{"id":80,"date":"2022-10-07T10:54:50","date_gmt":"2022-10-07T09:54:50","guid":{"rendered":"https:\/\/web01.usn.no\/~sir\/programmeringiskolen\/?page_id=80"},"modified":"2022-11-18T15:59:35","modified_gmt":"2022-11-18T14:59:35","slug":"primm","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/web01.usn.no\/~sir\/programmeringiskolen\/?page_id=80","title":{"rendered":"PRIMM"},"content":{"rendered":"\n

Predict, Run, Investigate, Modify, Make<\/p>\n\n\n\n

\u2022PRIMM \u2013 \u00abPredict, Run, Investigate, Modify, Make\u00bb<\/h4>\n\n\n\n
\"\"
primmportal.com<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Predict<\/h5>\n\n\n\n

Forutse: Elevene skal ser p\u00e5 koden og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 hva som vil skje. Kan gj\u00f8res i par. Kan ogs\u00e5 v\u00e6re en oppstart eller en hel \u00f8kt.<\/p>\n\n\n\n

Run<\/h5>\n\n\n\n

Kj\u00f8r kode: Koden kj\u00f8res for \u00e5 sjekke hva som skjer, og om antakelsene stemmer. Koden skal lastes ned og ikke skrives inn. Da slipper man skrivefeil som kan frustrere.<\/p>\n\n\n\n

Investigate<\/h5>\n\n\n\n

Unders\u00f8ke: En variert \u00f8kt der elevene gjennom forskjellige aktiviteter ser hva som skjer i programmet. For eksempel ser hva som skjer linje for linje, forklarer, kommenterer i koden, debugger, mens hele tiden er koden komplett i form av en fasit som fungerer.<\/p>\n\n\n\n

Modify<\/h5>\n\n\n\n

Modifisere: Forandre p\u00e5 kode og se om ting fremdeles fungerer. Forandre p\u00e5 st\u00f8rre strukturer og lage st\u00f8rre forandringer. Her er mulighetene for differensiering store. L\u00e6rer kan gi hint\/oppgaver underveis og elevene kan gradvis gj\u00f8re forandringer som gj\u00f8r at programmet blir gradvis mer eget.<\/p>\n\n\n\n

Make<\/h5>\n\n\n\n

Lage: Elever lager et nytt program som bruker den samme strukturen, men l\u00f8ser et annet problem.<\/p>\n\n\n\n

Sosiokulturelt perspektiv <\/h5>\n\n\n\n

Undervisning i programmering fra et sosiokulturelt perspektiv kan if\u00f8lge Sentance (2019, s. 146), formuleres i tre prinsipp:<\/p>\n\n\n\n

1.Mediering gjennom spr\u00e5k \u2013 at elevene diskuterer med hverandre om ulike strategier for \u00e5 l\u00f8se et problem, gjennom for eksempel parprogrammering eller samarbeid rundt deler av programmeringskode.<\/p>\n\n\n\n

2.Bruk av allerede programmerte eksempler som ikke enn\u00e5 er forst\u00e5tt av elevene. Stillasbygging benyttes for \u00e5 sikre at de er i ZPD. Her kan man \u00f8ke kompleksiteten etter hvert som selvsikkerhet og internalisering av kunnskap \u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n

3.L\u00e6reren (den voksne med kunnskap) \u2013 er i dette tilfellet stillaset som bidrar til at eleven er i ZPD. Eleven kan ogs\u00e5 settes sammen med en annen elev som er mer kompetent. Det er viktig at gapet ikke er for stort mellom elevene.<\/p>\n\n\n\n

(Sentance et al., 2019, s. 146\u2013147)<\/p>\n\n\n\n

Par-programmering<\/h5>\n\n\n\n

Er i tr\u00e5d med et sosiokulturelt l\u00e6ringssyn, og hvorav to og to samarbeider; en skriver kode og en holder oversikt over retning og plan. Som en \u00abPilot og navigat\u00f8r\u00bb, hvor pilot skriver kode og navigat\u00f8ren viser vei, sjekker at man holder seg til planen og holder oversikt. Rollene kan byttes etter feks 30 minutter eller fra \u00f8kt til \u00f8kt. <\/p>\n\n\n\n

H\u00f8y grad av tilfredshet<\/h6>\n\n\n\n