ulike materialer.

Sentralt står også å samtale og reflektere i forhold til arkitektoniske særtrekk og stilretninger i nærmiljøet, og å kunne kjenne igjen disse og sette de inn i en nasjonal og internasjonal sammenheng. I den sammenheng er kunnskap om hvordan materialer og konstruksjonsvalg påvirkes av ulike klima og kulturforhold i fortid og nåtid sentralt.

I arkitektur som område knyttet opp mot barn, må studenten ha kunnskap om barns konstruksjoner gjennom leken i harde og plastiske materialer i romskapende arbeid, både ute og inne, og formidle og samtale rundt lokal byggeskikk sett i et større perspektiv.

Studentenes egen arbeidprosess knyttet til arkitektur, visualiseres på vegg og /eller i rom i to og tredimensjonale presentasjonsformer.

Se 946 Kunst og håndverk 1

Organisering

Fagstoffet er organisert i fem delemner. De fem delemnene har følgende omfang:

1. Fagteori og fagdidaktikk	6 studiepoeng
2. Visuell kommunikasjon	6 studiepoeng
3. Design	6 studiepoeng
4. Kunst	6 studiepoeng
5. Arkitektur	6 studiepoeng

Det legges opp til aktiv studentmedvirkning i faget. Studentene skal delta i organisering og tilrettelegging av studiet, aktivt foreta valg av arbeidsformer samt delta i vurderinger knyttet til de enkelte delemner og sitt eget skapende arbeid.

Den største delen av studiet er knyttet til arbeid med praktiske oppgaver i materialene / mediene. Kunst og formkultur og fagdidaktiske problemstillinger inngår i stor grad i de samme oppgavene, og drøftes eller besvares i tilknytning til eget skapende arbeid. Enkelte oppgaver skal knyttes direkte til arbeid i øvingsskolen eller tilsvarende, og refleksjon i samarbeid med øvingslærer er viktig. Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet.

Deler av studiet knyttes til arbeid i felles profesjonstemaer slik det fremgår av kapittel 3.1 i fagplanen for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. For profesjonstemaet ”Grunnleggende lese og skriveopplæring” er sterk tilknytning til praksisfeltet gjennom en egen praksisperiode sentralt. For områdene ”Tverrfaglig arbeid” og ”Estetisk teori og didaktikk for den estetiske dimensjon” er så vel teoretisk som praktisk arbeid sentralt, lagt både til arbeid innen hvert enkelt fag, til arbeid på tvers av fag og til arbeid med oppgaver knyttet til utdanningens praksisperioder. Felles for profesjonstemaene er tverrfaglig og flerfaglig samarbeid for å sikre en god vektlegging av det tverrfaglige aspektet ved utdanningen.

Studentene må utvikle sin fagteoretiske kompetanse og sette seg inn i fagets teoretiske innhold på en aktiv og selvstendig måte. Det forventes at studenten evner å relatere det teoretiske innhold til eget skapende og praktisk arbeid så vel som til elevers arbeid på ulike klassetrinn og i ulike kulturelle sammenhenger.

Arbeidsformer

Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon, og utvikling av didaktisk kompetanse og refleksjon.

I arbeidet med faget skal studentene oppnå praktiske kunnskaper og ferdigheter basert på faglige innføringer knyttet til ulike oppgaver og arbeidsområder, og teoretisk rettet undervisning og selvstendige studier. Hoveddelen av arbeidet er knyttet til individuelle løsninger av oppgaver og problemstillinger. Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring og lærerledet undervisning. Studentene har et særlig ansvar for å skaffe seg tilgang til relevant fagstoff innenfor kunst og formkultur og fagdidaktikk gjennom fagbøker, aktuelle tidsskrifter, Internett og utstillinger.

Teoretiske emner belyses gjennom teoriforelesninger, faglige innføringer knyttet til hver enkelt arbeidsperiode og studentenes praktiske arbeid, og i form av konkrete arbeidskrav tilknyttet ulike oppgaver og arbeidsprosesser. I tillegg forutsettes det at deler av fagteorien tilegnes gjennom selvstudium og i tilknytning til den organiserte praksisen i utdanningen.

Den faglige formidlingen på studieenheten kan ha ulike former og studentene skal i løpet av studiearbeidet får erfaring med og kunnskaper om ulike faglige lærings- og formidlingsformer.

Studiet som helhet utgjør et halvt årsverk. Det betyr at studentene i snitt må avsette minst 20 timer pr.uke til lærerledet undervisning og selvstendig arbeid med faget.

Studentene har sammen med lærerne ansvar for orden og trivelig miljø i verkstedene. Dette forbereder for arbeidet som lærer, samtidig som det skjerper bevisstheten omkring kvalitetene i det fysiske og visuelle miljøet. Studentene har slik et felles ordensansvar for organisering, tilrettelegging og vedlikehold av redskaper og verksteder.

I studiet inngår det ekskursjoner og utstillingsbesøk der studentene skal møte original kunst og kultur. Det er viktig å bruke alle muligheter i lokalmiljøet til å hente opplevelser innenfor fagfeltet, også de naturen har å by på. Det er rimelig at en av disse turene strekker seg over ca. en uke. Studieturen kan legges til utlandet for å ivareta et internasjonalt perspektiv, og kan med fordel knyttes til innhold i flere fag som ligger i samme studieår.

Studentene skal kunne initiere og bruke kunst og håndverk som regi- og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeider gjennom samarbeid med skolens øvrige fag. Det kan være ett eller flere tverrfaglige emner pr. år slik det fremgår av kapittel 3.1 i fagplanen for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Det presiseres i årsplan/semesterplan hvor i studieåret disse plasseres, og hvilke fag som inngår.

Forholdet mellom teori/praksis:

Vurderingsformer:

Arbeidskrav

Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til formell vurdering.

En stor del av studiet har krav om obligatorisk frammøte og dette skal angies i årsplan/ semesterplan/ periodeplan.

Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Ved mindre enn 80% tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet får dette konsekvenser for om studenten kan fortsette studiet og for retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Vurderingsformer

Alt arbeid som studentene gjennomfører i løpet av studiet i kunst og håndverk skal samles i egne samlemapper. Gjennom studiet vil det foregå uformelle vurderinger av studentens arbeider som omfatter råd, veiledning, student- og lærervurdering av arbeid, studieopplegg og arbeidsformer. Den individuelle veiledningen av hver enkelt student er en viktig forutsetning for den enkeltes utvikling og progresjon frem mot den endelige sluttvurdering i faget.

I samsvar med føringer fra faglærer skal faglærer og student hver for seg velge ut et utvalg av oppgavene og øvelsene i samlemappen som studenten skal presentere i en presentasjonsmappe for endelig sluttvurdering ved vårsemesterets slutt. For at studenten skal kunne oppnå formell sluttvurdering i faget må presentasjonsmappen være levert til avtalt tid.

Presentasjonsmappen skal inneholde utvalgte arbeider med tilhørende dokumentasjon av arbeidsprosessen fram mot det ferdige produktet, med skisser, utkast, materialprøver og lignende, det ferdige produktet og teoretisk skriftlig arbeid i fagteori/fagdidaktikk.

I sluttvurderingen gjelder følgende kriterier:

· Materialbruk, materialkunnskap og tekniske løsninger

· Bruk av estetiske virkemidler

· Sammenheng mellom materiale, form og funksjon

· Evne til å framstille tanker, ideer og inntrykk på en selvstendig og original måte og evne til å prøve ut og finne nye løsninger

· Helhet og kvalitet i sluttarbeid sett i forhold til den gitte oppgaven

· Bruk av aktuelt fagstoff og evne til egenrefleksjon

· Evne til fagdidaktisk tilknytning og refleksjon.

· Besvarelse av teoretisk skriftlig arbeid i fagteori / fagdidaktikk

Sluttkarakter fastsettes på grunnlag av resultatet fra vurdering av presentasjonsmappen der eget skapende arbeid teller 2/3 og individuelt skriftlig arbeid teller 1/3. Begge vurderingskomponenter tilknyttet sluttvurderingen må være bestått før det gis karakter i faget.

Det gies én sluttkarakter i faget som er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.