982 Psykisk helsearbeid, videreutdanning
Innledning
Fagplanen for ”Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid” ved Høgskolen i Telemark (HiT) skal realisere Rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid av 12. januar 2005.
Fagplanen bygger på følgende dokumenter:
· Lov om universitet og høgskoler nr. 15. av 1.april 2005
· St.meld. nr 27 (2000-2001) ”Gjør din plikt - Krev din rett”- Kvalitetsreformen av høgere utdanning
· St.meld. nr.25 ”Mestring, muligheter og mening”. Framtidens omsorgsutfordringer. Andre Aktuelle St. meldinger: ”Opptrappingsplanen for psykisk helse”, ”Åpenhet og helhet”
· Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.2005.
· Forskrift om skikkethetsvurdering for Høgskolen i Telemark, hjemlet i lov om Universitet og høgkoler § 4 av 30.02.2006
· Kvalitetshåndboken for utdanningsvirksomhet ved HiT, fastsatt av styret 28.08.2006
· Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.2005
· Fagplan for Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, godkjent i avdelingsstyret, juni 2002
Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Fagplanen er også et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.
Det åpnes ikke for enkeltvurderinger for privatister i noen del av studiet.
Fagplanen for Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid ved HiT er vedtatt av dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag 28.februar 2007. Denne reviderte fagplanen trer i kraft fra og med høsten 2007.
Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfagene. Den enkelte student skal bygge på den kunnskap og erfaring de har fra sin grunnutdanning og gjennom videreutdanningen erverve seg nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Studiet kvalifiserer helse- og sosialarbeidere til arbeid med mennesker som sliter med psykiske problemer og lidelser. Arbeidet foregår innenfor den statlige, regionale og kommunale helse- og sosialtjeneste.
Målene for videreutdanningene generelt er ifølge St.meld. nr. 40 (1987-88) Nasjonal Helseplan:
- å sikre den enkelte students kunnskaper
- å tilføre helse- og sosialarbeidere kunnskap i tråd med nye behov og målsettinger.
I denne videreutdanning skal studentene utvikle en samlet profesjonell kompetanse som innebærer teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. Disse tre kompetanseområdene henter sitt grunnlag fra ulike vitenskaper og vitenskaplige retninger. Denne kompetanse skal sette studentene i stand til å problematisere reflektere og utvikle en analytisk og kritisk evne både i forhold til kunnskapsgrunnlaget og innenfor det praksisfelt som helsearbeideren skal virke i.
Rammeplanen ”videreutdanning i psykisk helsearbeid” setter krav om utvikling av kompetanse innenfor områdene: relasjon, handling og samarbeid. De tre kompetanseområdene vil i studiet relateres til etisk, juridisk og faglig forsvarlig praksis. I forhold til videreutdanningen vil den ønskede kompetanse innenfor de overnevnte områder gjenspeile seg i fagplanens konkretisering både av mål og tema som beskrives i rammeplanen.
Tverrfaglighet vs flerfaglighet
Utfordringene for sosial- og helsetjenesten fremover er å utvikle tjenestetilbudene slik at de fremstår som gode og helhetlige. For å få til dette må det foregå en utvikling og samordning av tjeneste tilbudene på tvers av forvaltningsnivåer.
Ifølge rammeplanen er hovedtanken med tverrfaglig videreutdanning å gi flere yrkesgrupper økt kompetanse i psykisk helsearbeid og slik stimulere til samordning og samarbeid. Tverrfaglighet kan beskrives som en integrering av flere fag som til sammen danner et nytt fagfelt. Dette til forskjell fra flerfaglighet som består av samarbeid og arbeidsdeling mellom frittstående og selvstendige fagområder.
I fagplanen forstås begrepene tverrfaglighet og flerfaglighet på to nivå; et begrepsmessig, teoretisk nivå og et utøvende, praktisk nivå.
På det begrepsmessige og teoretiske nivå vil begrepene tverrfaglighet og flerfaglighet klargjøres og problematiseres gjennom gruppearbeid og debatter i studiet. I forhold til det utøvende, praktiske nivå vil tverrfaglighet fokuseres ved at studenten fra ulike yrkesgrupper arbeider sammen for å realisere felles strategier og målsetninger knyttet til ulike pasienter, klienter og brukergrupper. Flerfaglighet vil på sin side bli ivaretatt ved at studentene bruker eget fag i en terapeutisk, intervenerende sammenheng i forhold til de ulike målgrupper. Det vil stilles krav til studentene om synliggjøring av sin egen faglighet, som så trekkes inne i det tverrfaglige samarbeid.
Psykisk helsearbeid
Psykisk helse er et overordnet og omfattende begrep i utdanningen. Begrepet er valgt med omhu da en med dette ønsker å komplementere den medisinsk faglige psykiatri med en humanistisk-orientert tilnærming. Fagplanen er i så måte forankret innenfor et humanistisk menneske- og vitenskapsideal, og studiets innhold og arbeidsformer vil ha tydelig preg av sin humanistiske forankring. Kunnskaper om psykisk helsearbeid vil profileres gjennom hele studiet på individ- og systemnivå.
Livsvilkårene har endret seg betydelig de siste 40 årene. Psykisk helsearbeid i et moderne og globalisert samfunn er avhengig av et kulturanalytisk perspektiv for å kunne se pasienten i en større sammenheng. Endrede utvikling og oppvekstbetingelser får konsekvenser for individets identitetsdannelse som har betydnig for utvikling av psykisk helse. Det moderne samfunnets utviklingstrekk, livsvilkår og kulturelle perspektiv vil være vesentlig i kunnskapformidlingen.
Psykisk helsearbeid omfatter arbeid med, og tjenester til mennesker i alle aldre som har psykiske lidelser og mindre alvorlige lidelser/tilstander eller problemer. Målet for arbeidet og tjenestetilbudet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv, og/eller å opprettholde funksjoner for å bidra til opplevelse av velvære (se St.meld. nr. 25 "Åpenhet og helhet”). Helsearbeideren må ta hensyn til pasienters/brukeres aktive deltagelse i utformingen av eget behandlingsopplegg. Det er brukernes behov som skal avgjøre hvilket tilbud som gis. Brukerperspektivet vil være vesentlig i utdanningen.
Psykisk helsearbeid innebærer ulike tilnærmingsmåter til mennesker med ulik grad av lidelse/problemer og omfatter forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering og gjelder for alle aldersgrupper, barn/ungdom, voksne og eldre. I dette arbeidet må pasientens familie og nære relasjoner inkluderes.
Gjennom studiet skal studenten få kunnskap om helsetjenester innenfor psykisk helsevern, om organiseringen av disse tjenestene, og om det lovverket som regulerer tjenestene. En av de store utfordringene for sosial- og helsetjenesten fremover, er å utvikle tjenestetilbudene slik at de fremstår som gode og helhetlige. Dette innebærer samordning av tjenestetilbudene på ulike forvaltningsnivå, og samarbeid mellom personalet og brukere/pårørende innenfor og på tvers av forvaltningsnivåene.
Psykisk helsearbeid bør tilbys i mest mulig åpne og frivillige former. Psykisk helsearbeid har likevel i seg ytterpunktene frivillighet og tvang. Dette stiller store krav til etisk/kritisk refleksjon hos helsearbeideren. St.meld 25 anvender sentrale begreper og verdier som skal danne grunnlaget for psykisk helsearbeid: bl.a. tilgjengelighet, faglighet, forsvarlighet, ansvarlighet, åpenhet og helhet. Helsearbeideren er forpliktet på å ivareta pasienten og familien gjennom disse verdier.
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppen for studiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å arbeide med, og utvikle sin kompetanse overfor mennesker med ulike former for psykiske lidelser. Det stilles krav til 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på høgere nivå, og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig høgere helse- eller sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp.
Mål for studieprogrammet
Rammeplan for psykisk helsearbeid vektlegger tverrfaglig samarbeid og forståelse som nødvendig for å kunne håndtere de sammensatte problemene og utfordringene helse- og sosialsektoren står overfor i forhold til psykisk helsearbeid i fremtiden.
Målet med studiet er å kvalifisere helse- og sosialarbeidere innenfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten til å arbeide med psykisk helse. Dette innebærer å gi studentene grunnleggende kunnskap om biologiske, sosiale, kulturelle og åndelige aspekter ved menneskets psykiske helse. Studiet legger derfor vekt på å forstå psykisk lidelse som et relasjonelt fenomen som involverer alle disse aspektene. Slik sett skiller studiet seg fra psykiatrisk helsevern som tradisjonelt sett har vært sterkt knyttet til den medisinske disiplinen, og til den behandling og omsorg som har funnet sted i institusjon og privat pleie.
Psykisk helsearbeid er ikke kun opptatt av sykdom og lidelse, men av å kunne gi omsorg og yte hjelp til de menneskene som sliter med ulike grader av psykiske problemer. Det innebærer å kunne samarbeide med brukere, pårørende, nærmiljø, samt egne og andre faggrupper. Det innebærer også å kunne samle, systematisere, analysere og formidle sin kunnskap og innsikt til andre interesserte.
Etter endt studium er det en overordnet målsetning at studentene har utviklet
- relasjons- og samarbeidskompetanse
- handlings- og beredskapskompetanse for å kunne gi mennesker som sliter psykisk nødvendig hjelp og omsorg
- tverrfaglig kunnskapsbase som involverer innsikt i hverandres fag og arbeidsmåter
- skriftlig og muntlig formidlingsevne som tilfredsstiller faglige formkrav
- respekt og romslighet for ulike forståelsesmodeller av psykisk lidelse, også de forståelsesmodeller som psykisk lidende og pårørende selv gir uttrykk for -- inkludert kunnskaper om psykiske lidelser/sykdom
- kritisk, faglig og etisk fundert refleksjon over eget og andres psykiske helsearbeid samt tilbud brukerene får av helse- og sosialtjenesten
Videre studiemuligheter
Denne videreutdanningen, som er rammeplanstyrt, vil etter søknad kunne integreres i ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilke type master vil den kunne gi et forkortet studieløp.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
|
Studiet er et kompetansegivende videreutdanningstilbud på 60 studiepoeng, over bachelor -nivå. Studiet er delt opp i to hovedemner, hver på 30 studiepoeng. Hovedemne 1 er studiets fellesfaglige grunnlag og hovedemne 2 utgjør en tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid. Gjennomført og bestått hovedemne 1 kvalifiserer også for at studenter som vil ta en annen fordypningsenhet, enn den som tilbys her ved høgskolen, kan søke overgang til en annen høgskole som tilbyr den ønskede fordypningsenhet. I tillegg til den tverrfaglige fordypningen i psykososialt arbeid, som er her ved høgskolen, finnes det fagspesifikke fordypninger innen sykepleie, sosialt arbeid og fysioterapi.
Studiet er et deltidsstudie som strekker seg over to år, og med en stipulert arbeidsuke på ca. 20 timer. Fra skolens side legges det opp til et lærings- og undervisningstilbud som organiseres i ukesamlinger. Det er 4-5 ukesamlinger pr. semester. Ut over dette vil studentene selv være ansvarlig for å organisere sin egen studietid.
I siste semester gjennomfører studentene i grupper et prosjektarbeid. I den forbindelse vil den organiserte undervisningen fra høgskolens side relateres til metode- og prosjektundervisning.
Emnekode: 982HEMN1
Hovedemne 1: Psykisk helsearbeid - 30 studiepoeng
1. studieår
Delemner |
Studiepoeng |
Oppgaver |
Emnekarakter for hovedemne 1 |
Delemne 1: Psykisk helsarbeid i et analytisk og vitenskapelig perspektiv |
12 stp |
Studiekrav 1A, B, C og 2 |
|
Delemne 2: Psykisk helsearbeid i et utøvende relasjonelt perspektiv |
9 stp |
Studiekrav 3 |
40% |
Delemne 3: Organisering og tjenestetilbud i psykisk helsearbeid |
9 stp |
Studiekrav 4 (omfatter hovedemne 1 ) |
60 % |
Emnekode: 982HEMN2
Hovedemne 2: Psykisk helsearbeid i et tverrfaglig og psykososialt perspektiv - 30 studiepoeng
2. studieår
Delemner |
Studiepoeng |
Oppgaver |
Emnekarakter for hovedemne 2 |
Delemne 4. Vekst og utøvelse av faglig og personlig kompetanse. (Kliniske studier , inkludert klinisk øvelse) |
15 stp |
Studiekrav 5 og 6A, B og C |
40% |
Delemne 5: Teoretisk fundament og faglig utvikling i psykososialt arbeid |
15 stp |
Studiekrav 7 og 8 |
60% |
Antall studiepoeng i hvert delemne angir vekting av arbeidsmengde i delemnet
Arbeids- og læringsformer
Kunnskapsyn
Profesjonelt psykisk helsearbeid innebærer kunnskap, faglig innsikt, analytiske evner, og praktisk relasjonell klokskap og ferdigheter. Studiet legger vekt på at kunnskap og kunnskapstilegnelse er mangfoldige fenomener.
En kilde for kunnskap er den deskriptive kunnskap som er utviklet innenfor et fagfelt, og som ligger tilgjengelig i form av fagbøker og vitenskaplige publikasjoner. En annen kilde til kunnskap er den praktisk relasjonelle og erfaringsbaserte klokskap. Dette er en kunnskap som oppstår og utvikler seg i møtet mellom tenkende, følende og handlende individer. Ofte er dette en kunnskapsform som omtales som taus, som ikke umiddelbart lar seg fange av ord, men som kommer til uttrykk gjennom en kroppslig habituert handle og væremåte. En tredje kilde til kunnskap som skal nevnes er den analytisk og vitenskaplig funderte kunnskapsutvikling. Dette er en kunnskapskilde som legger vekt påfølgende tre momenter:
1. gjennomgang og analyse av etablert fagkunnskap
2. anvendelse av etablert fagkunnskap opp mot ikke beskrevne erfaringer og opplevelser
3. eventuell etablering av ny kunnskap og erkjennelse innen fagfeltet.
Det særegne ved denne kunnskapskilden er at den stiller bestemte krav til etterrettelighet, tydelighet og skriftlig formidlingsevne.
For å kunne nyttiggjøre seg de kilder til kunnskap som her er skissert vil høgskolen ta i bruk ulike former for arbeids- og læringsløp. Samtidig forventes at studentene tar ansvar for egen læring, og for den læring det legges opp til gjennom studiegrupper. Det anses som en selvfølge at studentene møter faglig forberedt til høgskolens ulike arrangement, og deltar aktivt i de læringsløp det legges til opp til.
Læringsaktiviteter
Med tanke på tilegnelse av den deskriptive fagkunnskapen legger studiet vekt på at studentene erverver seg denne kunnskapen via pensumlitteratur og aktive søk i relevant faglitteratur. Det vil bli gitt ressursforelesninger innenfor bestemte tema, og det vil bli gitt veiledning til litteratursøk.
Den praktisk relasjonelle og erfaringsbaserte klokskap vil bli ivaretatt gjennom mange ulike arbeids- og læringsformer. Som et gjennomgående trekk ved studieløpet legges det opp til dialog og diskusjoner der studentene vil få mulighet til å bruke eget fag og egen erfaring i samhandling med medstudenter og skolens faglig tilsatte. Videre vil studentene organiseres i tverrfaglige studiegrupper der det vil legges opp til aktiviteter som innebærer casemetodikk, rollespill og praksisorientert veiledning. De kliniske studier vil i særlig grad gi muligheter for utprøving og utvikling av den praktisk relasjonelle og erfaringsbaserte klokskap. I denne perioden skal studentene i samarbeid med praksisfeltet legge sine individuelle læringsløp. Læringsløp som skal bevisstgjøre studentene i fagfeltets relasjonelle karakter, og samtidig dyktiggjøre dem i mellommenneskelige ferdigheter.
For å sikre god oppfølging gjennom studiet vil studentene ved studiestart bli delt inn i tverrfaglige studiegrupper. Disse vil være faste studie- og veiledningsgrupper gjennom hovedemne I. Ut fra tildelte arbeidsoppgaver vil studentene tidlig i studieløpet måtte skrive ned faglige refleksjoner rundt gitte tema. På denne måten vil studentene få trening i å skriftliggjøre sine tanker og faglige innsikter. Samtidig vil studentene utfordres til å sammenholde egenproduserte skriftlige arbeider opp mot hverandres produkter og mot faglitteratur, med mål å finne frem til allmenne innsikter i de individuelle tekstene. Gjennom en slik skriftlig arbeidsform vil studentene gradvis bli introdusert til den analytiske og vitenskapelig funderte kunnskapsdannelse. Studentene vil som ledd i dette arbeidet motta veiledning og få tilbakemelding på sine skriftlige produkter. I tillegg vil det gis undervisning innenfor emner som tekstkomposisjon, prosjektarbeid og vitenskapelig metode.
Det vil knyttes en faglig veileder til studiegruppene gjennom hovedemne 1. Veileder skal hjelpe studentene til diskusjon, argumentasjon og kritisk refleksjon både i forhold til litteratur, arbeidsoppgaver, forelesninger og praktiske og kliniske erfaringer. Disse timene markeres på timeplanen og vil være nærværspliktige. Tiden som studentene ellers må bruke for å gjennomføre arbeidsoppgavene, organiseres av studentene utenom den oppsatte timeplanen.
Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilgang på PC og Internett.
Denne videreutdanningen ved HIT har en samarbeidsavtale med videreutdanning psykisk helsearbeid ved UIA. Samarbeidet har som mål å organisere fellesundervisning. Dette kan innebære to dagers arbeidsseminar med overnatting. Studentene må selv dekke seminarutgiftene.
Internasjonalisering
Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt studium i utlandet. I videreutdanning for psykisk helsearbeid vil dette kunne være aktuelt for praksisperioden. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til internasjonalisering. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for i samarbeid med den faglig ansvarlige å avklare nødvendige formaliteter og muligheter.
Forholdet mellom teori/praksis
Studentenes arbeidsoppgaver er varierte og ligger innenfor arbeidsområde til psykisk helsearbeid. De praktiske læringsaktivitetene er består av veiledning i gruppe, klinisk utøvelse og prosjektrettet arbeid. Totalt utgjør praksisstudier 15 studiepoeng i arbeidsmengde.
I annet og tredje semester av studiet etableres veiledningsgrupper. Fokus i veiledningsgruppene vil være faglig og personlig vekst. Veiledning skal være knyttet opp mot refleksjon rundt egen og medstudenters praktiske yrkesutøvelse. Det skal føres logg fra veiledningstimene og deltagelse i veiledningsgruppen vil være nærværspliktig og utgjøre 15 timer pr semester. Det vil i tilknytning til forberedelse og gjennomføring av disse veiledningsgruppene gis undervisning i ulike veiledningsteknikker. Faglærer være tilstede i 5 av disse timene for å kunne gi tilbakemeldinger og veiledning på veiledning.
Studiets kliniske praksis er lagt til 3.semester og utgjør 12 studiepoeng. Det er organisert som en sammenhengende 10 ukers praksis. Studentene må velge praksissted i samråd med fagansvarlig ved Høgskolen. Det åpnes for prosjektpraksis. Studentene skal ha veileder fra praksisstedet. Så langt det er mulig skal veileder ha formell kompetanse i veiledning. I tillegg har studenten oppfølging av pedagogisk veileder fra skolen. Praksisplassene skal godkjennes av skolen etter angitte kvalitetskriterier.
I praksisstudiet skal studenten vurderes i forhold til sin personlige og faglige kompetanse i møte med mennesker med psykisk lidelse, deres pårørende og andre samarbeidspartnere. Studentens holdninger og ferdigheter skal evalueres i forhold til relasjonskompetanse, handlingskompetanse og samarbeidskompetanse. Studenten skal utarbeide individuelle mål og plan for den kliniske praksisperioden. Målsetning og plan skal være styrende for praksisperioden, og skal godkjennes av pedagogisk veileder. Godkjent målplan er en forutsetning for å kunne bestå praksis. Valg av læresituasjoner skal være i tråd med fagplanen for studiet. I de kliniske studier presiseres det at studenten må dekke alle utgifter.
[1]Disse vurderingsområder er nærmere utdypet i vurderingsskjema for praksisstudier.
Vurderingsformer
Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan og forskrift til rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, Lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.
Oppgavene/studiekravene skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis. Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike oppgaver/studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte oppgaver vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering. Nærmere kriterier for de enkelte studiekrav vil finnes som vedlegg til fagplanen som utleveres ved studiestart. Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer: bestått/ikke bestått på studiekravene og følgende graderte karakterskala på avlagte eksamner.
Symbol |
Betegnelse |
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier |
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon |
B |
Meget godt |
Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet |
C |
God |
Gjennomsnittlig prestasjon som tilfredstiller de fleste områder |
D |
Nokså god |
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene |
Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.
For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.
Ved ikke bestått studieoppgave gis studenten totalt to nye muligheter innenfor studieløpet.
Studieoppgavene og praksis må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen.
Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler
All undervisning og organisert veiledning er å forstå som nødvendige læringsaktiviteter. Den organiserte læringsaktivitet vil i hovedsak være utfyllende -- gir andre perspektiver, tar opp relevante temaområder og metoder -- i forhold til pensumlitteratur. Vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap vil i stor grad prege undervisningen i forhold til angitte temaområder. Den mer faktabaserte kunnskapen forutsettes det i stor grad at studenten kan tilegne seg på egenhånd, så de har forberedthet til å delta i refleksjoner og diskurser i studiefellesskapet.
Det gjelder spesiell nærværsplikt i følgende deler av studiet:
- studie- og veiledningsgrupper
- øvelser knyttet til relasjonell kompetanse
- kliniske studier
- prosjekt og metodeundervisning tilknyttet studiekrav 1, 5, 7, 8
- prosjektskisse
- prosjekteksamen
Den enkelte student skal innenfor disse områder være tilstedet i 75% av tiden per semester.
For kliniske studier er nærværskravet 90 %, uavhengig av fraværsgrunn.
Kontroll av nærvær:
I forhold til studie-/veiledningsgrupper og kommunikasjonsøvelser, registreres nærvær etter standardiserte nærværslister.
For kliniske studier skal fravær fremkomme på vurderingsskjema.
Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:
Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten i studiegruppa må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema som har vært oppe til drøfting i gruppa. Dersom nærværsplikten ikke er oppfylt med hensyn til deltagelse i veiledningsgruppa vil studenten ikke få utstedt et veilederbevis som bekrefter deltagelse i veiledning.
Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis evalueringen "ikke godkjent". Studenten skal da utarbeide et nytt prosjekt innen den frist veileder setter.
Dersom en student har mindre nærvær i de kliniske studier enn 75 %, må studenten ta perioden om igjen. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 75 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale.
Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter <>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 09.09.2010