Innledning

Grunnskolelærerutdanningen 5-10 er rettet inn mot elever på mellom- og ungdomstrinnet. Utdanningen passer for deg som liker å arbeide med ungdom og ønsker faglig fordypning i sentrale undervisningsfag.

På campus Porsgrunn kan du første studieår velge fordypning enten i norsk eller naturfag.

En profesjonsutdanning kjennetegnes ved at det i tillegg til teoretisk kunnskap også stilles krav til praktiske ferdigheter. Både teori, praksisopplæring og fagdidaktikk er i hvert emnefag rettet inn mot de utfordringer som kjennetegner de ulike trinnene fra 5. til 10. trinn i grunnskolen. I løpet av de fire studieårene vil du få til sammen 100 dagers praksis med veiledning.

Studiets innhold og oppbygging er fastsatt i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. trinn. Studiet består av obligatoriske og valgfrie emner.

Politiattest skal framlegges ved studiestart. Taushetserklæringsskjema og egenerklæringsskjema for tuberkulose leveres ekspedisjonen på Høgskolen så raskt som mulig etter studiestart.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk

Mål for studieprogrammet

Etter fullført utdanning vil studenten ha undervisningskompetanse for arbeid i grunnskolen 5. til 10. trinn.

Det er også mange med lærerkompetanse som arbeider i yrker med informasjons- og opplæringsvirksomhet. Etter 3.studieår kan du søke opptak til ulike masterstudier avhengig av fagvalg, f.eks: formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, natur-, helse- og miljøvern - spesielt tilrettelagt for lærere.

Læringsutbytte

Kandidater som har fullført grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytte særskilt for studenter på 5.–10. trinn:

Kandidaten:

• har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag
• har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.–10. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Felles læringsutbytte for kandidater i begge grunnskolelærerutdanningene:

Kunnskap

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

Ferdigheter:

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse:

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidas skole

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. har et omfang på 240 stp. Utdanning skal normalt omfatte tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng. Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 60 stp.er obligatorisk fag og er fordelt med 15 stp over fire år, for heltidsstudenter er det mulig å ta 30 stp. i 3. studieår, der 15 stp. er en bacheloppgave i vårsemesteret. De ulike PEL-emnene bygger på hverandre og hvert emne må være bestått før en kan gå videre til neste emne. Studiemodell 5.-10 trinn 1. år Norsk eller naturfag 45 stp Pedagogikk og elevkunnskap, 15 stp   Praksis 6 uker 2. år Norsk eller naturfag 15 stp Pedagogikk og elevkunnskap, 15 stp Valgfag, 30 stp Praksis 6 uker 3. år Valgfag, 30 stp Pedagogikk og elevkunnskap, 30 stp   Praksis 6 uker 4. år Mulighet for overgang til Master Valgfag, 30 stp Valgfag, 30 stp Praksis 2 uker Følgende fag er obligatoriske: Norsk eller naturfag 60 stp, pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 60 stp. I andrestudieår velger du et valgfag på 30 stp som du forsetter med i tredjestudieår, slik at du da vil ha to undervisningsfag - hver på 60 stp. I fjerdestudieår kan du velge et undervisningsfag på 60 stp eller to undervisningsfag på 30 stp eller et undervisningsfag på 30 stp og et skolerelevant fag (IKT for lærere eller spesialpedagogikk) på 30 stp. Studenter i Porsgrunn, må regne med å reise til studiested Notodden, for å kunne ta valgfag innen praktisk-estetiske fag. Fra 3, studieår kan aktuelle valgfag kan være: Engelsk 501 til 504, Matematikk 501 til 504 eller Samfunnsfag 501 til 504, Kunst og håndverk 501 til 504. I 4. studieår er det mulig å velge skolerelevant fag: IKT for lærere, 301,302 og spesialpedagogikk. Hvilke valgfag som blir tilbudt vil variere de ulike studieårene. Fag som kan velges offentliggjøres i slutten av høstsemesteret året før. Publiserte emneplaner for valgfag er gjeldende for inneværende år og veiledende for valgfag som ligger frem i tid. Gjeldende emneplaner for valgfaget vil finnes i sist reviderte studie- og emneplan (dvs. studieplan med oppstart det aktuelle året man tar valgfaget).

Obligatoriske emner og valgemner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) PEL 501 Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15,00 O 7,5 7,5             PEL 502 Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15,00 O     7,5 7,5         PEL 503 Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet 15,00 O         15       PEL 504 Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave 15,00 O           15     NAT 501 Naturfag 1 - Naturstudier, økologi, zoologi og kjemi 15,00 V 15               NAT 502 Naturfag 1 - Botanikk, fysikk, verdensrom 15,00 V   15             NAT 503 Naturfag 2 - Humanbiologi, kjemi, miljø og geofag 15,00 V 7,5 7,5             NOR 501 Norsk 1 - Den andre lese- og skriveutviklinga 15,00 V 15               NOR 502 Norsk 1 - Litteraturdidaktikk og retorikk 15,00 V 7,5 7,5             NOR 503 Norsk 2 - Språk og litteratur i eit historisk perspektiv 15,00 V   15             NAT 504 Naturfag 2 - Miljøforvaltning, cellebiologi, plantefysiologi, genetikk og fysikk 15,00 V     7,5 7,5         NOR 504 Norsk 2 - Språkleg eller litterær fordjuping 15,00 V     7,5 7,5         ENG 501 Engelsk 1, emne 1: Engelsk språk og kommunikasjon 15,00 V                 ENG 502 Engelsk 1, emne 2: Engelsk språk, tekst og kultur 1 15,00 V                 ENG 503 Engelsk 2, emne 1: Engelsk språk for lærere 15,00 V                 ENG 504 Engelsk 2, emne 2: Engelsk språk, tekst og kultur 2 15,00 V                 MAT 501 Matematikk 501, Tall, tallregning, algebra og geometri 15,00 V                 MAT 502 Matematikk 502, Måling, funksjoner, statistikk og sannsynlighet 15,00 V                 MAT 503 Matematikk 503, funksjonslære 15,00 V                 MAT 504 Matematikk 504, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 V                 K&H 501 Kunst og håndverk 1 Bilde, grafisk design og visuell kommunikasjon, trinn 5-10 15,00 V                 K&H 502 Kunst og håndverk 1 - Design, arkitektur, skulptur, miljø og entreprenørskap, trinn 5-10 15,00 V                 K&H 503 Kunst og håndverk 2 - Bilde, grafisk design og visuell kommunikasjon, trinn 5-10 15,00 V                 K&H 504 Kunst og håndverk 2 - Håndverk, design, skulptur,arkitektur og entreprenørskap, trinn 5-10 15,00 V                 SAM 501 Samfunnsfag 1 - Norske samfunnsforhold, trinn 5-10 15,00 V                 SAM 502 Samfunnsfag 1 - Konflikt, demokrati og det flerkulturelle, trinn 5-10 15,00 V                 SAM 503 Samfunnsfag 2 med vekt på Norge og Europa, trinn 5-10 15,00 V                 SAM 504 Samfunnsfag 2 - Globale utfordringer, trinn 5-10 15,00 V                 KRØ 501 Kroppsøving 1 15,00 V                 KRØ 502 Kroppsøving 1 15,00 V                 KRØ 503 Kroppsøving 2 15,00 V                 KRØ 504 Kroppsøving 2 15,00 V                 Sum: 30 30 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Internasjonalisering

Internasjonalt semester er lagt til 6.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Se høgskolens hjemmesider, www.hit.no Kandidaten kan få stipend fra 1 måned til ett år. For å kunne reise ut må kandidaten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom studieprogrammet skal studenten tilegne seg både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kreves for utøve kunsten å legge til rette for og lede elevenes læring. Læreres undervisningskunnskap er et sammensatt kunnskapsfelt som omfatter faglig kunnskap, pedagogisk kunnskap og fagdidatisk kunnskap.
For å sikre at studenten både får kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å sikre en god profesjonell utvikling, er både en teoretisk- og praksisopplæring en integrert del av arbeids- og læringsformene i studieprogrammet. All undervisning skal gi faglige og didaktiske kunnskaper. Læringsformene skifter mellom forelesning, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i Fronter og arbeid i praksisskolene.

Arbeidskrav
Det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs og praksis. Dette blir beskrevet i emneomtaler og/eller i semesterplanene.
I forbindelse med vurdering og eksamen vil emneplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført, bestått og godkjent arbeid.
Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten kan gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Studentmedvirkning
Studentene skal gjennom klassemøter, fagutvalg og i studentorganer bidra til å fornye, endre og forbedre studiet og sin egen studiesituasjon. Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Tema for praksisopplæringen tilsvarer hovedtemaer for hvert studieår i pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

Studieår	Tema for praksisopplæringen
1. studieår	Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer.
2. studieår	Eleven og elevmangfoldet
3.& 4. studieår	Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen.

Alle grunnskolelærerstudenter skal ha 100 dagers veiledet praksis i grunnskolen. Minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Studentene må ha gjennomført og bestått praksis for å kunne få godkjent lærerutdanningen.

Praksisopplæringa skal gradvis gi innføring i ulike sider ved læreryrket og gir grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.
Praksisopplæringen skjer under veieledning av praksislærere ved praksisskolene.

Vurderingsformer

Vurdering i GLU 5-10 skjer både i praksisskolene og gjennom teoretisk og praktisk faglig arbeid. Faglig arbeid har varierte dokumentasjonsformer som: digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig fremføring, dramatisering, demonstrasjon, utstilling eller praksisvurdering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere kunnskap. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at kandidaten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

I sluttvurderingen gis det graderte karakterer. Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A	fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	god	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Skikkethet

Departementet har med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4 – 10 sjette ledd, fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.) Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jfr. skikketshetsforskrift for høyere utdanning.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.