Læringsmål

Studiet skal forberede studentene, faglig og didaktisk, til å undervise i engelsk i grunnskolen.

Gjennom sitt arbeid med engelsk som studiefag skal studentene tilegne seg en viss insikt i fagets vitenskapelige metoder samt innsikt i hvilke forskjeller og likheter det er mellom engelsk som studiefag og som skolefag.

Det er viktig at studentene i løpet av studiet blir i stand til å bruke faget profesjonelt og med sikkerhet slik at de kan være gode rollemodeller for elevene. Studentene må utvikle evnen til å uttrykke seg grammatikalsk og idiomatisk riktig, både skriftlig og muntlig. De må også være i stand til å bruke språket spontant i reelle kommunikative situasjoner. Studentene må ha tilegnet seg kunnskaper om og forståelse av engelskspråklig kultur og litteratur slik at de er i stand til å selvstendig velge ut og analysere tekster og temaer til bruk i undervisning i skolen. Solide basisferdigheter er nødvendige for at studentene skal kunne tilrettelegge for elevenes utvikling innen de grunnleggende ferdighetene som er innarbeidet i læreplanens kompetansemål på de forskjellige årstrinnene i skolen: å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy i engelsk.

Studentene må kunne, selvstendig og i samarbeid med andre, planlegge, grunngi gjennomføre og vurdere opplæring i engelsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen.

Studentene skal kunne legge til rette for et trygt læringsmiljø der elevene utvikler språkglede og praktiske språkferdigheter gjennom variert bruk av språket i reelle kommunikasjonssituasjoner. Det er viktig at studentene er klar over at læringsmiljøet i klassen er av avgjørende betydning for om elevene tør utfolde seg i muntlige aktiviteter på en slik måte at det fremmer læring.

Studentene må bli bevisste på å utnytte den kompetansen elevene allerede har innenfor engelsk språk og engelskspråklig kultur, så som film, musikk og litteratur.

Den norske skole er i økende grad en flerkulturell arena der elevenes forståelse av andre kulturer og av sin egen kultur sett utenfra som fremmded kultur er viktig. Gjennom studiet av engelsk språk og engelskspråklig litteratur og kultur skal studentene få innsikt i betydningen av interkulturell kommunikasjon og forståelse, også i forhold til sin egen kultur.

Det er viktig at studentene følger med på nyhetsbildet og holder seg oppdaterte om viktige hendelser i den engelskspråklige verden, for eksempel gjennom lesing av aviser og tidsskrifter. Ved kontinuerlig oppdatering opprettholder man et sterkt faglig nivå som er nødvendig for å kunne møte faglige og yrkesmessige endringsprosesser.

Innhold

Emnet består av tre integrerte delemner: språklære, litteratur- og kulturkunnskap og fagdidaktikk. Gjennom arbeidet med disse emnene skal studentene sikre seg et vekselspill av teoretisk kunnskap, faglig utvikling og didaktisk refleksjon som de kan videreutvikle og bygge på i undervisningspraksisen.

SPRÅKLÆRE
a) Fonetikk og uttaleøvelser
I løtet av studiet skal studentene tilegne seg personlig kompetanse i muntlig engelsk. Det er viktig at de blir satt i stand til å rette på vanlige uttalefeil. Studiet av fonetikk/lydlære skal være en støtte både i feilretting hos elever, og også i utvikling av egenkompetanse. En god uttale er helt nødvendig i en situasjon hvor læreren er den språklige modellen for elevene.

b) Språkbruk og grammatikk

Studentene skal oppøve egen ferdighet i å bruke engelsk språk idiomatisk og grammatisk riktig, muntlig og skriftlig, samtidig som de skal tilegne seg kunnskaper om grunntrekkene i moderne engelsk grammatikk. I tillegg til å heve studentenes egenkompetanse i språket, er denne kunnskapen sentral når det gjelder videre formidling til elever. Kontrastiv sammenligning (engelsk – norsk) og feilanalyse er derfor viktige komponenter.

LITTERATUR- OG KULTURKUNNSKAP
Gjennom studiet i litteratur og kulturkunnskap skal studentene skaffe seg kunnskap i og forståelse av litteratur og kulturelle forhold i engelsktalende land, med særlig vekt på Storbritannia og USA.

Kulturkunnskap omfatter geografi, historie, politiske og sosiale forhold, og seder og skikker, og er nært knyttet opp mot studiet av litterære tekster. Studentene skal bli i stand til å reflektere over egen kultur så vel som over kulturen i engelsktalende land.

De litterære tekstene hentes fra moderne engelskspråklig litteratur og omfatter romaner, skuespill, noveller, fagprosa og poesi. Utvalget inneholder også barne- og ungdomslitteratur og det vil fokuseres på hvordan disse tekstene kan benyttes i skolen. Det vil bli lagt stor vekt på tekstenes kulturelle forankring, samt deres litteraturhistoriske sammenheng og grunnprinsippene for litterær analyse. I tillegg til tekster brukes også andre kulturelle uttrykksformer, som film og musikk.

FAGDIDAKTIKK
Fagdidaktikk inngår som en integrert del av språklære og litteratur- og kulturkunnskap. Det kreves at studenten kjenner til utviklingen av prinsippene for moderne fremmedspråkundervisning og kan vurdere forholdet mellom språkvitenskap og språkundervisning. Studentene skal kunne velge ut og legge til rette for variert pedagogisk bruk av tekster som er tilpasset de forutsetningene barna har. De skal kunne bruke et utvalg rim, regler, sanger, eventyr og skjønnlitterære tekster for barn og unge fra engelskspråklige kulturer.

Bruk av IKT i grunnskolen stiller store krav til lærernes kunnskap, erfaring og mestring av IKT-baserte hjelpemidler, spesielt i relasjon til språklærig og språkbehandling. Bruk av IKT og andre læringsmidler er viktig i engelskfaget, både for å få informasjon fra engelsktalende kulturer, i produksjonen av undervisningsmateriell og i den aktive bruken av språket.
Se 952 Engelsk 1

Organisering

Emnet går over to semester og alle delemnene i faget går parallelt gjennom studieåret.

Undervisningen i emnet legges opp dels som forelesninger og dels som seminar. Undervisningsformene bygger på prinsippet om studentenes faglige og sosiale samarbeid, og dette forutsetter at studentene møter opp til undervisning og gjør de nødvendige forberedelsene for å kunne delta aktivt i timene. Det legges vekt på at studentene skal skaffe seg innsikt i de temaene som tas opp og være i stand til å diskutere disse saklig og kritisk.

Det vil bli arrangert læringssamtaler der student og faglærer drøfter studentens progresjon og læringsforløp.

Studenter som tar faget som en del av allmennlærerutdanningen har skolepraksis i henhold til praksisplanen ved EFL. Studenter med allerede godkjent lærerutdanningspraksis, eller som av andre årsaker er fritatt for praksis, skriver en fagdidaktisk oppgave i praksisperioden. Denne oppgaven skal skrives i engelsk eller alternativt i det andre faget studenten tar parallelt med engelsk.

Det vi vil i løpet av høstsemesteret bli arrangert en ukes ekskursjon til London eller Washington DC. Ekskursjonen har en sentral plass i studiet og studentene oppfordres sterkt til å reise. Opphold i engelsktalende land er svært viktig for den muligheten det gir til både å praktisere engelsk og til å møte folk og kultur i autentiske situasjoner. Programmet inneholder bl.a. skolebesøk og vil ellers støtte sterkt opp om temaer i spesielt kulturkunnskap.

Vurderingsformer

Vurderingen deles i to hoveddeler: underveisevaluering og sluttevaluering. Førstnevnte utgjør 40% og sistnevnte 60% av endelig karakter.
Fagdidaktikk inngår som en del av både underveis- og sluttevalueringen.

Underveisevaluering
Ved avslutningen av høstsemesteret avholdes en prøve (5 timer) som omfatter både språk og litteratur/kulturkunnskap. Denne teller 20% av endelig karakter. I tillegg skal alle studentene i løpet av året tilfredsstille følgende krav:
1. Minst ett essay/oppgave i språk og ett i litteratur/kulturkunnskap som må være levert innen 15. april. Vurdering: Karakter A-F. Disse teller til sammen 20% av endelig karakter.
2. Et undervisningsopplegg om London eller Washington, DC. Innleveringsfrist oppgis av faglærer. Vurdering: Bestått/ikke bestått.
3. En presentasjon av en barnebok, ungdomsbok eller Easy Reader. Vurdering: Bestått/ikke bestått.
Punktene 2-3 må være bestått for å få gå opp til endelig eksamen.

Sluttevaluering
Denne består av to skriftlige sluttprøver, som hver er på fem timer og som hver teller 20% av endelig karakter, og en muntlig prøve som teller 20%.
Sluttprøve I: språk
Sluttprøve II: litteratur/kulturkunnskap (her kan studentene benytte godkjent engelsk-engelsk ordbok.
Muntlig prøve omfatter:
• pensum i litteratur og kulturkunnskap
• opplesing av og diskusjon omkring en ukjent prosatekst (med forberedelsestid.)
• I tillegg kan innleverte arbeider eller for bokpresentasjonen bli gjenstand for eksaminasjon.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Begge sluttprøver må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.