304 Kultur - arrangering, formidling og forvaltning, bachelor
Innledning
Kultur- arrangering, formidling og forvaltning handlar om kulturlivet funksjonsmåtar, dei samfunnsskapte føresetnadene for kulturell verksemd, kulturlivets eigenart og dei ulike samfunnsmessige praksisformene som har sitt utspring i kulturell verksemd. Studiet skal gi høve til å registrere, analysere og reflektere over kulturelle tendensar, endringsprosesser og vilkår for kulturell aktivitet i samfunnet.
Kulturell verksemd på alle geografiske nivå (internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå) skal speglast i undervisninga og den faglige verksemda elles. Kulturverksemd, både i offentleg og privat regi, samt den tredje sektorens kulturverksemd er sentralt i studiet.
I studiet vil ein vie særskild merksemd til kunstnarisk verksemd, produksjon, distribusjon og formidling av kunstnarisk/kulturelle uttrykk og produkt. Studentane skal tileigne seg kunnskap om de ulike målgruppene for formidlinga, kompetanse i arrangering av festivalar, drift av små og store kunst- og kulturinstitusjonar, av kulturbygg og liknande.
Målgruppe og opptakskrav
Opptakskrav er generell studiekompetanse.
Målgruppe er søkjerar som ønskjer å arbeide med kulturformidling i for eksempel festivalar, museum og kulturhus, i prosjektretta verksemd og frivillige organisasjonar, samt i offentleg kulturadministrasjon på kommune- og fylkesplan. Kvart av studieåra er ein avslutta eining, det vil difor være mogleg å søkje opptak til kvart av åra på grunnlag av generell studiekompetanse for 1. året, og anna relevant utdanning/realkompetanse for 2. og 3. året.
Mål for studieprogrammet
Målet er å kvalifisere for arbeid i det offentlege og private kulturfeltet. Studiet skal utvikle studentens kompetanse som iscenesettar/arrangør, formidlar og administrator. Dette krev kunnskapar om interne og eksterne vilkår for formidlinga. Studenten skal utvikle en heilskapleg forståing for kulturens vilkår i samfunnet, endringsprosesser og tendensar. Studiet legg stor vekt på å sjå kulturlivet i eit analytisk perspektiv. Studenten skal i løpet av studiet utvikle si evne til å diskutere, analysere og reflektere.
Læringsutbytte
Venta læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap og forståing
- god oversikt over den strukturelle oppbygginga av det kulturfaglege ansvars- og arbeidsområdet innanfor statlig, fylkeskommunal og lokal kulturforvaltning
- innsikt i arbeidsprosessane og ansvarsområdet innafor den offentleg kultursektoren
- evne til å kommunisere på relevante måtar, skriftleg og munnleg, ved hjelp av kulturfaglig innsikt og kompetanse
- evne til kritisk analyse av det kulturfaglege arbeidsområdet
Ferdigheter
- kunne analysere og fortolke kulturfaglig skriftlig eller munnleg materiale
- kunne kommunisere på ein relevant måte med et publikum, kulturfaglig ekspertise eller politikarar med en kulturfaglig orientering og interesse
- kunne formidle, organisere og arrangere kunstnarlege/kulturelle uttrykk og produkt for eit allment publikum
Kompetanse
- evne til å formidle et kulturfaglig relevant materiale på ein strukturert og oversiktleg måte
- evne til å arbeide sjølvstendig i ulike kulturfaglig relevante kontekster
Videre studiemuligheter
Studiet kan passe saman med annan høgare utdanning, enten for å styrke kompetansen studiet gjer, eller med sikte på yrke innafor tilgrensande arbeidsområder. (f.eks. undervisning, bibliotekarbeid, journalistikk og informasjon/formidling). Studiet kan danne grunnlag for mastergrad i kulturstudiar og tilsvarande. Einskilde emne kan inngå i andre bachelorstudiar.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Bachelorstudium i kultur - arrangering, formidling og forvaltning
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valgbare emne
|
Kultur- arrangering, formidling og forvaltning er eit treårig studium. Studiet er tverrfagleg. Det er satt saman av humanistiske og samfunnsvitskaplege fag. Gjennom val av emne på 2. året og tema for prosjekt/feltarbeid på tredje året har studenten moglegheit til å prege sitt eige studieløp.
1. året inneheld innføringsemne i kunst- og kulturhistorie, kulturpolitikk, kulturanalyse og fleirkulturell forståing. Alle emna er obligatoriske.
2. året er preget av formidlingsfag. På dette trinnet vel studentane to av tre mulige valemne. Undervisninga her kan bli organisert i bolkar.
3. året er retta mot forvaltning, økonomi, leiing og administrasjon. På dette trinnet planlegg studentane feltarbeidet dei skal ha i vårsemesteret. Undervisninga knytt til feltarbeidet starter i hausstsemesteret.
Det blir arrangert studieturar på alle årstrinn. De fleste av disse er obligatoriske. På 2. året blir det arrangert obligatorisk studietur i Norden.
Internasjonalisering
Instituttet har samarbeidsavtaler med en rekke studiesteder i Skandinavia, i Europa og USA. Det er lagt opp slik at eitt semester kan byttes ut med studiar ved ein utanlandsk samarbeidsinstitusjon. Studiet er ein del av Nordplussnettverket. Nettverket tilbyr kulturutdanning i Århus og Odense i Danmark, i Ørebro og Södertälje i Sverige, i Åbo og Helsinki i Finland og Reykjavik på Island. I tillegg er det hyppig og god kontakt med Yrkeshögskolan Novia og Teaterhögskolan i Helsinki for utveksling innan Kulturprodusentnettverket i Nordplus. Instituttet har også samarbeidsavtale med Franklin College, USA. Her kan studentane velje inntil eitt års studium i enten drama/teater, journalistikk eller leiing.
Arbeids- og læringsformer
Undervisninga har til vanlig form av førelesing og seminar. Det blir lagt stor vekt på skriftlege innleveringar og munnlege framføringar. Fronter nyttast som supplement til ordinære undervisningsformer. I fleire emne vil det være krav om frammøte til undervisnings. I enkelte emne kan undervisninga vera organisert som samlingar.
Se elles omtale under de enkelte emna.
Forholdet mellom teori/praksis
Studiet er eit praktisk-teoretisk studium. Studiet har ein kulturanalytisk tilnærming til kulturfeltet og –sektoren. På 1. året er det ei vekes praksis i kommunal forvaltning. 2. året er prega av praktiske oppgåver i arrangering og formidling. I emnet P3307 Feltarbeid med rapport på 3. året skal studentane knytte teoretiske kunnskap til et feltopphald ved ein kulturinstitusjon.
Kvart år blir det arrangert seminar (normalt ein til tre dagar) om faglige eller kulturpolitiske emne, gjerne i samarbeid med organisasjonar eller institusjonar i kulturlivet.
Vurderingsformer
Individuelle skriftlige eksamenar med bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått. Delprøver kan inngå i sluttkarakteren i dei enkelte emna.
Innleveringer av skriftlige arbeider og munnlege presentasjonar. Semesteroppgåver.
Alle deleksamenar og obligatoriske oppgåver må være bestått for å få bestått i hele emnet.
Sjå under dei enkelte emna for å sjå eksamensforma som gjeld for emnet.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Eline Flesjø <eline.flesjoSPAMFILTER@hit.no>,Geir Grothen <geir.grothenSPAMFILTER@hit.no> - 21.11.2011