Læringsmål

Sentralt i faget står verdier og potensialer i friluftslivet, og problemer og muligheter knyttet til å realisere disse i pedagogisk arbeid. Faget skal gi innsikt i viktige kjensgjerninger og i sentrale teoretiske perspektiver som kan belyse friluftslivets egenart og iboende kvaliteter, og utgjøre et grunnlag for pedagogisk arbeid med friluftsliv. Gjennom faget skal studentene utvikle evne til å analysere egen og andres pedagogiske virke innen friluftslivet. Emnet skal også gi et refleksjons- og verdigrunnlag som, sammen med annen undervisning, bidrar til veilederkompetanse innen friluftsliv. Faget supplerer og utgjør en fordyping av tema som også blir aktualisert i andre fag, særlig i den praktisk-metodiske undervisningen innen de ulike grenene i friluftsliv.

Innhold

Gruppen som sosialpsykologisk fenomen og som arbeidsform. Gruppers normer og strukturer. Gruppen i friluftslivet – rommer den noen særtrekk? Gruppedynamikk og utviklingsprosesser i friluftslivsgrupper. Menneskets fellesskapsutvikling, gruppers utvikling. Gruppen under press. Holdninger, dissonansteori, attributering; konflikter og modning.

- Lederskap i friluftslivet. Typer av lederskap og ulike lederroller. ”Lederegenskaper”. Tradisjonelle former for lederskap i friluftslivet: turlederen, guiden, instruktøren, veilederen. Distributivt lederskap. Lederens oppgaver og funksjoner i friluftsliv - hva innbefatter lederskapet, og hvilke funksjoner skal det dekke? Oppgaver, ansvar og utfordringer.

- Læring i friluftsliv som prosess og prosessorientert lederskap. Problemorientering / prosjektorientering / prosessorientering. Situasjonell læring, situasjonelt lederskap. Iboende pedagogikk, medlæring, skjult læring, konfluent pedagogikk.

- Veiledningsmetodikk. Å søke opp, skape, tydeliggjøre og benytte læringssituasjoner. Arbeidsformer, arbeids”grep” og metoder. Faser i en læringsprosess. Sikkerhet, turnormer, prosedyrer. Planlegging versus improvisasjon.

- Utvikling av lederskap i friluftsliv. Lederskap som selvoppdragelse. Krav og forutsetninger for lederskap i friluftsliv. Verdiorientering og selvrefleksjon. Evaluering, selvevaluering. Stadier og faser i utviklingen av kompetanse og dugelighet. Ambivalenser, paradokser og problemer tilknyttet lederrollen i friluftsliv.  Gjennomføring og evaluering av pedagogiske opplegg i friluftsliv. Aksjonsforskning.

- Friluftsliv og fagpedagogisk tradisjon. Pedagogikkens problemområder, ambisjoner og pretensjoner. Iboende pedagogikk. Samfunnsoppfatninger, menneskesyn, naturforståelser og kunnskapssyn. Pedagogikk som verditenking.

- Pedagogiske verdier og potensialer i friluftslivstradisjonen.  Friluftsliv som ”måte å være menneske på”. Iboende pedagogikk. Kroppslig/sanselig erkjennelse, handling, begrepsmessig forståelse. Ideologier i og legitimeringer i friluftsliv.

- Kunnskap som sosialt fenomen. Modernitet som endringer i kunnskapsregime og disses konsekvenser for menneske, samfunn og kultur. Kunnskap og læring i det forindustrielle samfunnet. Kultur som i handlingsmønstrene nedfelt kunnskap. Sosialiseringsbegrepet. Pedagogikkens streben etter å avdekke og bygge på en ”naturlig læring”.

- Kunnskapsbegrepet. Å kunne og å vite. Samspillet kropp, følelser, fornuft. Kunnskap, handling og endring. ”Taus kunnskap”, ”handlingsbåren kunnskap”. Mesterlære, situasjons- og kontekstavhengig kompetanse. Mønstergjenkjennende forståelse. ”Episteme, techne og pronesis”.

- Friluftsliv, identitet og personlig utvikling. Oppfatninger om personlig utvikling, endring og modning i henholdsvis nordisk og kontinental friluftslivstradisjon. Psykologiske og økosofiske perspektiver på naturens betydning for personlighetsutvikling. Friluftsliv som arbeidsform i behandling.

- Friluftsliv som læringsvei, særlig i skolen. Erfaringer og praksis, og ulike forsøk på teoridannelse: motivasjonsbegrepet; skjult læring – medlæring – iboende pedagogikk; situasjonsbegrepet. Mål/middel-problematikken: konfluent pedagogikk; opplevelse og kunnskap. Hvordan å gå fra opplevelse til erfaring kunnskap og reflektert erkjennelse?

- Observasjonspraksis. I observasjonspraksis skal studentene følge en erfaren veileder. Studentene skal i første rekke observere, evaluere og reflektere. Studentene har ansvar for selv å finne en relevant praksisplass, som skal godkjennes av faglærer. På basis av observasjonspraksis skal studentene levere et notat/abstract, som skal fremlegges ved obligatorisk prakisseminar i vårsemesteret.

Organisering

Undervisning er lagt til høst- og vår- semesteret. Det vil i høstsemesteret lagt vekt ved på praktisk-pedagogiske, didaktiske og metodiske problemstillinger tilknyttet friluftsliv, med særlig vekt ved lederskapets oppgaver, problemer og muligheter. I vårsemesteret vil fokus bli utvidet til å drøfte friluftslivets pedagogiske potensialer i dagens og morgendagens samfunn. 

Arbeidsformene er forelesninger, obligatorisk observasjonspraksis (4 dager), obligatorisk seminar, gruppearbeid i studiegrupper. Det blir lagt opp til to former for gruppearbeid: dels blir tema tatt til drøfting og samtaler i i ferdgruppene og sammen med aktuell veileder forbindelse med ferder i forskjellige naturtyper, dels blir tema tatt opp i kollokviearbeid grupper på tvers av studiene i forbindelse med forelesningstema. Studentene skal lage notater i forbindelse med det sistnevnte gruppearbeidet.

Vurderingsformer

Individuell skriftlig hjemmeeksamen/essay. Graderte karakterer. Det blir lagt opp til at studentene allerede ved kursets begynnelse velger, ut fra angitte emneområder, to tema for essay, og har anledning samle materiale til essayet i løpet av kurset. For å få levere skriftlig essay må en ha gjennomført godkjent praksis, levert praksisrapport og deltatt på praksisseminar.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.