441 Visuelle kunstfag og design, bachelor
Innledning
Studiet i visuelle kunstfag og design forbereder for arbeid i store og små bedrifter og i offentlig virksomhet som etterspør visuell kompetanse. Studiet kan også ses som grunnlag for videre utdanning mot egen utøvende kunstnerisk eller håndverksmessig virksomhet. Med mulighet for ulike typer fordypninger, gir studiet tilpasset kompetanse rettet mot formidling og informasjon der visuell kommunikasjon er en viktig del av arbeidet. Kjerneområder i studiet er kunstnerisk utfoldelse, kunstforståelse, visuell kommunikasjon, design og formgiving.
Målgruppe og opptakskrav
Generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.
Mål for studieprogrammet
Studiet sikter mot en grunnleggende kompetanse i visuell kommunikasjon innenfor ulike uttrykksmedier. Innsikt i estetisk teori, elementær forskningsteori og metode, og kunnskap om kulturelle uttrykksformer i samtiden danner kjernen i studiet. Studentenes egen skapende utøvelse står sentralt. Studiet fokuserer på evnen til både å oppfatte, utøve og formidle mening gjennom visuelle uttrykk.
Læringsutbytte
Kunnskap
- har allsidig estetisk vurderingsevne, kjenne grunnleggende trekk i kunst og formkultur og kunne sette dette i relasjon til eget skapende arbeid
- har kunnskap om læringsstrategier, arbeidsmetoder og læringsarenaer og samenhengen mellom mål, innhold og rammebetingelser
- har kunnskap om vurdering i kunst og kulturfagene
Ferdigheter
- kan utvikle evnen til problemløsning og visualisering av idéer i bilde- og designprosesser
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- beherske de læringsutbytter som utdanningens ulike emner beskriver
Generell kompetanse
- har kunnskaper, ferdigheter og handlingskompetanse i bruk og behandling av sentrale materialer, redskaper og teknikker
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern og ytringsfrihet)
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
|
Obligatoriske emner - første år:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Obligatoriske emner - andre år:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Tredje studieår kan du velge mellom følgende fordypningsstudier:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Emner som inngår i DIGITAL BILDESKAPING OG VISUELL KOMMUNIKASJON:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Emner som inngår i LEIRE - KUNST OG DESIGN 2:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Emner som inngår i TEGING OG BILDEKOMMUNIKASJON:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Emner som inngår i TEKSTIL - KUNST OG DESIGN:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Emner som inngår i TRE MED METALL - KUNST, HÅNDVERK OG DESIGN:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bachelorgrad i visuelle kunstfag og design kan som helhet gjennomføres ved Institutt for forming og formgiving. Ved valg av fordypningsstudium i andre og tredje studieår profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Avdelingen vil hvert år måtte ta stilling til hvilke fordypningsfag som kan tilbys. Ved flere interne søkere til et fordypningsfag enn det er plasser til vil karakterenene fra tidligere studier gi uttaket.
1. år (identisk med Tegning og bilde, årsstudium)
Studiet omfatter:
- tegning/maling
- fargebruk
- grafikk
- modellarbeid
- designmetodikk
- digital bildebehandling
- kunst og formkultur
- utstilling, formidling og dokumentasjon
Emner:
- Billedkunst, 20 stp.
- Grafisk design, 10 stp
- Produktdesign, 10 stp
- Kunst og formkultur, 10 stp
- Selvstendig prosjekt 1, 10 stp (2,5 stp vitenskapsteori)
For detaliert informasjon, se emnet 60 FORMD Form og design i tabellen under obligatoriske emner.
2. år
- Produktdesign,10 stp.
- KunstLab, 10stp
- Grafisk design, 10 stp
- Selvstendig prosjekt 2, 10 stp
- Studentbedrift 20 stp.
For detaliert informasjon, se emnet 60VISKF2 Visuelle kunstfag og design 2 i tabellen under obligatoriske emner.
3. år
Velg mellom følgende 60 stp fordypningsenheter:
- Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon
- Leire - kunst og design 2
- Tegning og bildekommunikasjon
- Tekstil - kunst og design
- Tre med metall - kunst, håndverk og design
Det inngår 5 stp. vitenskapsteori, FoU i enhetene. Du kan også velge relevante fag ved andre avdelinger ved HiT, eller ved andre høgskoler og universiteter. HiT skal godkjenne fagvalget for å skrive ut bachelorvitnemål.
For detaliert informasjon, se ulike valgemner for fordypningsenhetene i tabellen under valgemner 3. studieår.
Internasjonalisering
Studenten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses i andre og tredje studieår i utdanningen. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no
Arbeids- og læringsformer
Teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Det tilbys varierende undervisningsformer; seminar, kollokvier, demonstrasjoner, visuelle presentasjoner og prosjektarbeid. Bruk av utstillinger og andre kulturtilbud på skolen og i lokalmiljøet inngår i studiet. Studentbedrift er et viktig tema i det andre året. Kontakt med aktuelle bedrifter og verksteder knyttes til oppgaveløsning og praksisperioder.
Krav til oppmøte i utdanningen:
Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.
Krav til progresjon i utdanningen:
Alle eksamener på hvert trinn må være bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen.
Studentmedvirkning/studieutvalg
Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representanter til emneutvalg i kunst og formkultur (1. studieår) og fellesforelesninger (3. studieår).
Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.
Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.
Forholdet mellom teori/praksis
Praksis i 2. studieår er knyttet til studentbedrift.
5 uker i tredje studieår er satt av til emnet yrkesdidaktisk praksis. 3 uker av disse er knyttet til bedrift. I tredje studieår er det lagt opp til bedriftspraksis. Det forutsettes at emnevalget for dette studieåret gjenspeiler seg i valg av praksissted. Studiekoordinator skriver kontrakt med den valgte bedriften. Det er mulig å velge prosjektpraksis med veiledning og verksted på skolen. Studenten må da gjøre en avtale med oppdragsgiver/bedrift/idrettslag/ideell organisasjon om et oppdrag som veileder godkjenner.
Vurderingsformer
Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til innsikt i egne forutsetninger for videre studier og framtidig arbeid.
Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat, evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.
Vurderingsformer og eksamen beskrives under hvert enkelt emne.
Skikkethet
Studiet har ikke krav til skikkethetsvurdering
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jadwiga B.Podowska <Jadwiga.B.PodowskaSPAMFILTER@hit.no>,Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Jostein Sandven - 28.02.2014