543 Tekstil 1

Innledning

Tekstil 1 tilrettelegger for utvikling av grunnleggende tekstilfaglig kunnskap gjennom eget skapende arbeid. Studiet består av emneområdene trådteknikker, søm og design, redesign, samt tekstile kunstuttryk.

Målgruppe og opptakskrav

Tekstil 1 kan inngå som del i en fri bachelorudtannelse og bygger på generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For hvem:

  • Både som årsstudie og som emner (á 15 studiepoeng) vil studiet tilby målrettet videreutdannelses for lærere i kunst og håndverk i grunnskolen
  • Studiet er også for studenter som ønsker å undervise på folkehøgskoler, kulturskoler eller lignende
  • For studenter som ønsker å bygge opp en flerfaglig BA grad
  • For studenter som satser på en tekstil kunst- og designutdanning

Mål for studieprogrammet

Gjennom eget skapende arbeid i tekstile formgivingsmaterialer skal kandidaten utvikle grunnleggende tekstilfaglige kunnskaper innenfor studieprogrammets emner: Trådteknik, Søm og design, Redesign, samt Tekstile kunstuttrykk. I studiet utvikler den studerende en bevissthet om muligheter og verdier knyttet til tekstilfaglig virksomhet sett i forhold til menneske, læring, kultur og miljø.

Læringsutbytte

Kunnskap

kandidaten

  • Har grunnleggende kunnskap om tekstile materialers egenskaper, fremstillingsformer og anvendelser
  • Har kunnskap om skapende arbeid med tekstile materialer
  • Har tilegnet seg gjennom skapende estetiske prosesser (idéutvikling, utforsking, kreativitet, innovasjon og produksjon)

Ferdighet

  • Har grunnleggende tekniske, håndtverksmessige ferdigheter i utvalgte teknikker og materialer
  • Har produktutviklende og utforskende ferdigheter gjennom erfaring med egne skapende processer.

Generell kompetanse

  • Har grunnleggende kunnskap om estetisk kvalitet og estetiske virkemidler
  • Kan gjennomføre en skapende prosess fra idé til ferdig produkt
  • Kan se egne tekstile uttrykk i en kulturhistorisk sammenheng
  • Har utviklet kunnskap om læring: å lære selv, å lære sammen, å lære andre å lære
  • Har kunnskap om varierende dokumentasjons- og formidlingsformer

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning



Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TRÅD 101 Trådteknikker 15,00 O 15          
DESIGN 101 Design og søm av klær 15,00 O 15          
REDES 101 Redesign 15,00 O   15        
KUNSTU 101 Kunstuttrykk 15,00 O   15        
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er sammensatt av 4 forskjellige emner (á 15 studiepoeng)

  • Trådteknikker
  • Design og søm av klær
  • Redesign
  • Kunstuttrykk

Emnene dekker et bredt område innen arbeid med tekstile materialer. Hvert enkelt emne kan tas som selvstendig emne, men utgjør samlet et årsstudium. Undervisningen bygger på prinsippet om teori integrert praksis. Kandidatens eget skapende estetiske arbeid med tekstile formgivingsmaterialer er sentrum for studiet. Med utgangspunkt i det skapende arbeid trekkes tråder inn i undervisningen og i det skapende arbeidet fra følgende struktur:

- Praktisk skapende arbeid

  • Materialer
  • Håndverk og teknikk
  • Produktutvikling

- Estetikk, kultur og historie

  • Estetikk
  • Kulturhistorisk perspektiv, tradisjon og samtid
  • Bærekraft. Samfunn og miljø

- Utforskning og læring

  • Produkt- og kunnskapsutvikling
  • Læring om læring
  • Fagdidaktikk (avhengig av studieretning)
  • Egen utvikling (avhengig av studieretning)

- Formidling

  • Dokumentasjon
  • Presentasjon
  • Refleksjon

Internasjonalisering

Studiet er åpent for internasjonale studenter. Studiet er tilrettelagt for videreutdanning innen enkeltemner (á 15 studiepoint).

Arbeids- og læringsformer

Studentene arbeider hovedsaklig selvstendig og under veiledning av lærer i verkstedene. Gjennom veiledning i verksted blir teori og refleksjon knyttet til studentens eget skapende arbeid. Studieåret har et omfang på 1600 arbeidstimer hvor ca. 300 timer til forelesninger, veiledninger og seminarer (Nærmere presisering i emne og semesterplaner).Teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Studiet har vekt på eget skapende arbeid med tre og metall. Det tilbys varierende undervisningsformer som:

  • demonstrasjoner
  • praktiske øvelser
  • ferdighetstrening
  • forelesninger
  • gruppearbeid
  • dialog med lærere og medstudenter er sentrale i studiet
  • dokumentasjons- og formidlingsformer. Dette kan være i form av muntlige presentasjoner, utstillinger, posters og rapporter.

Studiet bygger på prinsippet om teoriintegrert praksis. Det legges vekt på faglig refleksjon i samspill med visuelt og konkret materiale fra prosessene.

Krav til oppmøte i utdanningen:

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Studentmedvirkning/studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

Det er ikke skolepraksis i dette studieåret.

Vurderingsformer

Fortløpende uformell veiledning og vurdering skal både være en del av læringsprosessen og et middel for den enkelte student til å skaffe seg økt innsikt i egne faglige forutsetninger for videre studier og fremtidig yrkesprofesjon. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle emnene skal leveres inn som mappebesvarelser og vurderes med karakterer. Forelesningsrekker, seminarer, innføringer og vurderinger betraktes innenfor regelen om 80 % oppmøteplikt.

Eksamen

Hvert emne blir vurdert for seg ut fra mappeinnlevering med utstilling av produkter og refleksjonsnotat.

Det gis karakterer på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter.

Karakterene på hver av de 4 emnene blir ført på vitnemålet.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

Det er ikke krav til skikkethetsvurdering i dette studieemnet


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Jostein Sandven <Jostein.SandvenSPAMFILTER@hit.no>,Astrid Hus <Astrid.HusSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 29.04.2015