Innledning

Studieplanen for Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av:

• Studieplan for master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, akkreditert av NOKUT, september 2006
• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005 med forskrifter
• Forskrift til opptak og rangering til videreutdanning og høgere gradsstudier ved Høgskolen i Telemark (fastsatt av styret ved Høgskolen i Telemark med henvisning til delegert myndighet fra Kirke,- utdannings- og forksningsdepartementet i brev av 11.03.98
• Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark med virkning fra 01.01.06
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark, fastsatt av styret 28.06.2006
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.05
• St.meld. nr. 39 (2001-2002) "Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge"
• St.meld. nr. 16 (2002-2003) "Resept for et sunnere Norge"
• St.meld. nr. 49 (2003-2004) "Mangfold og deltakelse"

Studieplanen er å forstå som studentenes kontrakt med studiestedet. Den inneholder informasjon om studiets mål og innhold og organisering. Studieplanen redgjør også for studiets arbeids- og vurderingsformer. Emneplanene i de ulike hoved- og delemnene i mastergradsstudiet er en operasjonalisering av studieplanen. Studieplanen er vedtatt av Dekan ved avdeling for helse- og sosialfag.

Det åpnes for søknad om opptak i enkeltemner i studiet.

Studiets aktualitet

Oppvekstforholdene for barn og unge er i kontinuerlig og rask endring. Dette er bl. a knyttet til økende globalisering, individualisering og nye former for risiko. Sosialiseringsbetingelser har også endret seg betydelig på bakgrunn av forhold som nye familiemønstre, mediepåvirkning, endrede verdier og internasjonal migrasjon. Barn og unge forholder seg til forskjellige oppvekstarenaer som familie, barnehage, skole og fritid. De orienterer seg i et samfunn som bygger på mangetydige og til dels motsetningsfylte verdier som har betydning for utforming av roller og identitet. Barn og ungdom forholder seg også til store informasjonsmengder, en globalisert ungdomskultur, nye kommunikasjons- og informasjonskilder, og mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn.

Sammenlignet med tidligere stiller dagens oppvekstbetingelser barn og unge overfor mange muligheter og valg, men også overfor flere krevende utfordringer. Materielle og sosiale forhold, kjønn, etnisitet og kulturell bakgrunn, er variabler som hver for seg eller samlet kan bidra til at enkeltindivider og grupper av barn og unge får problemer med å mestre utfordringene de møter.

Verdens helseorganisasjon og nasjonale myndigheter i Norge og i en rekke andre land har de senere årene fokusert sterkt på utsatte grupper, og pekt på behovet for å forebygge helseproblemer og sosiale problemer hos barn og unge og deres familier. En vesentlig grunn til dette er at tiltak som settes inn i tidlige livsfaser vil kunne ha en langvarig effekt og øke livskvaliteten for den enkelte. Samtidig vil det spare samfunnet for økonomiske omkostninger. Det understrekes samtidig at denne type tiltak må bygge på forskningsbasert kunnskap.

Et flerkulturelt samfunn byr også på nye utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Dette innebærer bl.a behov for økt komeptanse i forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge. Mastergradsstudiet i Flerkulturelt forebyggende arbeid for barn og unge skal bidra til å fremme denne kompetansen og til å utvikle ny innsikt i kulturforståelse, forebygging, helsefremming og oppvekst i det moderne samfunn.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe
Den primære målgruppen for mastergradsstudiet er personer med minimum treårig bachelor/grunnutdanning innen helse- og sosialfaglige profesjoner som sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog og sosionom. Søkere med annen relevant bakgrunn (for eksempel allmennlærer og førskolelærer med videreutdanninger innen mastergradens kjerneområder) kan også tas opp etter særskilt vurdering.

Opptakskrav
Opptakskravet til studiet er fullført bachelorutdanning innen helse- og sosialfagområdet. Søkere med cand.mag-grad innenfor dette fagomårdet kan også tas opp. Søkere med annen relevant fagbakgrunn og/eller lang erfaring innen relevant yrkesfaglig bakgrunn, kan søke om særskilt opptak og vil bli vurdert i et eget, protokollført opptaksmøte.
Ved rangering av søkere med annen relevant fagbakgrunn , henvises det til Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgere grads studier ved Høgskolen i Telemark av12.15.2005 § 4.

Studenter med fullført 3- årig bachelorgrad må ha oppnådd en gjennomsnittskarakter på C for å komme i betraktning for opptak.
For studenter med cand. mag. grad er det en nedre grense på 2.8 for å komme i betraktning for opptak.

Søkere som har relevant videreutdanning med omfang på 60 studiepoeng utover bachelorgrads nivå innen helse og sosialfagene, kan søke om å få godkjent denne som et av de valgfrie fordypningsemnene i hovedemne 1. I behandlingen av slike søknader vil den aktuelle videreutdanningen bli vurdert ut fra faglig relevans og nivå.

Mål for studieprogrammet

Et sentralt mål for mastergraden Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er å utvikle kompetanse til å forstå barn og unge ut fra deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette innebærer at studiet skal bidra til økt innsikt i oppvektsvilkår i det moderne samfunn, og gi kunnskap om tilknytning, identitetsutvikling, sosialiseringsbetingelser og utfordringer knyttet til ulike sosialiseringsarenaer. En slik innsikt er sentral med tanke på forebyggende arbeid med barn og unge. I dette ligger også kunnskap om sammenhengen mellom ulike samfunnsutfordringer og helsefremmende arbeid. Studentene må ha kunnskap om møte mellom kulturer og utvikle bevissthet om de mulighetene og utfordringene det kulturelle mangfoldet byr på. Studiet skal bidra til økt innsikt i samspillet mellom barn, ungdom og foreldre i et flerkulturelt samfunn . I dette ligger det spenninger mellom det kollektive og det individuelle i tillegg til kulturelle dimensjoner. Økt kulturforståelse og kulturanalyse inngår også som sentrale elementer. Studiet skal gi kunnskap om nye utfordringer barn og unge står overfor og om problemområder som er særlig aktuelle i dagens samfunn. Denne kompetansen skal gjøre studentene i stand til å forstå sammenhengen mellom barn og unges helse, grad av mestring og deres sosiale og kulturelle bakgrunn. Studiet skal også styrke studentenes kunnskap om tverrfaglig samarbeid og samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier. Dette innebærer bl.a å utvikle en kritisk refleksjon om ekspertkunnskap og definisjonsmakt, en bevissthet om forholdet mellom det offentliges rolle og familiens rolle og innsikt i endringsprosesser og innovativt arbeid. Studiet dekker både sosialfaglige og helsefaglige problemstillinger og skal gi studentene et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag. Dette innebærer også å belyse de ulike temaene ved hjelp av forskjellige perspektiver og fagtradisjoner. Studiet vil legge til rette for tverrfaglig drøfting og problemløsing gjennom forelesninger, seminarer, kollokviegrupper og gjennom presentasjon av studentarbeider. Studiet skal også gi studentene innsikt i vitenskapsteori og ulike forskningsmetoder. De skal kunne fortolke og fremstille enkel statsistikk og kunne planlegge og gjennomføre eget masteroppgavearbeid. En forutsetning for dette er at studentene har kunnskap og bevissthet om sentrale forskningsetiske krav.

Studiet kvalifiserer for forebyggende arbeid innenfor offentlig, privat og frivillig sektor, og kan også danne et relevant kunnskapsgrunnlag innenfor områder som undervisning, plan-, utrednings- og endringsarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Gradsbetegnelse

Fullført studium gir graden:

Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 981HEMN1 Familie, oppvekst og sosialisering 30,00 O 30       981HEMN2 Kulturanalyse og identitet 15,00 O   15     981HEMN3 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 15,00 O   15     981HEMN4 Mastergradsoppgave 60,00 O     30 30 Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 2 år. Studiets første år består av 4 obligatoriske emner. Et av emnene er en valgfri fordypning i tilknytning til emne 1. Ved lite søkning til en av de to valgfrie emenene kan det være aktuelt å tilby bare ett av alternativene. Studiets andre år består av metodefordypning og arbeid med masteroppgaven.

Oversikt over emner med valgfrie muligheter i Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge:

1. Studieår:

Emne 1: Familie, oppvekst og sosialisering Obligatorisk, 20 studiepoeng, 1. semester

Valgfritt emne 1a: Samfunn og psykisk helse Valgfritt, 10 studiepoeng, 1. semester
eller
Valgritt emne 1b: Ernæring, helse og livsstil Valgfritt, 10 studiepoeng, 1. semester

Emne 2: Kulturanalyse og identitet Obligatorisk, 15 studiepoeng, 2. semester

Emne 3:Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Obligatorisk, 15 studiepoeng, 2. semester

2. studieår:

Emne 4: Mastergradsoppgaven, med metodefordypning Obligatorisk, 60 studiepoeng 3. og 4. semester

Hvert emne avlsuttes med en vurdering som grunnlag for en emnekarakter før neste emne påbegynnes.

De valgfrie emnene 1a og 1b kan eventuelt erstattes med tilsvarende fordypning (10 stp) ved en av våre nasjonale eller internasjonale samarbeidsinstitusjoner. Disse emnene må bli funnet relevante og godkjennes for utdanningen.

Mastergradsoppgaven utgjør et selvstendig arbeid med veiledning som gjennomføres i 3. og 4. semester.

Pensum

Det er et obligatorisk pensum til hvert emne. I de fleste emnene er det også satt opp anbefalt litteratur. Pensum består av nasjonal og internasjonal faglitteratur og forskning. Til hvert studiepoeng er det beregnet mellom 80 og 100 sider pensum.

Arbeids- og læringsformer

Mastergradstudiet vektlegger selvstendighet og medinnflytelse. Den organiserte undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid. Dialog og diskusjoner vil bli vektlagt, og studentene vil få mulighet til å bruke egen faglig bakgrunn og praksis som utgangspunkt for diskusjoner. En slik tilnærming inngår som et sentralt element i forskningsbasert undervisning og gjør forelesninger og seminarer til en arena både for utvikling av kunnskap og refleksjon. Studentene vil få veiledning i gruppe og individuelt i arbeidet med å utvikle en masteroppgaveplan. Det oppnevnes veileder til masteroppgaven.

Det vil bli etablert studentgrupper som skal fungere som et faglig samarbeidsforum gjennom studiet. Med utgangspunkt i disse gruppene vil det legges opp til ulike oppgaver som f.eks. muntlige presentasjoner, skriftlig gruppearbeid, responsgrupper knyttet til individuelt arbeid. Dette skal sikre faglig fordypning, og faglig refleksjon på tvers av fag og profesjon, bearbeiding og integrering av ulike typer kunnskap og faglig og personlig vekst. Det legges også vekt på at studentene skal få skrivetrening og respons på individuelle skriftlige arbeider underveis i studiet. En slik prosessorientert tilnærming er sentral også som forberedelse til å skrive masteroppgaven.

Studentene trekkes aktivt inn i evaluering av studiet. Hensikten med jevnlig evaluering er å utvikle studiekvaliteten. En slik arbeidsform stiller krav både til studenter og studiested om oppfølging og involvering.

Vurderingsformer

Oversikt over vurderingsformer i mastergradens emner:

Figur 1: Vurderingsordninger

Emne	Sem.	Tema	Studie poeng	Vurderings- ordning	Vurderings form
1	1	Familie, oppvekst og sosialisering	20	Individuell besvarelse -en uke. Oppgaven skal ha et omfang på rundt 5000 ord	Gradert karakter A-F
1a 1b	1	Samfunn og psykisk helse Ernæring, helse og livsstil	10	5 timers prøve under tilsyn, uten hjelpemidler	Gradert karakter, A-F
2	2	Kulturanalyse og identitet	15	Individuell besvarelse - en uke. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 5000 ord	Gradert karakter, A-F
3	2	Vitenskapsteori, Forskningsmetode og forskningsetikk .	15	Individuell besvarelse i statistikk. 6 timers individuell prøve under tilsyn uten hjelpmiddel	Bestått/ikke bestått Gradert karakter, A-F
3	2	Prosjektbeskrivelse til mastergradsoppgaven	0	Prosjektbeskrivelsen er obligatorisk	Godkjent
4	4	Mastergradsoppgave	60	Oppgaven skal ha et omfang på max. 100 sider. Hvis to skriver sammen ca. 140 sider	Samlet gradert karakter A-F på masteroppgave og muntlig høring

Hvert emne avsluttes med en selvstendig vurdering i form av en emnekarakter på skalelen A-F.

En fullført master gir vitnemål med 4 separate emnekarakterer og 1 samlet emnekarakter for masteroppgaven.

Krav som må være oppfylt for at studenten kan fortsette i studiet:

En forutsetning for å starte opp med mastergradsoppgaven er at alle obligatoriske vurderinger fra 1. studieår er bestått (A-E), og at prosjektbeskrivelse til mastergradsoppgaven er godkjent.

Alle obligatoriske vurderinger 1. studieår må være gjennomført for at studenten kan fortsette i studiet.

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark åpner for 3 forsøk på hver emnekarakter i løpet av studiet. Som hovedregel arrangeres det to muligheter for avvikling i studieåret.

Form på vurderinger på nytt forsøk fremkommer i eksamensplan.

Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Figur 2: Karakterskala

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet
B	Meget god	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.