Innledning

Arbeid med ulike bildemedier vil forgå i et spenn mellom blyant- og kulltegninger på den ene siden og foto og digitale bilder på den andre. IKT inngår i utdanningen både som hjelpemiddel til informasjonsinnhenting og kommunikasjon, som et allsidig verktøy i ulike skapende prosesser, og som selvstendig uttrykksmiddel.

Studiet sikter hovedsakelig mot å kvalifisere studentene for undervisning innen formgivingsfagene VG1, Vg2 og VG3 i Studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående opplæringen, og likedan for VG1 i felles programfag for Design og håndverk. Studiet åpner også for undervisning i kunst og håndverk i grunnskolen, i folkehøgskole og kunstskoler og skal gi studenten en plattform for arbeid innen fagområdet og for arbeid med å forme videre utvikling i skolen.

Planen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Dette studieprogrammet gjelder både for studenter på bachelorstudiet Visuelle kustfag og design og på Faglærer i formgiving, kunst og håndverk.

Tegning og bildekommunikasjon forkortes i emneplanene til TBK.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving kunst og håndverk, eller som et 4. studieår i den samme utdanningen. Studiet inngår også som 3. år i bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Det kan også tas som et frittstående påbyggingsstudium. Opptakskrav er minimum 60 stp formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå. Realkompetanse kan i enkelte tilfeller vurderes. Det er ønskelig at studentene har erfaring med tegning og bildearbeid fra en grunnutdanning.

Mål for studieprogrammet

I studiet Tegning og bildekommunikasjon skal studentene utvide sine erfaringer innenfor fagområdet. Studentene skal øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets betydning der mennesket, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentenes ansvar for egen læring og et aktivt og inkluderende studiemiljø.

Kandidaten skal:

• arbeide med tegning, bildekommunikasjon og bildepedagogikk, praktisk og teoretisk
• styrke visuell-, estetisk- og kommunikativ kompetanse
• bruke bildeanalyse som middel i kunnskapstilegnelse og bildeprosesser
• utvikle egen uttrykksevne i bilder og bli trygg på egen bildekulturell bakgrunn
• arbeide med film og video innenfor de rammer som skolen gir
• utvide sin kunstorientering, spesielt på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med faglig forskning og utviklingsarbeid
• utfordres til ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• selvstendiggjøres i forhold til bruk av digitale bildeverktøy

Læringsutbytte

Etter endt studium, skal kandidaten ha

• arbeidet med tegning, bildekommunikasjon og bildepedagogikk, praktisk og teoretisk
• styrket visuell-, estetisk- og kommunikativ kompetanse
• brukt bildeanalyse som middel i kunnskapstilegnelse og bildeprosesser
• utviklet egen uttrykksevne i bilder og bli trygg på egen bildekulturell bakgrunn
• arbeidet med film og video innenfor skolens rammer gir
• utvidet sin kunstorientering på området samtidskunst
• tilegne seg kunnskaper om og få erfaring med faglig forskning og utviklingsarbeid
• tatt ansvar for egen læring og felles studiemiljø
• brukt digitale bildeverktøy på selvstendig og faglige måter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Tegning og bildekommunikasjon, fordypning Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 965FIVI TBK - Film og Video 10,00 O 10   965TF TBK - Tegning og Farge 15,00 O 15   965UPRA TBK - Undersøkende praksis 10,00 O   10 IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15 IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5   IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5 Sum: 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Tegning og eget bildearbeid er bærende i studiet.

Studiet er delt inn i 6 emner. Emnene skal evalueres og godkjennes før studenten får anledning til å gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet, bacheloroppgaven/avsluttende prosjekt. Emnene kan ikke tas som selvstendige emner utenfor studieprogrammet.

Emnene fordeler seg med 30 studiepoeng på høstsemesteret og 30 i vårsemesteret.

Faginnhold kan behandles på ulike måter i flere emner.

Fag- og yrkesdidaktikk inngår i studieprogrammet som del av alle emner.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsaklig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen Dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Studieutvalg

Studentene velger sitt eget studieutvalg for hele studieprogrammet. Utvalget består av 2 - 3 studenter som kan delta i planlegging og gjennomføring av undervisningen og fungere som et bindeledd mellom læreteam og studentene.

Internasjonalisering

Kandidaten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen, fortrinnsvis i andre studieår. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

Arbeids- og læringsformer

Studentens deltakelse og nærvær i undervisningen er grunnleggende i studiet. Dette betyr at hun må være aktiv i diskusjoner, presentasjoner og vurderingssituasjoner - og gjennom innsats i form av praktisk skapende arbeid. Likedan er deltakelse på faglige ekskursjoner og annen planlagt faglig virksomhet utenfor verksted/studiested og utenom vanlig skoletid obligatorisk.

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid, men gruppearbeid og samarbeid med medstudenter i både teoretiske og praktiske oppgaver er også viktig.

Gjennom veiledning i verkstedene blir teori og refleksjon knyttet til studentens eget skapende arbeid. Undervisningen foregår også som forelesninger, diskusjoner, demonstrasjoner, seminar, kollokvier, prosjektarbeid, visuelle presentasjoner og annen formidling.

Tegning og bildekommunikasjon utnytter skapende virksomhet på den ene siden og fagteori og fagdidaktikk på den andre. Arbeid i stadig oppfølgende prosesser skaper opplevelse av helhet og progresjon og er en vesentlig arbeidsform på vegen fra ide til ferdige produkter. Ulike prinsipper og arbeidsmåter kan være analytiske, intuitive, fysiske og dramatiske.

Innenfor hvert emne vurderes til enhver tid hva det vil være aktuelt å legge vekt på. Hvert emne har et avgrenset innhold, men fagstoff fra ett emne kan belyse områder under et annet. Sentrale problemstillinger kan behandles flere ganger gjennom et studieår med ulike innfallsvinkler.

Visuell presentasjon er en del av de faglige arbeidsprosessene og prosjektene. Presentasjoner og utstillinger kan også være både muntlige og audiovisuelle. Dokumentasjon av skapende prosesser og utviklingsarbeid skal vektlegges. I dette arbeidet kan skriftlige rapporter og bruk av foto og video inngå både som dokumentasjon og illustrasjon.. Håndskrift er beslektet med tegning, og er et vesentlig visuelt, personlig utformet kommunikasjonsmiddel. Skriftlige arbeider vil derfor i løpet av studieåret leveres både skrevet for hånd og digitalt.

Forholdet mellom teori/praksis

Ca 5 uker av studieåret er avsatt til Fag- eller yrkesdidaktisk praksis. 3 uker av disse er enten undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø, eller, for alle studenter som ikke er i et faglærerløp, en yrkesdidaktisk praksis i bedrift. Studenter som ikke følger et faglig-pedagogisk løp, kan søke om skolepraksis dersom de ønsker å prøve seg i skolen. Søknad sendes til studiekoordinator/ praksiskontor og vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Emnet Fag- og yrkesdidaktisk praksis skal være faglig relatert til studieprogrammet.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan for å få gjennomføre bacheloroppgaven/avsluttende prosjekt. Alle emnene må være gjennomført og bestått før vitnemål kan utstedes.

Emnet Fag - og yrkesdidaktisk praksis og Film og video blir vurdert med karakterene bestått/ ikke bestått.

I alle emnene gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter eller Bestått/Ikke bestått.

Emnene kan ha ulike former for eksamen, fra mappeinnleveringer til skriftlige prøver. (se emnebeskrivelsene)

Emnekarakterene samt tittel på bacheloroppgaven/avsluttende prosjekt påføres vitnemålet. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over beståtte emner.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

Studenter som tar studieprogrammet som et tredje år i faglærerutdanningen blir fortløpende skikkerhetsvurdert.

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.