408 Idrett, administrasjon og ledelse 3

Innledning

Studiet bygger på Idrett, administrasjon og ledelse 2. Utdanningen er tenkt som et profesjonsrettet studium særlig rettet mot forvaltning og organisasjoner knyttet til idrett og friluftsliv. Med økt profesjonalisering av idretten er også behovet sterkere for utdanninger som kan møte tilsvarende krav og forventninger om kompetanse på feltet. Studiet er en videreføring av temaer og fag studentene gikk gjennom på 2.året, men vektes i sterkere grad mot teoretiske, særlig sosiologiske, perspektiver. Praktiske kunnskaper om forvaltning og organisasjonsliv skal gjennom studieåret balanseres med teoretiske og faglige perspektiver. Et viktig mål med studiet er å legge til rette for at studentene skal få trening i å gjennomføre relevante praktiske arbeidsoppgaver og arrangement. I tillegg ønsker vi at de skal lære seg å tenke selvstendig og kunne reflektere faglig og kritisk over relevante problemstillinger og temaer de vil møte i arbeidslivet senere.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen er søkere som ønsker fag- og profesjonsutdanning innenfor idrett, administrasjon og ledelse. Studiet har som målgruppe egne studenter som har fullført grunnutdanning og Idrett, administrasjon og ledelse 2, eller studenter med tilsvarende bakgrunn fra andre høgskoler.

Studiet kvalifiserer for arbeid med å administrere og lede saker, prosjekter og prosesser knyttet til idrett og friluftsliv innenfor institusjoner, bedrifter og frivillige organisasjoner sentralt, regionalt og lokalt i samfunnet.

Studiet kan blant annet gi grunnlag for arbeid innen følgende områder:
- Offentlig virksomhet
- Norges Idrettsforbund og liknende organisasjoner
- Frivillige organisasjoner
- Helse, rehabilitering og tilsvarende
- Reiseliv, turistnæring
- Egne bedrifter/næringsvirksomhet/ prosjektrelatert arbeid

Mål for studieprogrammet

Studentene skal utvikle kunnskap gjennom refleksjon og erkjennelse knyttet til idretts- og friluftslivsspørsmål. Gjennom læringsprosesser skal studentene utvikle kunnskap om organisasjon og ledelse, ferdigheter i organisering, planlegging og gjennomføring av prosjekter av ulik art og god innsikt i idrettspolitikk.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Studentene skal ha gode kunnskaper om særlig norsk, men også internasjonal idretttspolitikk.

Studentene skal kunne reflektere kritisk og faglig i forhold til utfordringer på det idrettspolitiske feltet.

Studentene skal ha bred kunnskap om relevante teoretiske perspektiver innenfor fagene idrettssosiologi, forskningsteori og metode og idrettspedagogikk/coaching/ledelse

Ferdigheter

Studentene skal anvende kunnskapene sine i konkrete prosjekter som gjennomføring og ledelse av et idrettspolitisk seminar (Telemarkskonferansen), gjennom praksisperioden og andre arrangement (f.eks. studietur).

Generell kompetanse

Studentene skal tilegne seg evne til å foreta selvstendige samfunnsmessige analyser av ulike tema og begreper innenfor idrett og friluftslivsfeltet.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Idrett, administrasjon og ledelse II
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
1031 Arrangements- og prosjektledelse 15,00 O 5 10
1271 Forskningsteori og metode med
bacheloroppgave
15,00 O 5 10
1111 Idrettssosiologi III 15,00 O 15  
xxxx Valgemne 15,00 V   15
Sum: 25 35
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

I det videregående studiet fokuserer vi spesielt på idrettspolitikk, lederrollen og arbeidsmåter som gir studentene erfaring i selvstendig arbeid både individuelt og i team. Studiet skal blant annet gi studentene:

  • God innsikt i idrettspolitikk, visjoner, strategier, mål, tiltak og virkemidler knyttet til idretts- og friluftslivsorganisasjoner, myndigheter/institusjoner og private næringslivet/bedrifter og foretak.
  • Grunnlag for refleksjon og erkjennelse knyttet til idrett og friluftslivsspørsmål gjennom veiledning, teamarbeid og selvstendig arbeid.
  • Ferdigheter i organisering, planlegging og gjennomføring prosjekter av ulik art, praksis, fordypning og fellesprosjekt.
  • Kunnskap om organisasjon og ledelse, teorier og metoder for å trenge inn i og forstå ulike utfordringer knyttet til administrasjon og ledelse av idrett og friluftsliv.

Det tas forbehold om endringer i studieplanen.

Internasjonalisering

Det er lagt opp til at bachelorstudenter kan ta 5. semesteret ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Institutt for idrett og friluftsliv har flere avtaler om studentutveksling med utenlandske høgskoler og universiteter med tilsvarende kurs som de det er lagt opp til under 5. semesteret ved HIT. For studenter på idrett, administrasjon og ledelse har vi et pågående samarbeid med Loughborough University i England, som kan tilby lignende kurs i Sport management. Studenter oppfordres til å benytte seg av dette tilbudet.

Arbeids- og læringsformer

Studentenes tilegnelse av kunnskap og ferdigheter skjer på flere måter: Problemorientert læring, forelesninger, etterlesninger, praksis, prosjektarbeide, selvstudier og befaringer
Gjennom hele studieåret arbeider studentene med et fellesprosjekt hvor de selv velger emne. En egen studiereise av ca. en ukes varighet inngår i prosjektet. Her søker studentene å sammenlikne resultatene fra arbeidet med prosjektet med et annet land. Fellesprosjektet utrapporteres både skriftlig og gjennom et åpent seminar (Telemarkskonferansen).
Studiet legg vekt på arbeidsformer som stimulerer både til samarbeid, selvstendig arbeid og til å bruke situasjoner som oppstår eller skapes gjennom studiet som pedagogiske redskaper. Læresituasjonene er i stor grad rettet mot arbeid med prosjekter i team og selvstendige arbeidsformer. Studentene har derfor sitt eget studentkontor med alle de moderne hjelpemidlene de skal bruke i en framtidig arbeidssituasjon. Studiet gir således også arbeidsplasstrening.

Forholdet mellom teori/praksis

Som en del av studiet skal studentene gjennomføre en praksisperiode som skal gi mulighet til å anvende kunnskaper, ferdigheter, teorier, metoder og modeller tilegnet gjennom studiet. I tillegg skal studentene planlegge, lede og gjennomføre et idrettspolitisk seminar (Telemarkskonferansen) og en studietur der kunnskapene fra de teoretiske fagene skal anvendes i konkrete forhold.

Vurderingsformer

Vurderingen av studentene baseres på deltakelse i obligatorisk undervisning, godkjente mappeoppgaver og praksisrapporter, skriftlig og muntlig eksamen.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Hans K. Hognestad <hans.k.hognestadSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Helle Friis Knutzen - 02.01.2012