Innledning

Fagplan for Helsesøsterutdanning Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005

Fagplanen bygger på følgende dokumenter:

• Lov om universitet og høgskoler nr. 15. av 1.april 2005
• Lov om helsetjenestene i kommunene og forskrifter til loven (1982)
• St.meld. nr 27 (2000-2001) ”Gjør din plikt - Krev din rett” - Kvalitetsreformen av høgere utdanning
• St,melding nr.25 ”Mestring, muligheter og mening”. Framtidens omsorgsutfordringer. Andre Aktuelle St. meldinger: ”Opptrappingsplanen for psykisk helse”, ”Åpenhet og helhet”
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.2005.
• Forskrift om skikkethetsvurdering for Høgskolen i Telemark, hjemlet i lov om Universitet og høgkoler § ,4av 30.02.2006
• Kvalitetshåndboken for utdanningsvirksomhet ved HiT, fastsatt av styret 28.08.2006
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.2005
• Fagplan for helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 26.01.00

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Fagplanen er også et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det kan etter søknad til dekan ved avdelingen åpnes for enkeltvurderinger for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Helsesøsterutdanning ved HiT er vedtatt av dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag 27. februar 2007. Denne reviderte fagplanen trer i kraft fra og med høsten 2007.

Helsesøsterutdanning er en videreutdanning for sykepleiere. Utdanningen bygger på sykepleiens verdigrunnlag, og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid. HiT ønsker å profilere helsesøsterutdanningen i et kulturanalytisk perspektiv i forhold til urbane og distriktspolitiske utfordringer i det moderne samfunn. Studiet har fokus på forståelse av mennesket i et gjensidig samspill og interaksjon med miljø, kultur og samfunn. Studiet vektlegger ressursorientering, løsningsfokusering og myndiggjøring i forhold til brukerne.

I denne videreutdanning skal studentene utvikle en samlet profesjonell kompetanse som innebærer teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. Disse tre kompetanseområdene henter sitt grunnlag fra ulike vitenskaper og vitenskaplige retninger. Denne kompetanse skal sette studentene i stand til å problematisere, reflektere og utvikle en analytisk og kritisk evne både i forhold til kunnskapsgrunnlaget og innenfor det praksisfelt som helsearbeideren skal virke i.

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Helsesøsters helsefremmende arbeid omfatter tiltak som bygger opp under menneskets iboende ressurser og bedring av forutsetningene for god helse, trivsel, velvære og muligheter til å mestre dagliglivets utfordringer. Helsesøsters forebyggende arbeid rettes mot å redusere sykdom og skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død.

Arbeidet retter seg mot individ, gruppe og samfunn.

Helsesøstertjenesten

Lov om helsesøstertjenesten kom i 1957, men den ble opphevet da Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) trådte i kraft i 1984. Helsetjenesten skal i henhold til denne loven fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Helsesøstertjeneste er en lovpålagt tjeneste innenfor kommunehelsetjenesten og helsesøsterutdanning kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling. Forskrifter til loven angir formålet med og grunnlaget for helsesøstertjenesten, og dermed også fokus og innhold i utdanningen. De virksomhetsområder som listes opp i loven og som tradisjonelt har vært knyttet til helsesøsteroppgaver er helsestasjonsvirksomhet, helsetjenester i skoler, opplysningsvirksomhet og miljørettet helsevern. Særlig ansvar har helsesøster for helsestasjons- og skolehelsetjenester, og opplysningsvirksomhet knyttet opp til disse to virkeområdene.

Helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten når de fleste i målgruppene barn, unge og deres familier. Arbeidet omfatter alle aspekter ved helse, og innebærer kontakt og nært samarbeid med barn og unge, familiene og nærmiljøene. Virksomheten stiller krav til tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid. Samarbeidet kan gjelde enkeltbarn og familier og nettverks- og miljøarbeid. I et stadig mer flerkulturelt samfunn er det viktig at helsesøster kan se sin virksomhet i et flerkulturelt perspektiv.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe for studiet er samfunnsbevisste sykepleiere som er villige til å møte endringer i samfunn og levekår spesielt for barn, unge og deres familie og ut fra dette utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten i forhold til befolkningens behov. Helsesøster skal være en aktiv premissleverandør og deltager i lokalmiljøet når det gjelder helsepolitiske spørsmål. Studiet forutsetter aktive studenter som selv tar ansvar for egne læreprosesser og deltar aktiv i utforming av studiet.

Krav til opptak ved helsesøsterutdanningen er autorisasjon som sykepleier og minimum 1 års fulltidspraksis i direkte utøvelse av sykepleie.

Mål for studieprogrammet

Formålet med helsesøsterutdanningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Etter endt utdanning skal de være kvalifisert til å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i et flerkulturelt samfunn - i en kommune.

I utdanningen skal det legges vekt på at studentene videreutvikler sykepleiefaglig forståelses- og kunnskapsformer, og stimuleres til selvstendighet, kreativitet, initiativ, og likeledes til samarbeidsevne og ansvarsbevissthet. Studentene skal utvikle evne til å være kritisk til egne og andres kunnskaper og utvikle evne til å videreutvikle eget fag og praksis.

Helsesøsterutdanningen skal bidra til at studentene tilegner seg aktuell kunnskap om arbeid for å bedre folkehelsen. Det skal legges vekt på at studentene utvikler forståelse for og evne til å delta i tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å identifisere og forutse behov og stimulere brukernes oppmerksomhet på ressurser og evne til å ivareta egen helse. Studentene skal kunne avdekke og kartlegge risikofaktorer i individ og individets miljø, formidle opplysning om disse til enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn, og delta i det problemløsende arbeidet med aktuelle yrkesgrupper. Studiet skal vektlegge bruker- og nærmiljømedvirkning i arbeidet.

Den nasjonale Rammeplanen av 1. desember 2005 fremsetter følgende mål for hva helsesøster etter endt utdanning skal kunne:

• utøve helsesøstertjeneste ut fra en forståelse av at det er ulike perspektiver på helse
• vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse
• planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
• delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
• utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenester
• utøve helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
• vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk og kulturelt perspektiv, og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak
• være bevisst sine egne verdier og normer, reflektere over og ta standpunkt i forhold til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og kunne arbeide etisk forsvarlig
• initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid
• videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster

Videre studiemuligheter

Denne helsesøsterutdanningen, som er rammeplanstyrt, vil etter søknad kunne integreres i ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilke type master vil den kunne gi et forkortet studieløp.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 986HEMN1 Individ, samfunn og helse 15,00 O 15           986HEMN2 Barn og unges helse 15,00 O   15         986HEMN3 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse 30,00 O       30     986PRA Veiledet praksisstudier i helsesøsterutdanning 0,00 O             Sum: 0 0 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er organisert med tre hovedemner over 2 år

Hovedemne 1: Individ, samfunn og helse

1. studieår – 1. semester:

Delemner	Studiepoeng	Oppgaver	Emnekarakter for hovedemne 1
Delemne 1.1:Helsefremmende og forebyggende arbeid Delemne 1.2: Kulturanalytisk forståelse Delemne 1.3: Rammebetingelse	15 stp	Studiekrav 1, 2 og 3 1 uke observasjons-praksis	15 stp

Hovedemne 2: Barn og unges helse

1. studieår – 2. semester:

Delemner	Studiepoeng	Oppgaver	Emnekarakter for hovedemne 2
Delemne 2.1: Barn og unges vekst, utvikling og helse i det moderne samfunn Delemne 2.2: Samspill foreldre/barn/ ungdom Delemne 2.3: Seksualitet og samliv	15 stp	Studiekrav 4, 5, 6 og 7	15 stp

Hovedemne 3: Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse

2. studieår – 3. semester:

Delemner	Studiepoeng	Oppgaver	Emnekarakter for hovedemne 3
Delemne 3.1: Individrettede og befolkningsrettede tiltak i helsefremmende og forebyggende praksis Delemne 3.2: Organisering og ledelse av helsesøstertjenesten	15 stp	Studiekrav 8, 9, 10 og 11 9 uker veiledet praksis

2. studieår – 4. semester:

Delemner	Studiepoeng	Oppgaver	Emnekarakter for hovedemne 3
Delemne 3.3: Fagutvikling i eget arbeidsfelt	15 stp	Studiekrav 12 og 13 (Er avsluttende eksamen)	30 stp

Under koloene studiepoeng i matrisen angir antallet vekting av arbeidsmengde med emnene. Under kolonne emnekarakter angir det studiepoeng som den avlagte eksamen representerer.

Arbeids- og læringsformer

Kunnskapssyn

Gjennom studietiden vil studentene stifte bekjentskap med ulike læringsarenaer som alle vil stille særegne krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper.

Helsesøsterfaget er en praksisdisiplin hvor forståelse av kunnskap reflekterer en filosofi om at teori og praksis står i et gjensidig forhold til hverandre. Utdanningen legger til rette for at studentene skal erkjenne betydningen av å utforske og forstå teori som en viktig kilde til å utvikle helsesøsterfaglig kompetanse i praksis. Studiet vektlegger også studentenes utvikling av relasjonell kompetanse i praktiske studier og i samspill med medstudenter.

Fagmiljøet i helsesøsterutdanningen forstår kunnskapsutvikling og læring på bakgrunn av sosial - og kognitiv læringsteori, som fremhever at læring, kunnskaps - og kompetanseutvikling finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Læring forutsetter refleksjon, bearbeiding og språkliggjøring av tanker, idèer, opplevelser og inntrykk. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i de læringsløp høgskolen tilrettelegger.

Læringsaktiviteter

Varierte arbeidsmåter benyttes gjennom studieløpet. Målet er å stimulere studentene til bearbeiding, analyse, refleksjon og integrering av egne holdninger, teori og erfaringer opp mot de krav som stilles i praksisfeltet og de ideal som finnes i det teoretiske fundament for studiet.

Det legges betydelig vekt på selvstudier. Videre vektlegges ressursforelesninger, prosjektarbeid, refleksjonsgrupper, veiledningsgrupper, praktisk trening, praksisstudier i helsesøsters praksisfelt og andre studentorienterte og læringsaktive arbeidsformer.

Studentene veksler mellom å arbeide individuelt, i basisgrupper og i full klasse.

Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilgang på PC og Internett.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt studium i utlandet. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til internasjonalisering. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for i samarbeid med den faglig ansvarlige å avklare nødvendige formaliteter.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er organisert med ukesamlinger med totalt 17 teoriuker og 10 uker i praksis. Fordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er 45 studiepoeng teoretiske studier og 15 studiepoeng praktiske studier.

Studentenes arbeidsoppgaver er varierte og ligger innenfor arbeidsområde til helsesøsters yrkesutøvelse. De praktiske læringsaktivitetene består bl.a. av 1 ukes observasjonspraksis i 1. semester, 9 ukers veiledet praksis i 3. semester under hovedemne 3, derav 1 praksisforberedende uke.

Praksisperioden planlegges i samarbeid med praksisfeltet og høgskolen. Studenten utarbeider individuell målsetting ut fra fagplanens mål, studentens læringsbehov og praksisstedets muligheter. Målsettingen godkjennes av veileder og lærerkontakt.

Studenten benytter dagbok som veiledningsgrunnlag og refleksjonsnotat som grunnlag for refleksjonsdagene.

Vurderingsformer

Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan og forskrift for Helsesøsterutdanning, Lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.

Oppgavene/studiekravene skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis. Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte studiekrav vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering.[1] Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer; bestått/ikke bestått på studiekravene og følgende graderte karakterskala på avlagte eksamner.

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget godt	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som tilfredstiller de fleste områder.
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene.

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Ved ikke bestått studieoppgave gis studenten totalt to nye muligheter innenfor studieløpet. Studieoppgavene og praksis må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen.

[1] Nærmere kriterier for de enkelte studiekrav vil finnes som vedlegg til fagplanen som utleveres ved studiestart.

Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler

All undervisning og organisert veiledning er å forstå som nødvendige læringsaktiviteter. Den organiserte læringsaktivitet vil i hovedsak være utfyllende -- gir andre perspektiver, tar opp relevante temaområder og metoder – i forhold til pensumlitteratur. Vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap vil i stor grad prege undervisningen i forhold til angitte temaområder. Den mer faktabaserte kunnskapen forutsettes det i stor grad at studenten kan tilegne seg på egenhånd, så de har forberedthet til å delta i refleksjoner og diskurser i studiefellesskapet.

Det gjelder spesiell nærværsplikt i følgende deler av studiet:

• studie- og veiledningsgrupper
• øvelser knyttet til relasjonell kompetanse
• kliniske studier
• prosjekt og metodeundervisning
• prosjekteksamen

Den enkelte student skal innenfor disse områder være tilstedet i 75% av tiden.

For kliniske studier er nærværskravet 90 %, uavhengig av fraværsgrunn.

Kontroll av nærvær:

I forhold til studie/veiledningsgrupper og kommunikasjonsøvelser, registreres nærvær etter standardiserte nærværslister.

For kliniske studier skal fravær fremkomme på vurderingsskjema.

Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:

Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten i studiegruppa må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema som har vært oppe til drøfting i gruppa. Dersom nærværsplikten ikke er oppfylt med hensyn til deltagelse i veiledningsgruppa vil studenten ikke få utstedt et veilederbevis som bekrefter deltagelse i veiledning.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis evalueringen "ikke godkjent". Studenten skal da utarbeide et nytt prosjekt innen den frist veileder setter.

Dersom en student har mindre nærvær i de kliniske studier enn 75 %, må studenten ta perioden om igjen. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 75 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.