Læringsmål

Formålet med Matematikk 1 er at studentene skal bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan for grunnskolen på en faglig trygg og reflektert måte . Studentene skal gjennom studiet få innsikt i noen av de mest grunnleggende begreper og metoder i matematikk, og kunne anvende dette til å løse sentrale problemer. Det innebærer at de utvikler regnetekniske ferdigheter, matematiske begrepsstrukturer og problemløsingsstrategier. Videre skal studentene få kunnskap om vesentlige trekk ved matematikkens historiske utvikling.

Studentene skal kunne bruke digitale hjelpemidler både til å løse grunnleggende matematiske problemer og til å skape gode opplæringssituasjoner for elevene. De skal også få kjennskap til internettsider som inneholder aktuelt stoff.

Studentene skal møte matematikken slik den fremstår som skolefag, hvor induktive arbeidsmåter står sentralt. Men de skal også møte matematikken på dens egne premisser, og få noe erfaring med hvordan den utøves som logisk-deduktiv vitenskap.

Studentene skal møte aktuell litteratur og forskning innenfor feltet matematikkdidaktikk, og få kunnskap om ulike arbeidsmåter og læringsteorier i matematikk. Gjennom dette arbeidet skal studentene også få øving i å formidle og reflektere over matematikkfaget, slik at de kan se sammenhengen mellom fag og formidling, og sette faget inn i dets rette kontekst i møte med skolen og skolens omgivelser.

Studentene skal få erfaringer fra en realistisk formidlingssituasjon hvor både planlegging og gjennomføring av undervisning inngår, og vise at de kan reflektere over dette.

I løpet av praksisperioden skal studentene få:

· Anledning til å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i matematikk

· Trening og erfaring i å kommunisere matematikk

· Øvelse i å observere og bistå elever i arbeid med matematikk

Kurset skal utvikle studentenes evne til å forstå elevers erfaringer og tenkemåter i matematikk, slik at de kan tilpasse undervisningen etter dette og dermed bidra bedre til at elevene utvikler robuste begreper og trygghet i arbeid med faget. Videre skal studentene settes i stand til å tilrettelegge undervisningen i faget slik at det skapes rom for samarbeid og diskusjon, både elever imellom, og mellom elever og lærer.

Matematikkfaget er en del av den allmenndannelse skolen er forpliktet til å utvikle. I dette ligger det at faget skal bidra til å utvikle studentenes evne til kritisk tenkning, og til å trekke logiske slutninger.

Innhold

Matematikk er en viktig del av vår kultur, både som vitenskap og som redskap innenfor forskjellige områder i samfunnet, ikke minst i andre vitenskaper. Matematikk spiller også en sentral rolle innen mange former for skapende virksomhet. Derfor er matematikk et sentralt fag i grunnskolen og i allmennlærerutdanningen. Gjennom studier i matematikk i lærerutdanningen vil studentene møte faget i flere sammenhenger. I tillegg til ferdigheter og kunnskaper i matematikk settes et spesielt fokus på fagets egenart og barns læring av matematikk.

Målområdene er beskrevet i større detalj i Rammeplanen for Allmennærerutdanningen av 2003, og denne vil bli fulgt med noen justeringer.

Matematikk 1 skal gi studentene kunnskaper innenfor et bredt spekter av matematikkfaglige og didaktiske emner, slik at de på trygt og selvstendig grunnlag skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i matematikk i grunnskolen.

Studentene skal i kurset møte disse emnene: Tall og tallregning – algebra – funksjoner – geometri – statistikk og sannsynlighet – læringsteorier i matematikk – ulike evalueringsformer – ulike arbeidsmåter i matematikk – kommunikasjon og språkets rolle.

Organisering

Matematikk 1 går over tre semestre, med avsluttende skriftlig eksamen i slutten av hvert semester. Det vil normalt tilbys 4 timer undervisning per uke per semester i undervisningsukene (undervisningsukene spesifiseres i semesterplanen). En undervisningssekvens vil bestå av både forelesning, individuelle øvinger og gruppearbeid. Det legges opp til varierte arbeidsmåter. I tillegg vil det bli tilbudt individuell veiledning i forbindelse med de obligatoriske arbeidene.

For studenter i den fleksible allmennlærerutdanningen (FAL), vil undervisningen gjennomføres i samlingsukene (spesifiseres nærmere i semesterplanen).

For studenter i Matematikk 1 er det obligatrisk praksis i henhold til Rammeplan for Allmennlærerutdanningen av 2003 og praksisplan for EFL.

Vurderingsformer

Studentene opparbeider seg 10 studiepoeng i hvert semester. Sluttkarakteren i kurset er gjennomsnittet av de tre skriftlige eksamenene som avholdes på slutten av hvert semester. Alle komponenter som gir studiepoeng må være bestått før endelig karakter beregnes. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.
Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om gjeldende frister og tillatte hjelpemidler til prøvene.

Studiepoeng 1. semester
- Observasjon av barns språk og kunnskaper i matematikk. Intervjuoppgave knyttet til studiestart, med muntlig fremlegging. Bestått/ikke bestått.
- Individuell oppgave i et matematikkfaglig emne. Bestått/ikke bestått.
- Skriftlig, individuell prøve. Gradert skala.

Studiepoeng 2. semester
- En fagdidaktisk oppgave der teori knyttes til praksis i grunnskolens matematikkopplæring. Individuell oppgave knyttet til punktpraksis. Skriftlig dokumentasjon. Bestått/ikke bestått.
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert karakterskala.

Studiepoeng 3. semester
- Et praksisnært utviklingsarbeid i matematikk. Individuell oppgave knyttet til punktpraksis. Skriftlig dokumentasjon. Bestått/ikke bestått.
- Skriftlig, individuell prøve, 5 timer. Gradert skala.

Det gis én gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hvert delemne må ha bestått karakter for at hovedemnet skal være bestått.
Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.