Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Å være lærer i dagens samfunn krever kompetanse på flere felter. For det første kreves en solid faglig kompetanse i de fagene en skal undervise. Læreryrket er særlig knyttet til didaktisk kompetanse som en forutsetning for å hjelpe barn og unge til å utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfull måte. Læreryrket krever også høy grad av sosial kompetanse for å kunne møte de mange utfordringer som læreren møter i samarbeid med kolleger, foreldre og elever med ulik bakgrunn og erfaring. I vår tid trenger læreren endrings- og utviklingskompetanse når de skal være med å fornye skolens innhold og arbeidsformer. I et pluralistisk samfunn med ulike kulturer, oppfatninger, holdninger og ytringsformer må læreren også kunne være en aktiv medspiller med støtte i en klart formulert yrkesetisk kompetanse. Studiet i pedagogikk er derfor lagt opp slik at det kan fremme sammenheng i opplæringen og hjelpe studentene til å utvikle en helhetlig kompetanse med støtte i praksis, fagstudier og samhandling med andre studenter og fagpersoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan mennesker utvikler seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. Innsikt i pedagogikk er av grunnleggende betydning for lærere i sin yrkeshverdag. Denne innsikten skal studentene få gjennom teoretiske studier, handling og refleksjon over handling. Studentene skal kunne analysere og reflektere over hva som fremmer læring med utgangspunkt i kunnskap om sentrale pedagogiske problemstillinger.

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk handler om de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som læreren trenger i møte med elevene, skolen og samfunnet. Gjennom studiet skal studentene utvikle et profesjonelt grunnlag for arbeid i grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring og annen pedagogisk virksomhet.

Pedagogikkfaget i faglærerutdanningen vil bidra til å forstå betingelser for vekst og utvikling hos mennesket i ulike sammenhenger. I studiet skal studentene reflektere over spørsmål knyttet til ulike undervisnings- og læringsforhold, og kunne begrunne valg av praktiske virkemidler innenfor instruksjon, veiledning og ledelse ut fra en helhetlig, pedagogisk tenking. Relasjonen mellom lærer, elev, fagstoff og det økologiske perspektivet i et mangfoldig samfunn, er gjennomgripende for fagets sammenbindende funksjon i utdanningen. Innenfor alle målområdene inngår arbeidet med tilpasset opplæring. Elementer av målområdene vil gjenfinnes i faget begge årene.

Studiet i pedagogikk skal gjennom valg av innhold og litteratur bygget opp rundt følgende tre kompetanseområder:

• Læreren og elevene
• Læreren, elevene og skolen
• Læreren, elevene og samfunnet

Under hvert av temaene er det formulert kompetansemål knyttet til ulike undertemaer. Hensikten med kompetansemålene er å gi retning for studentenes læringsprosess, samt å gjøre eksplisitt de overordnede kriterier for vurdering.

Overordnede kompetansemål

Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene tilegne seg kompetanse i å:

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med forankring i både barnet og kulturen

• tolke opplæringssystemets verdigrunnlag og kunne reflektere konstruktivt og kritisk over de oppgaver skolen og læreren er pålagt

• utøve faglæreryrket gjennom kunnskap om og forståelse for de ideer og verdier som har formet de praktiske og estetiske fagene i fortid og nåtid

• mestre ulike elevforutsetninger, læringsmiljø og de rammevilkår som gjelder ulike skoleslag og den enkelte skole

• kommunisere med den enkelte elev og kunne reflektere over egen holdning til likestilling, likeverd og kulturelt mangfold

• reflektere over egen væremåte og eget arbeids- og reaksjonsmåter

• delta aktivt i pedagogisk utviklingsarbeid, både på skolen og i faget

Innhold

Studentene skal sette seg inn i ulike pedagogiske disipliner og emneområder som skal gi en grunnleggende forståelse av barns og unges utvikling og læring. Studentene skal gjøre seg kjent med læreplanverket, og tilegne seg forståelse for undervisningsplanlegning, ulike arbeidsmåter og de didaktiske refleksjonene som ligger bak.

Når studentene arbeider med skolen som organisasjon eller virksomhet skal de sette seg inn i det mangfoldet av elever som har sin naturlige plass i enhetskolen gjennom kunnskap om elevers ulike forutsetninger og læringsstrategier, legge til rette for tilpasset opplæring (TPO). Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan en planlegger og gjennomfører pedagogisk utviklingsarbeid/prosjektarbeid og de skal selv gjennomføre mindre utviklingsarbeid. Studentene skal skaffe seg kunnskap om pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis. De skal kunne analysere endringer i lærer- og elevrollen ut fra historiske, filosofiske og aktuelle samfunnsmessige perspektiv. Studentene skal kunne drøfte sentrale yrkesetiske problemstillinger.

Pedagogikkstudiet i lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik at pensum dekkes av seks hovedemner:

- Psykologi

- Didaktikk

- Organisasjonsutvikling med metode

- Tilpassa opplæring og spesialpedagogikk

- Skolen i samfunnet

- Pedagogisk utviklingsarbeid

Psykologi er en innføring i pedagogiske/psykologiske teorier og i kartlegging og observasjon. Pedagogiske/psykologiske teorier setter fokus på barns utvikling og læring. Sentrale temaer er intellektuell utvikling, sosial og emosjonell utvikling og fysisk /motorisk utvikling. Utvikling og læring skjer alltid i sosiale situasjoner det er derfor viktig å se dette i sammenheng med, og vurdere kvaliteten, av læringsmiljøet. Kartlegging og observasjon er viktige redskaper når vi skal vurdere læringsmiljøer, grupper av elever og enkeltelever.

Didaktikk er en innføring i systematisk undervisningsplanlegging og evaluering av læringsarbeidet. Didaktikk er et viktig verktøy for læreren i dette arbeidet. Didaktikk handler om å gjøre bevisste valg når du skal legge til rette for utvikling og læring, enten det er for klassen som helhet eller for den tilpasning som er nødvendig for enkeltelever eller grupper av elever. Kartlegging, observasjon og analyse av det observerte er sentralt, og vil bli satt inn i nye sammenhenger. I lærerens arbeid med undervisning og tilrettelegging for læring for alle elever kreves innsikt og kunnskap i lover og planverk som gjelder for skolen. Som student må du sette deg inn i disse dokumentene.

Skolen er en del av samfunnet, et samfunn som er i stadig endring. Studentene skal skaffe seg innsikt og ferdigheter i kommunikasjon og veiledning og kunne anvende denne kunnskapen i profesjonelle sammenhenger. Likeledes skal studentene lære seg å analysere og vurdere en organisasjon fra ulike perspektiver. Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i begrepene enhetskolen og tilpasset opplæring (TPO) og sette seg inn i det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Kartlegging, observasjon, analyse, didaktikk og refleksjon settes igjen inn i nye sammenhenger. Studenten skal gjøre seg kjent med ulike metoder som brukes i et pedagogisk utviklingsarbeid

Mot slutten av studiet samles delene fra pedagogikkundervisningen og knyttes inn i nye sammenhenger. Studentene skal sette seg inn i lærer- og elevrollen i samfunnsmessig, historisk og filosofisk perspektiv, skolen i samfunnet, sosialiseringsfaktorer i didaktisk perspektiv og yrkesetikk. Skolen har vært og er i stadig endring. Kunnskap om fortid, kan si oss noe om nåtid, på bakgrunn av dette kan vi påvirke fremtid. Et sentralt spørsmål vil være hvilke typer kunnskaper og ferdigheter vi trenger i morgendagens samfunn. Sosialisering handler om å bli en del av et samfunn og å utvikle sin egenart. Studentene skal gjøre seg kjent med sosialiseringsfaktorer som vi finner i skolen og i samfunnet for øvrig. Studentene skal sette seg inn i den betydning kvaliteten på skole – hjem samarbeid har for barns faglige og sosiale utvikling. Massemedia, PC, bruk av internett påvirker oss alle. Studentene må reflektere over bruk og misbruk. Som student skal du sette deg inn i etikk som fagfelt og reflektere over de yrkesetiske dilemmaene du møter i øvingskolen.

15 studiepoeng, 2. studieår

1. semester:

• Sentrale forhold i og teorier om barn og unges modning, utvikling og læring
• Læreplaner, lærere og elever
• Kommunikasjon og tilrettelegging for gode gruppeprosesser

2. semester:

• Didaktiske spørsmål i forhold til sosialt og kulturelt mangfold
• Skolen som organisasjon og pedagogikkens røtter og dilemmaer
• Skolens mål, prinsipper og retningslinjer

I 2. studieår skal pedagogikk ha et tverrfaglig emne sammen med fagdidaktikk, aktivitetslære/basisfag. Emnet vil være: mobbing, omsorgssvikt eller overgrepsproblematikk

15 studiepoeng, 3. studieår

1.semester

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet
• Tilpasset opplæring, ulike typer vansker og inkludering
• Etiske spørsmål og utviklingsarbeid

2. semester

• Lærerrollen og skolen i et utviklingsperspektiv
• Skolen i det lokale og nasjonale i et flerkulturelt perspektiv
• Grunnleggende syn på kunnskap og læring i en skole i forandring

3. studieår inneholder et tverrfaglig emne: Skolen og nærmiljøet

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. Arbeidsformer vil bli mer konkretisert og utdypet i tema- og semesterplaner. Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

De arbeidsoppgavene en lærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer, og eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, oppgaver knyttet til praksisopplæringen, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc. I løpet av studiet kan det på semesterplanen avsettes tid til leseperioder i et nærmere angitt antall uker.

Problembasert læring utgjør en viktig arbeidsform både i pedagogikk og i alle andre fag. I tillegg foregår undervisningen i større grupper (fellesforelesning og seminargrupper), veiledning i basisgrupper og gjennom individuelt arbeid. Pedagogikk gir innføring i grunnleggende forskningsmetodiske emner observasjon, fou-metodikk og prosjektarbeid. Kunnskap om og bruk av digitale verktøy (IKT) vil også være sentralt i studiet.

Studiet er yrkesrettet og praksisbasert. Studentene har selv ansvaret for å tilegne seg det kunnskapsstoffet som studiet omfatter. For å tilegne seg denne kompetansen kreves aktiv deltakelse i undervisningen og aktiv deltakelse i praksisfeltet, den faglige refleksjonen og utvikling bygger på disse to fundamentene.

Pedagogikkstudiet i faglærerutdanning i kroppsøving ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik:

2. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

3. studieår: 15 studiepoeng (1. semester: 7,5 studiepoeng, 2. semester: 7,5 studiepoeng)

Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for og etterarbeid.

Vurderingsformer

15 studiepoeng, 2. studieår

Studentene skal levere dokumentasjoner i løpet av studieåret, to skrevet individuelt og en skrevet i gruppe. Dokumentasjonene vurderes med gradert karakter og vektes til sammen som 15 studiepoeng.

15 studiepoeng, 3. studieår

1. semester: Problembasert prosjektoppgave. Gruppearbeid. Omfang: 15-20 sider. Dokumentasjonen sensureres med gradert karakter og vektes som 5 studiepoeng.

2. semester: Individuell sluttprøve. 6 timer. Dokumentasjonen sensureres med gradert karakter og vektes som 10 studiepoeng.

Samlet oversikt over graderte dokumentasjoner i studiet og som inngår i samlet karakter på vitnemålet:

Det gis én samlet karakter på vitnemålet, gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.