Læringsmål

Innledning

Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Gjennom førskolelærerutdanningen skal du som student arbeide med områder som er nødvendige for å oppnå de krav og forventninger som tillegges førskolelæreryrket. Innholdet i utdanningen er basert på sentrale føringer i offentlige dokumenter om utdanningsinstitusjoner, teoretiske og filosofiske perspektiver, utdanningsinstitusjoners praksis, og faglærers, medstudenters og egne erfaringer og refleksjoner.

Studiet i pedagogikk dreier seg om hvordan menneske utviker seg og lærer i interaksjon med sine omgivelser. I utdanningen har didaktikk en sentral plass og er knyttet til begreper som refleksjon og selvrefleksjon. Studentene skal utvikle kompetanse i planlegging, analyse og refleksjon over hva læring er for dem selv og for barn med utgangspunkt i pedagogiske problemstillinger. Studiet skal forberede studenten til å arbeide i lys av styringsdokumenter, forventninger fra foreldre/foresatte og ulike teorier og rammefaktorer. Det vil bli lagt stor vekt på refleksjon over sammenhengen mellom praksis og teori i studiet.

Pedagogikk er et fag som er opptatt av menneskets utvikling i vid forstand. Dette innebærer at studentene vil være i en danningsprosess i gjensidighet med det miljø og den kultur som er rådene i dagens samfunn. Studiet er et profesjonsstudie hvor yrkesidentitet, yrkesetikk og tilhørighet til praksisfeltet står sentralt. Mål med studiet er å forberede studentene til et yrke som er preget av kompleksitet, menneskelig nærhet, mangfold og endringer. Et viktig element i utdanningen er å gjøre studentene i stand til å lede andre, både barn og voksne.

I et flerkulturelt samfunn der kompetanse har fått økt betydning som ressurs og hvor teknologien spiller en sentral rolle i samfunnet, stilles det nye krav til barnehagen som arena. Dette vil til en hver tid være med på å påvirke hvordan Høgskolen i Telemark vil arbeide med faget pedagogikk.

Kompetanseområder og læringsmål

Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Faget skal bidra til å utvikle kyndige og dyktige førskolelærere som skal beherske faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk-, endrings- og utviklingskompetanse.

Faglig kompetanse:
Studenten skal:
* Kunne foreta kritiske refleksjoner og vurdering av pedagogisk teori og praksis basert på et vitenskapelig grunnlag.
* Ha kompetanse i hvordan barn og foreldre kan gis medvirkning i barnehagen i et samfunn preget av kultur- og verdimangfold.
* Kunne motivere og legge til rette for barns helhetlige læring.
* Kunne reflektere og analysere pedagogiske begreper i praksis.
* Kunne reflektere over psykologiske og pedagogiske forhold som gjelder barn
enkeltvis og i grupper, relasjoner mellom barn og relasjoner mellom barn og voksne
* Ha kunnskap om ledelse, veiledning og relasjonsbygging mellom mennesker.
* Ha kunnskap om førskolebarn med nedsatt funksjonsevne og deres behov for særskilt hjelp og støtte
* Ha kunnskap om familier og barn i ulike kriser.

Didaktisk kompetanse
Studenten skal:
* Være i stand til å arbeide didaktisk i forhold til rammeplanen for barnehagen, og med spesiell forståelse og respekt for små barns kulturelle og sosiale bakgrunn.
* Kunne være aktive i forhold til barns læringsprosesser og skape varierte læringsmiljøer.
* Ha kunnskap om og innsikt i å analysere forutsetninger og behov hos det enkelte barn og barnegruppa, velge og grunngi læringsinnhold, valg av arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer.
* Kunne reflektere og analysere egen læringsprosess i lys av egne erfaringer og pedagogiske teorier.
* Være i stand til å legge forhold til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer det tradisjonelle kjønnrollemønsteret.

Sosial kompetanse
Studenten skal:
* Ha innsikt i kommunikasjon og kommunikasjonsteori
* Ha innsikt og forståelse for egen væremåte i relasjon til andre mennesker.
* Ha evne til innlevelse, respekt og toleranse for barns identitet og anerkjenne små barns kroppslig og verbal kommunikasjon.
* Vise evne til nært samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere
* Være i stand til å jobbe med medvirkning for barn og voksne i barnehagen.
* kunne bruke pedagogisk veiledning i sin faglige ledelse av personalet i barnehagen
* kunne reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder kulturelt mangfold,

Yrkesetisk kompetanse
Studenten skal:
* Bli bevisst sine egne etiske verdier og holdninger.
* Få innsikt i de etiske dilemmaene en vil møte i barnehagens hverdag.
* Få forståelse at en yrkesetisk kompetanse må gjennomsyre alt arbeid i barnehagen.
* Være en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i det enkelte barns trivsel og utvikling.
* Være klar over sin egen rolle som fremtidig leder og hvordan forskolelærerens handlinger påvirker barn og voksne i barnehagen.

Endrings- og utviklingskompetanse
Studenten skal:
* Ha kunnskap om og innsikt i pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling.
* Reflektere, analysere og realisere endringer ut fra gjeldene planer.
* Anvende og reflektere over bruk av IKT i studiet og rundt barns bruk av IKT.
* Kunne gjøre bruk av systematisk vurderingsarbeid som skal legge grunnlaget for barnehagens som lærende organisasjon.
* Kunne bidra til å utvikle barnehagen som arena for forebygging og profesjonell hjelp
* Kjenne til FoU-arbeid og hvordan slik arbeid gjennomføres ved Høgskolen i Telemark.

Innhold

Innholdet i utdanningen vil i hovedsak presenteres slik at du vil først få en grunnleggende og mer generell innføring og mot slutten av utdanningen vil du møte mye av det samme innhold på en slik måte at det stiller større krav til egen faglig refleksjon og forståelse.

Innholdet presenteres slik:

1. studieår – 1. semester.

• Hvordan anvende didaktisk planverktøy
• Prosjekt som arbeidsmetode
• Praksisfortellinger, intervju og observasjon.

* Didaktikk som fagområde.

* Prinsipper for ulike vitenskapstradisjoner.

* Møte hovedprinsipper for egen og andres og læring

* Læringsmilijøets betydning.

* Barns fungering i gruppe.

• Møte seg selv og andre i sosiale læringsprosesser.
• Gruppepsykologi med vekt på kollega og foreldrerelasjoner.

* Veiledning som arbeidsmetode for egen læring

* Ulike perspektiver i ulike lærings og utviklingsprosesser.

* Førskolelærerrollen i et historisk og samtidig perpektiv.

1. studieår 2. semester.

• Bruk av faglig kompetanse i eget didaktisk arbeid.

* Utviklingspsykologiske teorier

* Systemteoretiske perspektiver.

* Barn og voksne i lekende og lærende prosesser.

* Evaluere og utvikle eget arbeid.

2. studieår 1. semester.

• Didaktikkens betydning som redskap for analytisk arbeid.
• Ulike vitenskapstradisjoner som ser på danningselementer i oppdragelsen.
• Profesjonsdannende, kommunikative prosesser
• Etiske og moralske refleksjoner over eget ansvarsforhold i relasjoner med barn og voksne.

2. studieår 2. semester.

• Dokumentanalyse og systematisk kartlegging i og utenfor barnehagen.
• Barns møter med den digitale verden.
• Læringsmiljøets ulike aspekter, så som læremidler, metoder, interiør, arkitektonisk utforming.
• Handlingskompetanse i relasjoner.
• Teori og metoder for å utvikle egen handling.
• Tilrettelegging av læringsmiljøer.
• Pedagogisk grunnsyn.

3.studieår 1. semester.

* Didaktikk som redskap for organisasjonsutvikling.

* Barnehagen som organisasjon.

* Ulikheter i barns oppvekstvilkår.

* Pedagogisk ledelse

* Personalledelse

• Møte seg selv som pedagogisk leder.

* Veiledning som arbeidsmetode for å fremme andres læring.

* Barnehageutvikling.

* Barnehagens rolle i samfunnsutviklingen. Mainstream , konserverende eller visjonær?

3. studieår 2. semester.

• Bruk av tester og ulike kartleggingsverktøy i barnehagen
• Utviklingsvariasjoner.
• Spesialpedagogiske problemstillinger
• Flerkulturelle utfordringer.
• Helhetlige og sammensatte sider ved profesjonsutøvelse.
• refleksjonsgrunnlag som viser de yrkesetiske dilemmaer.

Alt formalisert læringsarbeid slik det fremkommer av framlagte semester- og periodeplaner utover rene teoriforelesninger er obligatoriske i førskolelærerutdanningen.

Organisering

Studentene skal delta aktivt i planlegging, organisering og vurdering av studiet, og det skal så langt råd relateres til praksis. Organisering og arbeidsformer bør legges opp slik at det dannes en naturlig progresjon i studiet med vekt på grunnleggende kompetanser innledningsvis og mer krevende kompetanser videre i studiet. I løpet av studiet kan det på semesterplanen avsettes tid til leseperioder i et nærmere angitt antall uker.

Det vises også til egen plan for praksis som beskriver organisering og oppgaver knyttet til praksisopplæringen.

Pedagogikkstudiet i lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark er lagt opp slik:

1. studieår. 20 stp

2. studieår: 15 stp

3. studieår: 10 stp

Praksisopplæring og tverrfaglige prosjekt er fordelt på alle tre studieårene:

1. semester. Tverrfaglig oppstartsprosjekt: ”Barnet, førskolelæreren og barnehagen”, jmfr. plan for praksis og del 1 for generell informasjon om prosjektarbeid.

2. semester. 6 uker praksisperiode i barnehage

3. semester. 2 uker praksisperiode i på småskoletrinnet

4. semester. 6 uker praksisperiode i barnehage. Prosjektarbeid i studiet som videreføres i praksisperioden.

5. semester. 5 uker praksisperiode i barnehage. Prosjektarbeid der ledelse og kommunikasjon er sentralt.

De arbeidsoppgavene en førskolelærer skal beherske i sin yrkesutøvelse krever erfaring fra varierte arbeidsformer, og eksempler på arbeidsformer som vil bli benyttet i dette studiet er selvstudium, forelesning, observasjon, veiledning, interaktive læringsformer (som IKT), framstilling skriftlig og muntlig, gruppearbeid etc.

Arbeidsformene vil bli mer utdypet i forhold til innhold og vurderingsformer gjennom tema/semesterplaner.

For å møte det relevante innholdet kreves det aktiv deltakelse i undervisning, oppsøke praksisfeltet og aktiv bruk av skriftlige, muntlige og multimediale medier. Deler av studiet er obligatorisk. Detaljer om det vil gå fram av semesterplanene. Til vanlig gjelder det arbeid i kollokviegrupper, innlevering av skriftlige arbeider samt alt arbeid knyttet til praksisopplæringen inkludert for og etterarbeid. Studenter som har utilfredsstillende stort fravær på obligatoriske deler av studiet vil ikke få det godkjent.

Vurderingsformer

Studentene får vurdering av modulene, som er studiepoengberegnet, etter hvert som de gjennomføres. Vurderingsformene skal avspeile innholdet i modulen og de arbeidsformer som er benyttet. De skriftlige prøvene vil kunne være gjenstand for ekstern vurdering.

1. sem (10 stp):

Skriftlig individuell prøve (kortsvar), 3 t - Didaktikk – gradert karakter. Teller 15 % av vitnemålskarakteren.

Muntlig gruppeprøve – bestått/ikke bestått

2. sem (10 stp):

Skriftlig individuell prøve, 6 t - Utviklingspsykologi – gradert karakter. Teller 20 % av vitnemålskarakteren

Dokumentasjon av praksis – bestått/ikke bestått

3.sem (5 stp)

Dokumentasjon av læringsprosess i tverrfaglig prosjekt – bestått/ikke bestått

4. sem (5 stp):

Dokumentasjon av praksis – bestått/ikke bestått

Skriftlig individuell prøve, 6 t - Lek og læring – gradert karakter. Teller 25 % av vitnemålskarakteren.

5. sem: (5 stp)

Dokumentasjon av praksis – bestått/ikke bestått

Individuell, muntlig prøve – bestått/ikke bestått.

Gjennom alle praksisperiodene skal ulike typer arbeid samles i en arbeidsmappe. Mappen skal dokumentere at ulike delmål er nådd, og at studenten har gjort oppgavene knyttet til praksis. Ved slutten av 5. semester skal et utvalg av arbeidene velges ut og presenteres i en presentasjonsmappe. Arbeidene velges ut etter kriterier gitt av praksisveileder, og oppsummeres i et refleksjonstotat som skal ha fokus på pedagogrollen og studentens utvikling som pedagog. Presentasjonsmappen blir grunnlaget for den muntlige prøven.

6. sem (10 stp):

Dokumentasjon av prosjekt,– bestått/ikke bestått.

Skriftlig individuell sluttprøve 6 t - Barnehagen som organisasjon – gradert karakter. Teller 40 % av vitnemålskarakteren.

Før endelig karakter kan settes må alle vurderingselementene være gjennomført med bestått resutat. Det gis èn gradert karakter på vitnemålet. Vitnemålskarakteren settes på grunnlag av de prøvene som er vurdert med gradert karakter A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.