Læringsmål

Kunst og håndverk er i rammeplanene organisert i målområdene Faglig og fagdidaktisk kunnskap, Å være lærer i kunst og håndverk og Samhandling og refleksjon. Målområdene konkretiserer og sammenfatter fagets formål og egenart, og danner utgangspunktet for all undervisning og læringsaktivitet i faget. I Kunstog håndverk 2 vil målene for arbeidet bygge på målene i rammeplanene, men det vil stilles høyere krav til nivå ved vurdering i forhold til i Kunst og håndverk 1.

Faglig og fagdidaktisk kunnskap

Studentene skal:

· utdype kunnskaper om og erfaringer med fagets estetiske innhold og den estetiske dimensjon

· gjennom eget praktisk arbeid og fagteoretiske studier videreutvikle kunnskaper om fagets historie, idégrunnlag, egenart, innhold og metoder

· skaffe seg utvidet kompetanse innen visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur gjennom arbeid med formale og estetiske virkemidler som form, farge og komposisjon, materialkvaliteter

· videreutvikle sine holdninger til, kunnskaper om og erfaringer med valg og bruk av materialer, redskaper og teknikker gjennom eget skapende arbeid, og se faglige valg i et miljø- og ressursperspektiv

· kunne planlegge, formgi, utføre og vurdere eget skapende arbeid, og kunne vurdere og dokumentere egen skapende prosess fra idé til ferdig produkt

· videreutvikle kompetansen i å uttrykke seg muntlig ved å kunne presentere og vurdere egne og andres arbeider, samt reflektere over og vurdere estetiske virkemidler og sammenhenger

· videreutvikle sin kompetanse i å kunne uttrykke seg skriftlig ved hjelp av tegn og symboler

· arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk i eget arbeid og se sammenheng mellom estetikk og geometri i arkitekturen

· kunne bruke digitalt verktøy ved å arbeide med scanning, foto, video, animasjon og multimedierelaterte presentasjoner

· arbeide med kunst fra ulike kulturer; fra det nasjonale og samiske til kunst og formuttrykk fra andre deler av verden, og bruke de mulighetene som er i nærmiljøet

· videreutvikle ferdigheter i å uttrykke seg gjennom bilder og visuell kommunikasjon i teknikker som tegning, maleri, trykk og collage, foto og bilder på skjerm

· arbeide videre med skulpturer i ulike materialer, og erfare at skulptur er et tredimensjonalt uttrykk der volum, rom, masse og tekstur spiller en sentral rolle

· gjennom funksjonstenkning og formgivingsprosesser i arbeid med designfor å utvikle produkter der materialer, funksjon og form fungerer sammen i en helhet

Å være lærer i kunst og håndverk

Studentene skal:

· utdype sin kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to- og tredimensjonale formspråkutvikling, og om lek og skapende arbeid som estetisk opplevelse, uttrykks -, lærings- og erkjennelsesformer

· kunne planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen og i kulturskolen

· videreutvikle evnen til å veilede og vurdere barn og unge med ulik kulturell bakgrunn og ulike forutsetninger i utviklingen av kulturell identitet og visuell og estetisk kompetanse gjennom arbeid med og formidling av ulike materielle og kulturelle uttrykksformer.

· videreutvikle evnen til å ivareta den estetiske dimensjonen i skolen gjennom å stimulere og veilede elever til å bruke opplevelser og inntrykk som impulser for egen praktisk skapende virksomhet

· videreutvikle ferdigheter i bruk av visuell dokumentasjon som pedagogisk redskap gjennom eget visuelt og skriftlig arbeid

· videreutvikle kunnskaper om og erfaringer med bruk av Idigitalt verktøy og virkemiddel i skapende arbeid, og kunne vurdere og reflektere rundt bruk av digitalt verktøy i et faglig og fagdidaktisk perspektiv

Samhandling og refleksjon

Studentene skal:

· videreutvikle evne til å reflektere over eget arbeid og skapende utvikling gjennom individuelt vurderingsarbeid og samhandling med andre

· videreutvikle evnen til å kunne ta ansvar for den estetiske dimensjon i skolen og estetiske kvaliteter i skolens fysiske miljø som læringsfaktor, og som et ledd i utvikling av kulturell tilhørighet, identitet og estetisk bevissthet

· videreutvikle kunnskaper om, erfaringer med og ferdigheter i visuell dokumentasjon, presentasjon og formidling av kunst og formkultur.

Innhold

Fagstoffet fra målområdene er organisert i seks delemner. Elementer fra ulike målområder inngår i hvert delemne. De seks delemnene har følgende omfang:

Fagteori og fagdidaktikk	5,0 studiepoeng
Visuell kommunikasjon	5,0 studiepoeng
Design	5.0 studiepoeng
Kunst	5.0 studiepoeng
arkitektur	5.0 studiepoeng
Kunst og formkultur	5,0 studiepoeng

Delemne 1: Fagteori og fagdidaktikk

Fagdidaktikk er arbeid med fagets egenart og plass i skolen, og fagets mål og innhold i forhold til skolens generelle mål. Arbeidet med de grunnleggende fagteoretiske og fagdidaktiske emner er nært knyttet opp til det praktisk skapende arbeidet i faget. Studentene må videreutvikle evnen til å se sammenhengen mellom den praktiske utøvende delen av faget og den undervisningen de skal gjennomføre i grunnskolen og i kulturskolen. Studentene har ansvar for å utvide sin fagteoretisk kompetanse og kunne formidle fagkunnskapen videre til elever i grunnskolen og i kulturskolen.

Delemne 2: Visuell kommunikasjon

I visuell kommunikasjon står bildet og den todimensjonale uttrykksformen sentralt. Visuell bildekompetanse er viktig i et samfunn som vårt, der bilder i stor grad er med på å påvirke oss. Holdninger til , og kunnskaper om bilder har, avhengig av kultur og kontekst, endret seg gjennom tidene. Bildeuttrykket i dagens samfunn er omfattende og sammensatt. Det favner om et mangfold av uttrykk, alt fra kunstbilder i ulike sjangre, bilder på skjerm, bilder i massemediene. Studentenes eget bildearbeid skal knyttes nært opp til arbeid med og studier og analyse av ulike bildeuttrykk.

Bildearbeidet er nært knyttet opp til arbeid med egne bilder i ulike teknikker og materialer, og til studier av andres bilder.

Formidling av bildearbeidet, mellom annet i form av utstillinger, er en del av studentenes faste rutiner i tilknytning til arbeid med visuell kommunikasjon. En bevisst holdning til det estetiske miljøet er en forutsetning for å øve opp ferdighet i montering og visuell presentasjon.

Delemne 3: Design

I arbeid med design står formgivning av gjenstander sentralt. til alle tider har mennesket skapt bruksformer, redskaper, bruksgjenstander, klær og miljø. Håndverkstradisjonen videreføres gjennom arbeid med det praktiske og funksjonelle, samtidig som et estetisk behov og estetiske verdier skal fremmes og ivaretaes. kjennskap til, og arbeid med ulike materialer, problemløsninger og produksjon står sentralt.

i arbeid med design er det sikkehetsmessige krav til studentenesferdigheter knyttet til bruk av maskiner og ettersyn av disse. studentene skal utvikle kunnskaper om og få erfaringer med vedlikehold av håndverktøy.

Studentenes eget arbeid med presentasjon av produkter og redegjørelse for arbeidsprosessene i visualisert form, er en del av studentenes arberid med design.

Delemne 4: Kunst

Det frie skapende står sentralt i arbeidet med bilde og skulptur. kunstområdet i dagens kultur og samfunn er omfattende og sammensatt, og favner om et mangfold av uttrykk. Alt fra ulike tradisjonelle kunstbilder og skulpturer til bilder på skjerm og ulike nyere uttrykk som performance, installasjoner og landskapskunst.

Studentenes egne arbeider med bilde og skulptur knyttes nært opp til arbeid med og studier og analyse av ulike to og tredimensjonale uttrykk i et historisk og dagsaktuelt perspektiv. Material og tekniske kunnskaper knyttet til ulike former for todimensjonal bildeframstilling, samt opplevelse og forståelse av den tredimensjonale formen i rommet, materialenes egenart, formens overflatekarakter, og vår egen plassering og bevegelse i rommet som virker inn på vår opplevelse av form og uttrykk. Dette inngår som en sentral del av det totale arbeidet med formale og estetiske virkemidler knyttet til bilde og skulptur.

Presentasjon av ferdige produkter og redegjørelse for arbeidsprosessene i visualisert form, er en naturlig del av studentenes arbeid med bilde og skulptur.

Delemne 5: Arkitektur

I arkitektur står kunnskap om vårt fysiske miljø inne og ute sentralt. Dette innebærer å samtale, reflektere, tegne, planlegge og bygge modelleri ulike konstruksjoner med fokus på estetiske romskapende elementer som volum, lys, fargesetting og ulike materialer.

Sentralt står også å samtale og reflektere i forhold til arkitektoniske særtrekk og stilretninger i n ærmiljøet, og å kunne kjenne igjen disse, og sette de inn i en nasjonal og internasjonal sammenheng. I dette ligger kunnskap om hvordan materialer og konstruksjonsvalg påvirkes av ulike klima og kulturforhold i fortid og nåtid..

I arkitektur som område knyttet opp mot barn, må studenten ha kunnskap om barns konstruksjonsmåter gjennom leken i harde og plastiske materialer i romskapende arbeid både ute og inne, og formidle og samtale rundt lokal byggeskikk sett i et større perspektiv.

Studentenes egen arbeidsprosess visualiseres på vegg og/ eller i rom i to og tredimensjonale presentasjonsformer.

Organisering

Det legges opp til aktiv studentmedvirkning i faget. Studentene skal delta i organisering og tilrettelegging av studiet, aktivt foreta valg av arbeidsformer samt delta i vurderinger knyttet til de enkelte delemner og sitt eget skapende arbeid.

Den største delen av studiet er knyttet til arbeid med praktiske arbeid med utgangspunkt i ulike materialer, teknikker og redskaper, både to og tredimensjonale. Kunst og formkultur og fagdidaktiske problemstillinger inngår i stor grad i de samme oppgavene, og drøftes eller besvares i tilknytning til eget skapende arbeid. Enkelte oppgaver skal knyttes direkte til arbeid i øvingsskolen eller tilsvarende, og refleksjon i samarbeid med øvingslærer er viktig. Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet.

Studentene må videreutvikle sin fagteoretiske kompetanse knyttet til fagets teoretiske innhold på en aktiv og selvstendig måte. Det forventes at studenten evner å relatere det teoretiske innhold til eget skapende og praktisk arbeid så vel som til elevers arbeid på ulike klassetrinn og i ulike kulturelle sammenhenger.

Arbeidsformer

Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon, og utvikling av didaktisk kompetanse og refleksjon.

I arbeidet med faget skal studentene oppnå praktiske kunnskaper og ferdigheter basert på faglige innføringer knyttet til ulike oppgaver og arbeidsområder, og teoretisk rettet undervisning og selvstendige studier. Hoveddelen av arbeidet er knyttet til individuelle løsninger av oppgaver og problemstillinger. Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring og lærerledet undervisning. Studentene har et særlig ansvar for å skaffe seg tilgang til relevant fagstoff innenfor kunst og formkultur og fagdidaktikk gjennom fagbøker, aktuelle tidsskrifter, Internett og utstillinger.

Teoretiske emner belyses gjennom teoriforelesninger, faglige innføringer knyttet til hver enkelt arbeidsperiode og studentenes praktiske arbeid, og i form av konkrete arbeidskrav tilknyttet ulike oppgaver og arbeidsprosesser. I tillegg forutsettes det at deler av fagteorien tilegnes gjennom selvstudium og i tilknytning til den organiserte praksisen i utdanningen.

Den faglige formidlingen på studieenheten kan ha ulike former og studentene skal i løpet av studiearbeidet får erfaring med og kunnskaper om ulike faglige lærings- og formidlingsformer.

Studiet som helhet utgjør et halvt årsverk. Det betyr at studentene i snitt må avsette minst 20 timer pr.uke til lærerledet undervisning og selvstendig arbeid med faget.

Studentene har sammen med lærerne ansvar for orden og trivelig miljø i verkstedene. Dette forbereder for arbeidet som lærer, samtidig som det skjerper bevisstheten omkring kvalitetene i det fysiske og visuelle miljøet. Studentene har slik et felles ordensansvar for organisering, tilrettelegging og vedlikehold av redskaper og verksteder.

I studiet inngår det ekskursjoner og utstillingsbesøk der studentene skal møte original kunst og kultur. Det er viktig å bruke alle muligheter i lokalmiljøet til å hente opplevelser innenfor fagfeltet, også de naturen har å by på. Det er rimelig at en av disse turene strekker seg over ca. en uke. Studieturen kan legges til utlandet for å ivareta et internasjonalt perspektiv, og kan med fordel knyttes til innhold i flere fag som ligger i samme studieår.

Studentene skal kunne initiere og bruke kunst og håndverk som regi- og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeider gjennom samarbeid med skolens øvrige fag. Det kan være ett eller flere tverrfaglige emner pr. år. Det presiseres i årsplan/semesterplan hvor i studieåret disse plasseres, og hvilke fag som inngår.

Forholdet mellom teori/praksis:

Vurderingsformer:

I tillegg til den formelle vurderingen vil det gjennom studiet foregå uformelle vurderinger som omfatter råd, veiledning, student- og lærervurdering av arbeid, studieopplegg og arbeidsformer.

Arbeidskrav

Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til formell vurdering.

En stor del av studiet har krav om obligatorisk oppmøte og dette skal angies i årsplan/ semesterplan/ periodeplan

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Ved mindre enn 80% tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet får dette konsekvenser for om studenten kan fortsette studiet og for retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Vurderingsformer

Alt arbeid som studentene gjennomfører i løpet av studiet i kunst og håndverk skal samles i egne samlemapper. I samsvar med føringer fra faglærer skal faglærer og student hver for seg velge ut et utvalg av oppgavene og øvelsene i samlemappen som studenten skal presentere i presentasjonsmapper.

Studenten skal levere 2 presentasjonsmapper i løpet av studiet. Mappe 1 skal leveres ved det første semesterets slutt, og mappe 2 skal leveres ved det andre semesterets slutt. For at studenten skal kunne oppnå formell sluttvurdering i faget må begge presentasjonsmappene være levert til avtalt tid og vurdert til bestått.

I tillegg skal studentene i siste semester gjennomføre et individuelt faglig fordypningsprosjekt med selvvalgt problemområde ut fra gitte rammer fra faglig ansvarlige på studieenheten. Arbeidet skal dokumenteres i form av praktisk skapende arbeid og en rapport som skal inneholde en helhetlig dokumentasjon av arbeidsprosessen fram mot det ferdige produktet; skisser, utkast, materialprøver og lignende, og en fagteoretisk/fagdidaktikk del.

Kriterier for vurdering:

· Materialbruk, materialkunnskap, tekniske løsninger

· Bruk av estetiske virkemidler

· Sammenheng mellom materiale, form og funksjon

· Evne til å framstille tanker, ideer og inntrykk på en selvstendig og original måte og evne til å prøve ut og finne nye løsninger

· Helhet og kvalitet i sluttarbeid sett i forhold til den gitte oppgaven

· Bruk av aktuelt fagstoff og evne til egenrefleksjon

· Evne til fagdidaktisk tilknytning og refleksjon.

· Besvarelse av teoretisk skriftlig arbeid i fagteori / fagdidaktikk

Eksamen

Sluttvurdering er sammensatt av vurderingsresultatene fra:

	Vekt
1 samlemappe fra 1. semester	30 %
1 samlemappe fra 2. semester	30 %
Faglig fordypningsprosjekt	40 %

Det gies én samlet karakter på vitnemålet. Karakterskalaen er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Alle eksamendeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.