Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Studentene skal kunne analysere og reflektere over hva som fremmer læring med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.

Studiet i pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygget opp rundt følgende tre kompetanseområder:

• Læreren og elevene
• Læreren, elevene og skolen
• Læreren, elevene og samfunnet

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering.

Overordnede kompetansemål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kompetanse i å:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt

• utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene i fortid og nåtid

• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole

• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

• reflektere over egen væremåte og eget arbeids- og reaksjonsmåter

• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen og i faget

Innhold

Første studieår

Første studieår skal studentene sette seg inn i ulike pedagogiske disipliner og emneområder som skal gi en grunnleggende forståelse av barns og unges utvikling og læring. Studentene skal gjøre seg kjent med læreplanverket, og tilegne seg forståelse for undervisningsplanlegning, ulike arbeidsmåter og de didaktiske refleksjonene som ligger bak.

1. semester:

Innholdet i pedagogikkundervisningen i dette semesteret består av psykologi. Psykologi består av to deler, psykologi 1 og 2. Psykologi 1 er en innføring i pedagogiske/psykologiske teorier og i kartlegging og observasjon. Pedagogiske/psykologiske teorier setter fokus på barns utvikling og læring. Sentrale temaer er intellektuell utvikling, sosial og emosjonell utvikling og fysisk /motorisk utvikling. Utvikling og læring skjer alltid i sosiale situasjoner det er derfor viktig å se dette i sammenheng med, og vurdere kvaliteten, av læringsmiljøet. Kartlegging og observasjon er viktige redskaper når vi skal vurdere læringsmiljøer, grupper av elever og enkeltelever.

Psykologi 2: er faglig og praktisk refleksjon over temaer som er beskrevet i psykologi 1.

2. semester:

Innholdet i pedagogikkundervisningen i dette semesteret består av didaktikk. Didaktikk består av to deler, didaktikk 1 og 2. Didaktikk 1 er en innføring i systematisk undervisningsplanlegging og evaluering av læringsarbeidet. Didaktikk er et viktig verktøy for læreren i dette arbeidet. Didaktikk handler om å gjøre bevisste valg når du skal legge til rette for utvikling og læring, enten det er for klassen som helhet eller for den tilpasning som er nødvendig for enkeltelever eller grupper av elever. Kartlegging, observasjon og analyse av det observerte er sentralt, og vil bli satt inn i nye sammenhenger. I lærerens arbeid med undervisning og tilrettelegging for læring for alle elever kreves innsikt og kunnskap i lover og planverk som gjelder for skolen. Som student må du sette deg inn i disse dokumentene.

Didaktikk 2 er faglig og praktisk refleksjon over temaer som er beskrevet i didaktikk 1.

Andre studieår

Andre studieår skal studentene arbeide med skolen som organisasjon eller virksomhet. De skal sette seg inn i det mangfoldet av elever som har sin naturlige plass i enhetskolen gjennom kunnskap om elevers ulike forutsetninger og læringsstrategier, legge til rette for tilpasset opplæring (TPO). Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan en planlegger og gjennomfører pedagogisk utviklingsarbeid/prosjektarbeid og de skal selv gjennomføre mindre utviklingsarbeid. Siste semester skal studentene skaffe seg kunnskap om pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis. De skal kunne analysere endringer i lærer- og elevrollen ut fra historiske, filosofiske og aktuelle samfunnsmessige perspektiv. Studentene skal kunne drøfte sentrale yrkesetiske problemstillinger.

3. semester:

Innholdet i pedagogikkundervisningen i dette semesteret består av skolen som organisasjon, tilpasset opplæring og pedagogisk utviklingsarbeid/prosjektarbeid. Skolen er en del av samfunnet, et samfunn som er i stadig endring. Studentene skal skaffe seg innsikt og ferdigheter i kommunikasjon og veiledning og kunne anvende denne kunnskapen i profesjonelle sammenhenger. Likeledes skal studentene lære seg å analysere og vurdere en organisasjon fra ulike perspektiver. Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i begrepene enhetskolen og tilpasset opplæring (TPO) og deler av det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Kartlegging, observasjon, analyse, didaktikk og refleksjon settes igjen inn i nye sammenhenger. Studenten skal gjøre seg kjent med ulike metoder som brukes i et pedagogisk utviklingsarbeid

4. semester:

Innholdet i pedagogikkundervisningen i dette semesteret tar opp deler av temaene fra tidligere semestre og knytter de inn i nye sammenhenger. Studentene skal sette seg inn i lærer- og elevrollen i samfunnsmessig, historisk og filosofisk perspektiv, skolen i samfunnet, sosialiseringsfaktorer i didaktisk perspektiv og yrkesetikk. Skolen har vært og er i stadig endring. Kunnskap om fortid, kan si oss noe om nåtid, på bakgrunn av dette kan vi påvirke fremtid. Et sentralt spørsmål vil være hvilke typer kunnskaper og ferdigheter vi trenger i morgendagens samfunn. Sosialisering handler om å bli en del av et samfunn og å utvikle sin egenart. Studentene skal gjøre seg kjent med sosialiseringsfaktorer som vi finner i skolen og i samfunnet for øvrig. Studentene skal sette seg inn i den betydning kvaliteten på skole – hjem samarbeid har for barns faglige og sosiale utvikling. Massemedia, PC, bruk av internett påvirker oss alle. Studentene må reflektere over bruk og misbruk. Som student skal du sette deg inn i etikk som fagfelt og reflektere over de yrkesetiske dilemmaene du møter i øvingskolen.

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli mer konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

De arbeidsoppgavene en lærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer, og eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, oppgaver knyttet til praksisopplæringen, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc. I løpet av studiet kan det på semesterplanen avsettes tid til leseperioder i et nærmere angitt antall uker.

Pedagogikkstudiet i lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik:

Problembasert læring utgjør en viktig arbeidsform både i pedagogikk og i alle andre fag. I tillegg foregår undervisningen i større grupper (fellesforelesning og seminargrupper), veiledning i basisgrupper og gjennom individuelt arbeid. Pedagogikk gir innføring i grunnleggende forskningsmetodiske emner observasjon, fou-metodikk og prosjektarbeid tilsvarende 3 sp. Kunnskap om og bruk av digitale verktøy (IKT) vil også være sentralt i studiet.

Studiet er yrkesrettet og praksisbasert. Studentene har selv ansvaret for å tilegne seg det kunnskapsstoffet som studiet omfatter. For å tilegne seg denne kompetansen kreves aktiv deltakelse i undervisningen og aktiv deltakelse i praksisfeltet, den faglige refleksjonen og utvikling bygger på disse to fundamentene.

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for og etterarbeid. Studenter som har utilfredsstillende stort fravær på obligatoriske deler av studiet vil ikke få det godkjent.

Vurderingsformer

Vurderingen skal bestå av to deler, en underveisdel som består av fire dokumentasjoner, og en sluttprøve som dekker hele studiet. Alle dokumentasjoner i faget må som minstekrav være godkjent eller vurdert til bestått.

Det gis en samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Samlet karakter regnes ut slik at 1. studieår tiller 1/3, andre studieår teller 1/3 og sluttprøve teler 1/3. Ved karakterlikhet etter utregning skal sluttprøve veie tyngst.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Samlet oversikt over dokumentasjoner i studiet:

1. semester:

a) Individuell skriftlig prøve med gradert karakter fulgt av b) dokumentasjonsoppgave i gruppe. Dokumentasjon a + b utgjør til sammen 5 studiepoeng og regnes ikke som bestått før begge er gjennomført med godkjent resultat.

2. semester:

a) Individuell skriftlig prøve med gradert karakter fulgt av b) dokumentasjonsoppgave i gruppe. Dokumentasjon a + b utgjør til sammen 5 studiepoeng og regnes ikke som bestått før begge er gjennomført med godkjent resultat.

3. semester:

Individuell muntlig prøve, gradert karakter. Dokumentasjonen utgjør 5 studiepoeng.

4. semester:

Pedagogisk utviklingsarbeid, semesteroppgave i gruppe, gradert karakter. Dokumentasjonen utgjør 5 studiepoeng.

Individuell skriftlig sluttprøve, gradert karakter. Dokumentasjonen utgjør 10 studiepoeng.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.